Beste masteroppgave ved Handelshøyskolen 2017

Av Kateryna Krutskykh

Ruslana Datsenko skrev masteroppgave med tittelen "Policy shifts and stock market: Lessons from the US and China". Det ga henne prisen for beste masteroppgave ved Handelshøyskolen i 2017.

Handelshøyskolens pris for beste masteroppgave i 2017 tildeles Ruslana Datsenko, masterkandidat i samfunnsøkonomi, for oppgaven "Policy shifts and stock market: Lessons from the US and China".

Det er veilederne ved Handelshøyskolen som nominerer kandidater til prisen for beste masteroppgave ved Handelshøyskolen.

Som årets masteroppgave ved Handelshøyskolen blir Ruslanas oppgave også nominert til prisen for beste masteroppgave ved NMBU.


Om masteroppgaven

Hvordan påvirkes aksjemarkedenes verdsetting av energiselskaper av politiske kunngjøringer og begivenheter? Dette spørsmålet undersøkes av Ruslana Datsenko i hennes masteroppgave "Policy shifts and stock market: Lessons from the US and China". Politiske signaler om satsing på fornybar energi gir høyere aksjekurser og forventninger om økt lønnsomhet i fornybar sektoren, men de svekker ikke markedets tro på «fossile» selskapers lønnsomhet i fremtiden.

Oppgaven bruker aksjekurser på amerikanske og kinesiske energiselselskaper notert på New York Stock Exchange, og ved hjelp av avanserte statistiske metoder testes ulike modeller og hypoteser.

Tre store politiske begivenheter de siste årene blir analysert: de to siste presidentvalgene i USA (2012 og 2016) og undertegningen av klimaavtalen i Paris (2015).
Gjenvalget av Obama, som var forventet, skapte et fall i kursen på amerikanske selskaper innen fossil energi. Valget av Trump i 2016 var overraskende på de fleste, og gav en nedgang i aksjekursen for selskaper innen fornybar energi i USA.

Paris-avtalen var forventet, man gav likevel en signifikant nedgang i aksjekursen for fossile selskaper i USA, mens kinesiske selskaper innen fornybar energi opplevde en positiv effekt.

Videre studerer oppgaven effekten av i alt 46 kunngjøringer av politikkendringer for fornybar energi i USA og Kina, hvor de fleste signaliserer en sterkere satsing på sektoren. Resultatene viser at slike nyheter har en positiv effekt på verdsetting av fornybar-selskaper, mens det ikke har noen signifikant effekt på «fossile» selskaper. Dette tyder på at nye politiske signaler blir sett på som troverdige og gir forventninger om økt fremtidig lønnsomhet i fornybar sektoren. Men mens fornybar-politikken synes å stimulere investeringer i denne sektoren, tyder resultatene på at markedet ikke mener at de politiske signalene er sterke nok til å svekke troen på «fossile» selskapers lønnsomhet i fremtiden. Fornybar-industrien oppfattes (ennå) ikke som en sterk konkurrent.

Resultatene viser videre at kinesiske fornybar-firmaer i sterkere grad enn amerikanske påvirkes at politikk-kunngjøringer. Det er to mulige forklaringer på dette: For det første er det amerikanske politiske systemet mer åpent, og dermed er kunngjøringer om endret politikk i større grad forventet av markedet. For det andre kan de amerikanske kunngjøringene være mindre relevante enn de kinesiske, ettersom føderale kunngjøringer ofte må følges opp på delstatsnivå.

Veiledere for masteroppgaven har vært Arild Angelsen og Tom Erik Sønsteng Henriksen. Ruslana Datsenko begynner fra høsten 2018 som PhD-stipendiat ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo. 

Publisert - Oppdatert

Del på