Gyvel – en dekorativ innvandrer

 

Mange her i landet kjenner busken (Cytisus) som en gul blomsterrik hageplante i erteblomstfamilien. Men i deler av Norge har arten strandgyvel (C. scoparius) etablert seg i naturen og har i de siste årene hatt en eksplosiv utbredelse, særlig i deler av sørvest-Norge. Men hvordan er innvandringshistorien til gyvel her til landet og hvilken risiko er den for artsmangfoldet og naturen i de områder den etablerer seg? Dette er temaene i doktorgraden (PhD) til Ursula Brandes. Den har tittelen: «Økologiske effekter av Cytisus scoparius invasjon – en stedegen eller fremmed art»  og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet den 31. mai 2019.

Forskningen til Ursula Brandes er særdeles viktig i dag, for å forstå spredningspotensialet og skadevirkningen fra fremmede arter.

Foto
Even Bratberg

Introdusert art

Antall fremmede arter øker kontinuerlig. De truer miljøet og skjøtsel er vanskelig, kostbart og ressurskrevende. Gyvel finnes som viltvoksende med mange arter i de flest europeiske land inkludert Danmark. Den har først de senere år blitt en problematisk vekst i kyststrøkene i deler av Sør-Norge,  og vil øke i utbredelse og økologisk risiko dersom ikke noe blir gjort for å begrense utbredelsen. I studiene sine har Ursula Brandes undersøkt introduksjonshistorien av gyvel til Norge. - Ved å undersøke de nordligst populasjonene genetisk prøver man å skille mellom naturlig ekspansjon og menneskelig introduksjoner, forteller doktoranden, - og alle kjente observasjoner er plottet inn på Skandinaviakartet (vedlegg). Studiene inkluderte også undersøkelser av effekten strandgyvel  (C. scoparius)  har på vegetasjons-sammensetningen i et truet lynghei-økosystem i det invaderte området.

Høy spredningsrisiko

-Vi fant at C.scoparius var blitt introdusert til Norge ved flere anledninger  og fra flere genpooler/ områder i Europa, noe som har gitt stor genetisk mangfold, forteller Ursula Brandes. Første registrerte funn var ved Kristiansand i 1875. Dette genetiske mangfoldet øker den økologiske risikoen  og potensialet for spredning og ny etablering.  Dette vil påvirke den stedegne vegetasjonen i området.  Gyvel er også vurdert av Artsdatabanken til å ha svært høy spredningsrisiko (HI). Våre undersøkelser av en lynghei ved Einarsnes på Lista, viste at gyvel hadde negativ virkning på vegetasjonen ved fortrenging av de stedegne arter. Gyvel øker tilgangen på nitrogen og truer økosystemene og det er tydelig behov for skjøtsel av disse områdene.

 

Her har Ursula Brandes plottet inn på et kart alle registreringer av viltvoksende Gyvel i Skandinavia.

Foto
Ursula Brandes

Ursula Brandes (39) er fra Tyskland og har sin utdannelse i vegetasjonsøkologi fra universitetene i  Essen og Oldenburg. Hun har også studier i økologi fra universitetet i Otago på New Zealand,  hvor hun har jobbet i mange år som økolog og botaniker med invasive plantearter.  Studiene er utført i samarbeid med Institutt for plantevitenskap med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. Hovedveileder har vært Dr. Line Rosef  (NMBU) og med Prof. Siri Fjelheim (NMBU), Dr. Martin Hanslin (NIBIO) og Dr. Einar Heegaard (Fylkesmann i Rogaland) som medveiledere.

Published 23. mai 2019 - 15:00 - Updated 23. mai 2019 - 15:02