Senter for fiskeforsøk

Senter for fiskeforsøk, eller fiskelaboratoriet/fiskelab som senteret også blir kalt, er lokalisert på NMBU campus Ås, og er tilknyttet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, ved fakultet for Biovitenskap.

Senteret, som ble åpnet i 2015, har lyse og romslige lokaler.

Senteret, som ble åpnet i 2015, har lyse og romslige lokaler.

Foto

Anlegget består av tre RAS anlegg (resirkuleringsanlegg) og 120 kar i forskjellige størrelser fra 100 liter til 3000 liter.

Anlegget består av tre RAS anlegg (resirkuleringsanlegg) og 120 kar i forskjellige størrelser fra 100 liter til 3000 liter.

Foto

Eget oppal av forsøksfisk
Senteret tar inn desinfisert og IPN-fri rogn fire ganger i året og klekker selv. Det gjør at det alltid er flere størrelser på forsøksfisken. Levende fisk utgjør smitterisiko og derfor tar senteret bare inn rogn og ikke levende fisk. Fisk kan ikke desinfiseres, men det kan rogn. Linjene som tas inn er screenet og sykdomsfrie. Siden anlegget et småskalaanlegg gjøres det ikke forsøk på fisk større enn 100 gram. Anlegget har ikke tilgang på sjøvann og egner seg ikke til fisk som er smoltifisert (sjøvannsklar). Den delen av anlegget som benyttes til produksjon av forsøksfisken består av ca 40 kar.

Det er usedvanlig lav dødelighet og ikke registrert infeksiøse eller miljøbetingede sykdommer i anlegget. Den lave dødeligheten gir grunnlag for gode forsøksresultater.

Det er usedvanlig lav dødelighet og ikke registrert infeksiøse eller miljøbetingede sykdommer i anlegget. Den lave dødeligheten gir grunnlag for gode forsøksresultater.

Foto

Fôringsforsøk
Lakseforsøkene gjennomføres i to dyrerom med til sammen 46 forsøkskar med fôrspilloppsamlere og er koblet til to forskjellige RAS anlegg i kjelleren. En varmtvannsavdeling som er koblet til det tredje RAS anlegget vil om litt tas i bruk til fôringsforsøk med tilapia.

Fra kontrollrommet har de ansatte full oversikt og kontroll på hva som skjer i anlegget. Det moderne forsøksanlegget har døgnkontinuerlig vaktordning.

Fra kontrollrommet har de ansatte full oversikt og kontroll på hva som skjer i anlegget. Det moderne forsøksanlegget har døgnkontinuerlig vaktordning.

Foto

Småskalaforsøk krever nøyaktighet
Ved senteret er det stor aktivitet rundt forskning på alternative fôrkilder. Det store forskningsprosjektet  "Foods of Norway" gjennomfører flere forsøk for å undersøke hvordan nye fôrressurser påvirker laksens vekst, helse og fysiologi samt laksens evne til å utnytte fôret (fôreffektivitet).

I motsetning til forsøk i en fullskala merd eller store kar slik som i kommersiell produksjon, gir småskalastørrelsen mulighet for å gjennomføre forsøk med stor grad av nøyaktighet. Med fôroppsamlere som får med seg hver pellet og skiller fiskeavføring i vannet fra fôrrester, registreres fôrforbruk og tilvekst med grams nøyaktighet.

Fôret som brukes i fôringsforsøkene til Foods of Norway er laget ved Senter for fôrteknologi, ForTek ved NMBU. I likhet med Senter for fiskeforsøk er FôrTek småskala,  og produserer fôr i forskningsøyemed. Kort vei og godt samarbeid mellom forskere, ForTek og Senter for fiskeforsøk er en stor styrke i forskningen.

Rommene med kar til fôringsforsøk er praktisk innredet.

Rommene med kar til fôringsforsøk er praktisk innredet.

Foto

Med fôroppsamlere som får med seg hver pellet og skiller fiskeavføring i fra, kan fôrforbruket registreres med stor nøyaktighet.

Med fôroppsamlere som får med seg hver pellet og skiller fiskeavføring i fra, kan fôrforbruket registreres med stor nøyaktighet.

Foto

RAS-anlegg – Resirkulering av vann
Senterets tre RAS anlegg for resirkulering av vann gjør at driften av hele anlegget har minimalt forbruk av vann. De separate og identiske RAS-anleggene resirkulerer vannet og sørger for svært god kontroll med vannkvaliteten og gir stabile vanntemperaturer.

Gjenbruk av vann til fiskeoppdrett krever at partikler fjernes, at avfall fra fiskens metabolisme, ammonium og CO2, avgiftes eller luftes ut og at nytt oksygen tilføres. Før vannet går tilbake til fisken desinfiseres det med UV-lys.

Gjenbruk av vann til fiskeoppdrett krever at partikler fjernes, at avfall fra fiskens metabolisme, ammonium og CO2, avgiftes eller luftes ut og at nytt oksygen tilføres. Før vannet går tilbake til fisken desinfiseres det med UV-lys.

Foto

Det er lagt til rette for god kontroll og sikker service av vannbehandlingsavdelingen i kjelleren. Her er bilde av de to kaldtvanns RAS anleggene.

Det er lagt til rette for god kontroll og sikker service av vannbehandlingsavdelingen i kjelleren. Her er bilde av de to kaldtvanns RAS anleggene.

Foto

Isotoper som sporingsmetode
Ved å bruke radioaktive isotoper som markører kan forskerne finne ut av hvordan stoffer i miljøgifter og forurensning opptrer i fiskekroppen. Forsøk med radioaktive isotoper er en forsøksmetode og ikke det samme som forskning på radioaktivitet. De radioaktive isotopmarkørene kobles på og henger seg på stoffet som skal undersøkes. Stoffene kan enten være i vann eller i fôret. Hvordan markøren opptrer og mengden markører i fiskekroppen forteller forskerne hvor mye og hvor i fiskekroppen miljøgiften er lagret.  Å bruke radioaktive isotoper er en veldig effektiv måte å drive forskning på, og metoden kan også brukes på andre typer stoffer i fiskekroppen. Centre for Environmental Radioactivity (CERAD CoE) ved NMBU gjennomfører isotopforsøkene ved senteret.

Isotoplaben har 20 forsøkskar plassert i en klimacelle med svært nøyaktig regulering av lufttemperatur og –fuktighet. Vannet som benyttes i forsøkene filtreres gjennom membranfilter på loftet (RO-anlegg) og tilsettes nødvendige salter etterpå slik at man arbeider med en standardisert vannkvalitet i alle forsøk.

Isotoplaben har 20 forsøkskar plassert i en klimacelle med svært nøyaktig regulering av lufttemperatur og –fuktighet. Vannet som benyttes i forsøkene filtreres gjennom membranfilter på loftet (RO-anlegg) og tilsettes nødvendige salter etterpå slik at man arbeider med en standardisert vannkvalitet i alle forsøk.

Foto

Isotopavdelingen er spesialinnredet til formålet. Siden avdelingen håndterer radioaktive isotoper er det strenge krav til utforming av avdelingen. Det lages en standard vannkvalitet, og et lukket vannbehandlingsanlegg filtrerer avionisert vann inn i karene med isotopforsøkene. Anlegget har et eget renseanlegg for isotoper, og ingen radioaktivitet slippes ut fra avdelingen eller senteret.

Forsøksrommet
Senter for fiskeforsøk har et eget rom for prøveuttak, som har vist seg å være veldig funksjonelt.  Fordi det ofte er mange prøver som tas samtidig i et forsøk, slik som ved organuttak i forbindelse med forsøksavslutning, er rommet stort og har plass til mange stasjoner på en gang.  

Ved siden av forsøksvirksomhet brukes rommet til analyse av vannprøver fra RAS-anleggene, øvelser for studentene og kursvirksomhet i slikt som matkvalitet og dissekering av fisk.

Ved siden av forsøksvirksomhet brukes rommet til analyse av vannprøver fra RAS-anleggene, øvelser for studentene og kursvirksomhet i slikt som matkvalitet og dissekering av fisk.

Foto

Smitteavdeling - karantenestasjon
Senteret har også en smitteavdeling som er fullstendig isolert fra resten av anlegget. Denne avdelingen er en karantenestasjon og en beredskapsavdeling i tilfelle det skulle oppstå en situasjon hvor det er behov for å undersøke slikt som en sykdom eller en situasjon som er oppstått i et vassdrag.

Selv om Senter for fiskeforsøk ikke tar inn levende fisk vil smitteavdelingen også kunne fungere som en karantenestasjon for fisk hvis det allikevel skulle oppstå behov for å ta inn levende fisk i anlegget.

Published 6. April 2017 - 13:00 - Updated 14. juli 2017 - 12:42