Mennesker som lever i fattigdom, er ofte tvunget til å utnytte ressursene maksimalt for å overleve. Dette kan igjen føre til en miljøutmatting som forverrer situasjonen ytterligere. Muuz Hadush Gebremichael viser i sin avhandling hvordan en mer intensiv landbruksproduksjon kan gjøre det mulig for dem å skape en vei ut av fattigdommen og samtidig gi en bedre miljøbevarelse.
Gebremichael har i sin avhandling analysert storfelandbruk i det nordlige Etiopia. Etiopia er et tett befolket land med omtrent 108 millioner mennesker og landet har fortsatt en høy befolkningsvekst. Stadig flere mennesker trenger stadig mer mat og nye areal blir tatt i bruk til jordbruk og til beite for husdyr. Intensivering av husdyrholdet og en omforming av landbruket fra dagens lavproduktive livbergingslandbruk til en høyproduktiv sektor er derfor viktig, både for økt kvalitet i landbruksproduksjonen, økt ressursutnytting og mindre ressursdegradering.
Tradisjonelt sett har storfe i Etiopia gått fritt, noe som har ført til overbeiting og for mange husdyr. Gebremichaels studier viser at inngjerding av husdyr og fôring har ført til økt kontroll, mindre overbeiting og bedre fôrutnytting. innføring av bedre melkekuraser og bedre fôrkvalitet har ført til en bedre utnyttelse av ressursene. En slik intensivering av husdyrholdet fører til økt produktivitet, økt kvalitet, bedre landskapspleie, mindre overbeiting og dyrene holdes unna utmark.
Redusert jordforringelse, forbedret jordbruksproduktivitet for småbønder, og beskyttelse eller gjenopprettelse av økosystemfunksjoner og mangfold i landbrukslandskap er viktige gevinster ved intensivering av husdyrholdet.