Søkte NFR-støtte

Av Kateryna Krutskykh

Tre av Handelshøyskolens forskere har søkt NFR-støtte i år.

Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, har søkt til FRIPRO Toppforsk som ble lyst ut av Norges Forskningsråd (NFR) for fjerde gang i år. FRIPRO Toppforsk er rettet mot forskingsmiljøer som har potensial til å bli blant de internasjonalt ledende. FRIPRO Toppforsk skal bidra til at gode forskere og sterke forskingsmiljøer kan utvikle seg til å bli blant de internasjonalt ledende innenfor sine fagfelt. Prosjektet får 15–25 millioner i støtte over fire til fem år.

1. Prosjekt "Green and Radical Energy Transition (GRET)" av Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen.
I prosjektet Green and Radical Energy Transition (GRET) ønsker vi å undersøke hvordan "klimapolitikkens jernlov" kan brytes. Denne loven sier at dersom det er en motsetning mellom klimamål og (kortsiktige) økonomiske mål, så taper alltid klimaet. Våre partnere i prosjektet er Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved NMBU, Cicero, SSB og flere dyktige utenlandske forskere fra anerkjente miljøer som London School of Economics, University of California og Resources for the future.

Prosjektets hovedmål er å identifisere hvordan vi kan nå fram til et såkalt lavkarbonsamfunn på en måte som både er politisk akseptabel og samtidig økonomisk fornuftig. Vi vil undersøke hva slags politikk som skal til for å gjøre grønn teknologi rimelig og tilgjengelig. Er det f.eks. nok med generelle virkemidler, eller bør staten forsøke å plukke vinnere? Videre vil vi studere sosiale smitteeffekter (diffusjon) blant konsumenter og andre energibrukere. Hvorfor tar noen ting av (f.eks. el-biler), mens andre ikke gjør det? Ambisiøs klimapolitikk kan være politisk vanskelig å innføre. Hvordan kan politikken gjøres mer akseptabel for velgere og politikere, uten at den blir for lite ambisiøs eller for kostbar? Og hva med spredning av politikk mellom land – er det f.eks. slik at norsk elbilpolitikk påvirker andre lands politikk? Sist men ikke minst vil vi bruke ulike modeller til å studere hvordan energimarkeder og økonomien som helhet påvirkes av disse prosessene og politikkvalgene, og komme med politikkanbefalinger til hvordan «klimapolitikkens jernlov» kan brytes.

Elena Rocca, postdoktor ved Handelshøyskolen, har sendt søknad til FRIPRO programmet som ble lyst ut av NFR. FRIPRO er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet for bevilgning. FRIPRO støtter den frie forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn.

2. Prosjekt "Assessing Risk Assessment: Science, Philosophy and Politics (RiskAssessed)" av Elena Rocca, postdoktor ved Handelshøyskolen.
Prosjektet "Assessing Risk Assessment: Science, Philosophy and Politics (RiskAssessed)" er et samarbeid mellom eksperter innen årsaksteori, vitenskapelig risikovurdering og politisk naturressursstyring, med sikte på en systematisk fornyelse av grunnlaget for miliørisikovurdering. Å bevise om ny teknologi er trygg for menneskers helse og miljø har vært en utfordring siden 80 tallet. Ideelt sett, jo mer vi vet om potensielle skader og fordeler av våre handlinger, jo bedre kan vi ta beslutninger og opprettholde en bærekraftig offentlig politikk. Det finnes globalt enighet om at når det fattes beslutninger som kan påvirke hele samfunn og økosystemer, bør risikovurderinger informeres av de beste tilgjengelige bevisene I praksis er dette ikke en enkel prosess. RiskAssessed innser at når politiske beslutningstakere forsøker å evaluere potensielle virkninger av forurensning på menneskers helse og miljø, står de ofte overfor motstridende resultater, motstridende vitenskapelige tilnærminger, motstridende sosioøkonomiske interesser og motstridende prediksjoner.

For å løse dette problemet er RiskAssessed delt inn i to faser. Fase 1 er analysen av de faktorene som påvirker vitenskapelig risikovurdering, ved hjelp av to empiriske casestudier. Målet er å etablere en gjensidig informert forståelse av kompleksiteten og kontroversene involvert i miljørisikovurdering , herunder metodologiske, filosofiske og politiske aspekter.

Fase 2 er konstruksjonen av en forbedret "disposisjonell" tilnærming for å vurdere potensielle skader av miljøforurensning i komplekse sosioøkonomiske systemer. Til slutt, for å teste den nye tilnærmingen, vil det bli valgt et kontroversielt norsk case som innebærer motstridende risikovurdering fra lignende bevis. Målet med denne fasen er å integrere perspektiver for vitenskap, filosofi og politikk for miljørisikovurdering.

Stein T. Holden, professor ved Handelshøyskolen, har sendt søknad til NORGLOBAL2 programmet i NFR. NORGLOBAL-2 er et program som vil stimulere innovativ forskning av høy kvalitet og relevans som støtter prosessen med å nå FNs Bærekraftsmål (SDGs). Målet er å utvikle forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet om fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling.

3. Prosjekt "Youth Groups for Development: Lessons from the Ethiopian Model" av Stein T. Holden, professor ved Handelshøyskolen.
Prosjektsøknad med tittel "Youth Groups for Development: Lessons from the Ethiopian Model" ble i mai 2017 sendt til NORGLOBAL2 programmet i Norges Forskningsråd. Forskningsprosjektet fokuserer på å sysselsetting av landløse ungdommer i ett av Afrikas mest folkerike land hvor antallet landløse ungdommer vokser eksponentielt og hvor ungdomsarbeidsløshet er en av de største utfordringene som krever politiske tiltak for å hindre ukontrollert migrasjon og politisk ustabilitet. Etiopiske myndigheter har for kort tid siden startet en ny modell for sysselsetting av landløse ungdommer. De organiseres i grupper som etablerer seg som en formell business (primærkooperativ med felles ansvar). De må konstituere seg med eget styre og regler, og utvikle en forretningsplan som skal godkjennes av lokale myndigheter.

Prosjektet tar sikte på å studere et antall slike grupper over tid og gjennomføre eksperimenter knyttet til lederskap, insentiver, tillit og samarbeid innen gruppene, eiendomsrettigheter, informasjonstilgang, og klimarisiko. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU og et lokalt universitet (Mekelle University) og inkluderer samarbeidspartnere (forskere) fra Australia, Japan, Nederland og Tyskland, i tillegg til Etiopia og Norge. Utgangspunktet er en sensus av 740 slike ungdomsgrupper som det ble samplet baseline data fra i 2016. Det ble også gjennomført en survey av medlemmer i 120 av disse gruppene samt tillitsspill og risikopreferansespill i 2016. Med finansiering vil ulike andre typer spill bli brukt til å studere faktorer som er viktige for at gruppene lykkes i sin business. De foreløpige studiene tyder på at modellen fungerer bra og har potensiale for oppskalering og implementering andre steder. Prosjektet tar sikte på å identifisere kritiske faktorer for at modellen for ungdomssysselsetting virker samt teste ut måter å forbedre den på. Det er søkt om midler for en fireårsperiode.

Publisert - Oppdatert

Del på