Presenterte sine masteroppgaver for Innovasjon Norge

Av Kateryna Krutskykh

I mai presenterte studenter fra masterprogrammet entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen sine masteroppgaver for Innovasjon Norge og deres styringsgruppe for Kompetansenettverket for lokalmat i østlandsregionen.

Oppgavene inngår i et forskningsprosjekt i regi av Nofima, ledet av Stine Alm Hersleth i samarbeid med Elin Kubberød ved Handelshøyskolen.

Astri Mienna og Olav Drangsland har i sin masteroppgave studert hvordan lokalmatgründere innenfor kjøttbransjen på Østlandet tilegner seg nødvendig kunnskap for å sikre utvikling av sine bedrifter. De har gjennomført en case-studie av Kompetansenettverket for lokalmat i regi av Nofima, og intervjuet 12 nettverksbedrifter og 3 nettverksfasilitatorer. Funnene fra studien viser at det eksisterer en tydelig delingskultur mellom de ulike produsentene. Dette indikerer et gjensidig praksisfelleskap hvor produsentene deler et felles mål om å styrke lokalmatbransjens omdømme og konkurranseevne.

Kompetansenettverket gir tilgang på ressurser og nødvendig kunnskap som gründerne trenger for å utvikle bedriften. Gjennom kunnskapsdeling i kompetansenettverket lærer de å unngå å gjøre unødvendige og kostbare feil, og hvordan de kan utvikle et konkurransefortrinn gjennom unike produkter. Kompetansenettverket gir videre gründere muligheten til å legitimere sin virksomhet, utvide sitt personlige nettverk og øke tilgangen på ressurser og finansieringsmuligheter.

Henriette Olavsrud og Tonje Margarita Strømmen har i sin masteroppgave studert hvordan gründere i lokalmatbransjen bygger et marked for sine produkter. De har gjennomført en flercasestudie av 11 småskala matgründere innenfor ulike bransjer. Studien viser at samtlige matgründere benytter sine tilgjengelige ressurser kreativt for å skape seg en markedsplass, og at denne praksisen i stor grad formes av deres underliggende motivasjon for å drive med tilleggsnæring.

Typiske markedsføringspraksiser som kjennetegner lokalmatbransjen er relasjonsbygging, vareprat og historiefortelling. På denne måten skaper de en unik form for legitimitet og troverdighet, noe som differensierer dem fra større virksomheter. Gjennom historiefortelling benytter de gården, seg selv og råvarenes opprinnelse som verktøy for å få kunden til å knytte sterke bånd til sine produkter. Denne markedsføringspraksisen bidrar til at matgründere utvikler en unik identitet, som gjenspeiler forbrukernes økte fokus på råvarenes sporbarhet og kvalitet.

Norge har siden begynnelsen av år 2000 hatt en politisk vilje til å satse på tilleggsnæring i landbruket, og deriblant lokalmatproduksjon. Som funnene i disse studiene viser, tenker lokalmatprodusenter gjerne mer utradisjonelt enn de store bedriftene, og sånn sett fungerer de som pionerer for nye og spennende produkter med lokalt særpreg. Det er derfor viktig for Norge som har en gryende lokalmatnæring, å få frem nyansert forskning på hvordan lokalmatgründere arbeider med markedsutvikling i et modent og konkurransepreget matmarked, og hvordan de drar nytte av kompetansenettverk og hverandre for å styrke sin konkurranseevne som liten bedrift med få ressurser. Oppgavene ble mottatt med stor interesse fra Innovasjon Norge og bringer frem viktig kunnskap som virkemiddelapparatet trenger for å målrette sine virkemidler og styrke denne næringen.

Vil du vite mer om denne forskningen, ta kontakt med Stine Alm Hersleth, stine.alm.hersleth@nofima.no

Publisert - Oppdatert

Del på