Anders Dugstad skrev masteroppgave med tittelen "Norwegian households' willingness to pay to preserve a global public good: the Amazon Rainforest". Det ga han prisen for beste masteroppgave ved Handelshøyskolen i 2018.
Handelshøyskolens pris for beste masteroppgave i 2018 tildeles Anders Dugstad, masterkandidat i samfunnsøkonomi, for oppgaven "Norwegian households' willingness to pay to preserve a global public good: the Amazon Rainforest".
Det er veilederne ved Handelshøyskolen som nominerer kandidater til prisen for beste masteroppgave ved Handelshøyskolen.
Som årets masteroppgave ved Handelshøyskolen blir Anders sin oppgave også nominert til prisen for beste masteroppgave ved NMBU.
Om masteroppgaven
Masteroppgaven tar for seg et meget aktuelt tema – Hva er verdenssamfunnet villig til å betale for å unngå ytterligere avskoging og utryddelse av arter i verdens største regnskog, Amazonas, og hvordan kan en finne pålitelige anslag for dette på en billig og rask måte?
Regnskoger utgjør kun 6 % av verdens landareal, men halvparten av verdens plante – og dyrearter finnes her. Amazonas-regnskogen utgjør hele 40 % av verdens regnskogområder og er det økosystemet på jorden med flest arter. Dette biologiske mangfoldet trues imidlertid av blant annet kvegdrift og plantasjer, og om intet gjøres vil 24 % av dyre – og planteartene kunne være utryddet i år 2050. 25 % av landarealet i Amazonas, dvs. 3-4 ganger så stort areal som Norge, vil da være omdannet til tørre savannelignende områder.
Dugstad sammenligninger anslag fra norske verdsettingseksperter i en internasjonal Delphi Betinget Verdsettingsstudie, om hva husholdninger i Norge i gjennomsnitt vil være villige til å betale for å få en verneplan som unngår dette tapet av regnskog med verdioverføring fra en betalingsvillighetsstudie i USA og Kanada til Norge, og ved å gjennomføre en landsomfattende internettpanel-undersøkelse av norske husholdningers betalingsvillighet.
Dugstad har på en forbilledlig måte satt opp dette problemet teoretisk med klare forskningsspørsmål og testbare hypoteser, utformet og gjennomført internettundersøkelsen i tråd med den nylige «Best practise guidance» for Betinget Verdsettingsstudier/Betalingsvillighetsstudier, og gjennomført omfattende økonometriske analyser og avanserte statistiske tester for å undersøke hvor pålitelige anslag fra verdsettingseksperter er til å anslå verdien av globale fellesgoder som Amazonas-regnskogen. Norske husholdninger var i gjennomsnitt villige til å betale rundt en tusenlapp i året i en årlig skatt til staten, øremerket til formålet, for å unngå ytterligere avskoging og artstap i Amazonas, dvs. ca. 2,2 millarder i året for alle Norges husholdninger. Dette viser også tydelig at Norges milliardbevilgninger til Brasil for å stoppe avskogingen i Amazonas har støtte i befolkingen.
Resultatene viser at verdsettingseksperter, basert på sine erfaringer fra tidligere verdsettingsstudier av lignende miljøgoder og økosystemtjenester, er i stand til å forutsi utfallet av Betinget Verdsettingsstudier. Dette viser at istedenfor kostbare og tidkrevende verdsettingsstudier av et representativt utvalg av verdens befolkning, kan Delphi-studier av verdsettingseksperter brukes til å anslå hva verdenssamfunnet bør gå inn med av ressurser for å hindre ytterligere avskoging og artstap i Amazonas.