Kurs i forsøksdyrlære

Mange studenter i husdyrvitenskap ved NMBU vil i løpet av studietiden jobbe med husdyr som forsøksdyr. For å øke studentens kunnskap innførte NMBU campus Ås et tre ukers kurs i forsøksdyrlære høsten 2018.

Dyreforsøk kan være så mangt, men på Senter for husdyrforsøk forskes det på ting som er med på å bedre dyrevelferden for de forskjellige dyreartene. For eksempel hva melkeku skal fôres med for å produsere bedre og ha bedre helse. Forsøkene er hovedsakelig ernæringsforsøk, det vil si forsøk for å finne ut av hvor bra en ingrediens i fôret til dyrene er. Det kan for eksempel være forsøk for å gjøre kua mer klimavennlig eller det å teste en fôringrediens som et alternativ til importert soya.

I tillegg til kunnskap om dyrevelferd for dyr i forsøk, legger de kursansvarlige opp til at studentene skal være mer bevisste og ha kunnskap nok til å reflektere over alle sider av forsøket når de senere, enten i bachelorstudiet eller i masterstudiet, er med i forsøk med dyr.

Det er førsteamanuensis Stine Gregersen Vhile og leder av stoffskifteavdelingen for forsøksdyr Dag-Kristoffer Forberg som har etablert kurset.

─ For å kunne sikre god dyrevelferd for dyr som brukes i vitenskapelig arbeid er det avgjørende å ha en reflektert holdning til etikk og dyrevelferd sammen med kunnskap om både dyra og om regelverket, sier Vhile.

Tanken var at kurset var mest aktuelt for studenter i husdyrvitenskap, men interessen viste seg å være stor også blant studenter fra andre studieretninger. Og alle var like velkomne.

─ Ved NMBU har vi en filosofi om åpenhet rundt alt som foregår i fjøsene. Dyrene går ute på beite og vi holder omvisning for besøksgrupper hele året. Alt vi gjør av forsøk og undervisning med bruk av dyr skal tåle dagens lys, sier Forberg.

Vil ha studentene på banen

Gjennom forelesninger, demonstrasjoner, omvisninger, praktiske øvelser og problemoppgaver får studentene en grunnleggende forståelse omkring bruk av dyr i dyreforsøk.

─ Målet er jo å gjøre studenten mer bevisst, ikke minst når det gjelder å kunne diskutere for og imot bruk av forsøksdyr, se kritisk på argumentasjonen rundt dyreforsøk, hvorfor vi gjør det vi gjør og om det finnes alternativer til forsøk med dyr, sier Vhile.

Kurset er en introduksjon og gir ikke studentene godkjenning til å jobbe alene med forsøksdyr. De får et innblikk i hvordan dyreforsøk planlegges og gjennomføres på best mulig måte. Vhile og Forberg som begge er veterinærer, sto selv for en del av temaene i kurset. I tillegg ble det hentet inn eksterne krefter med spesiell kompetanse på sine områder.

Og studentene skal innom mange tema på de tre intensive kursukene. Alt fra regelverk til håndtering av dyr. Behovet for i det hele tatt å ha forsøk med dyr var også et tema.

Prinsipper for å vurdere behovet for dyreforsøk

Studentene lærte å bruke prinsippene for å vurdere behovet for og bruken av dyr i forsøk. Det kalles de tre R’ene: Replacement, Reduction og Refinement.

  • Replacement – finnes det modeller som kan brukes i stedet for dyr?
  • Reduction – er det mulig å redusere antall dyr som er med i forsøket, men allikevel få sikre statistiske verdier?
  • Refinement – hvordan forbedre og forfine metodene som brukes, med mindre belastning for dyret, bedre måter å gjøre prøvetaking på og å få korrekte målinger. Også miljøberikelse som gjør at dyrene har det bedre når de står i forsøket er tema.  

Humane endepunkter

Dyr i forsøk kan oppleve større belastninger enn ved vanlig hold av dyr og temaet Humane endepunkter ble grundig gjennomgått. Et humant endepunkt har ingenting med oss mennesker å gjøre, men omhandler vurdering av når grensen for belastning for et dyr er nådd, og dyret skal tas ut av forsøket. For å kunne sette et humant endepunkt er det helt nødvendig å finne ut av og kunne bedømme hvilken belastingsgrad dyret har, og det må kunne måles objektivt.

─ Et eksempel på et målbart humant endepunkt er kroppsvekt. Det kan være et fôringsforsøk hvor et dyr kanskje ikke liker fôret. Dyr er som oss og liker forskjellige ting. Hvis dyret går for mye ned i vekt kan det ikke fortsette å være med i forsøket, sier Vhile.

Kunnskap om planlegging av og søknad om dyreforsøk

Det må søkes til Mattilsynet i hvert enkelt tilfelle for å få tillatelse til å gjennomføre et forsøk med dyr, og det må foreligge en godkjenning før forsøket kan starte. Så det å ha kunnskap om hvordan et forsøk med dyr planlegges og hvilke godkjenninger som må være på plass er god lærdom å ta med seg videre i studiet.

Dyrevelferdsenhet

Det er forskeren som har forsøket som i utgangspunktet er ansvarlig for dyrevelferden i forsøket.  Men i tillegg har NMBU Ås også en egen dyrevelferdsenhet som følger opp alle forsøk. Vhile er leder for enheten.

─ Skulle det oppstå en situasjon i et forsøk som krever en faglig vurdering er det dyrevelferdsenheten som gjør vurderingen og tar avgjørelsen.

Som leder i dyrevelferdsenheten har Vhile også andre kontrolloppgaver. Før søknad om forsøk sendes til Mattilsynet skal de alltid innom leder i dyrevelferdsenheten.

Fagterminologi i regelverket

I arbeid med dyr i forsøk er kunnskap om regelverk med tilhørende forskrifter viktig å ha på plass.

─ Å kunne noe fagterminologi er også viktig for å forstå regelverket og for å kunne være med i diskusjoner sammen med andre fagfolk, sier Vhile.

Og det er nettopp forskriften som er bakgrunnen for kurset, for den gir et pålegg om at alle som skal holde på med dyr i forsøk skal ha gjennomgått opplæring.

Innleide foredragsholdere

For å sørge for at studentene fikk førstehåndsundervisning ble en del tema dekket opp av innleide foredragsholdere, blant annet fra Animalia, som foreleste om avliving og smittevern.

Også Dyrevernalliansen var på listen over foredragsholdere, og de presenterte sitt syn på dyreforsøk og det de jobber med.

NMBU veterinærhøgskolen har allerede et kurs i forsøksdyrlære, og Vhile og Forberg fikk god hjelp i etableringen av kurset av Kristine Hansen som er ansvarlig for forsøksdyrkursene på NMBU veterinærhøgskolen. Men kursene er innholdsmessig litt forskjellige.

─ Tema på vårt kurs er produksjonsdyr og vi har hentet eksempler fra det som er relevant i forhold til forsøkene som gjøres på senteret. Det vil si prøvetaking i forsøk, melkeprøver og total oppsamling av gjødsel, sier Forberg.

Ernæringsforsøk på ku. Urin og gjødsel samles opp i baljer. Det koster en del å ha bemanning bak kua hele døgnet for å fange opp det som kommer ut, men det er god dyrevelferd og gir rene prøver.

Foto
Janne Karin Brodin

Variert og tett timeplan

Kurset omhandlet alle dyreslag inklusive fisk, og grunnleggende anatomi, fysiologi, reproduksjon, atferd og genetikk sto også på timeplanen. I den praktiske delen lærte studentene også om håndtering, oppstalling, fôring, anestesi, smertelindring og avliving.

Blodprøvetaking er ofte en del av et dyreforsøk. Studentene lærte både gjennom teori, videoer og øvelse på en modell. Forberg var nede i kjelleren og fant et gammelt skjelett av en okse. Den ble det børstet støv av før den ble forfremmet til modell for blodprøvetaking.

─ Det er stor forskjell på teori og praksis, og for å lage en terskel mellom teorien og det å stikke et levende dyr fikk studentene prøve seg på blodprøvetaking på den hjemmelagede modellen, sier Forberg.

 

Dag-Kristoffer Forberg og Stine Gregersen Vhile med skjelettet av oksen mellom seg. På den er det montert en sykkelslange i halspartiet som fungerte som halspulsåre. Rød saft fungerte som blod.

Foto
Janne Karin Brodin

 

Stine Vhile viser hvordan studentene fikk øve seg på blodprøvetaking.

Foto
Janne Karin Brodin

─Studentene blir på denne måten ikke ferdig opplært til å ta blodprøver på levende dyr, men de får øve seg på å holde glass og stikke i en modell og på den måten «prøve seg», sier Vhile.

Kreative eksamensbesvarelser

Siden kurset inneholdt mange tema på mange dyreslag, var det viktig at studentene var tilstede. Derfor var det krav om 80 prosent oppmøte på kurset. Ved eksamen ble studentene evaluert gjennom en flervalgsoppgave og et gruppearbeid. I gruppearbeidet fikk gruppene forskjellige oppgaver fra tema som var gjennomgått i kurset.

─ I ett av gruppearbeidene var studentene «ansatt» som smittevernansvarlig og oppgaven var å lage en oversikt over hva som var gjort og en plan for hva som måtte forbedres. Målet var å øke kunnskap og bevissthet rundt nye trusler, nye sykdommer og det at folk reiser mye og smitte kan spres fort, sier Vhile.

Og studentene gikk virkelig inn for gruppeoppgaven. To av gruppene laget video.

─ En av dramatiseringene var et gruppearbeid for og imot forsøksdyr, med en paneldebatt hvor noen av studentene var forskere og andre dyrevernaktivister. Så dagen med fremføring av gruppearbeidet var et høydepunkt, sier Vhile.

Engasjerte studenter

I løpet av kurset var studentene entusiastiske og stilte mange spørsmål om dyrene og dyrevelferd. Det ble mange diskusjoner, noe som også fikk undervisere til å tenke nytt om dyrevelferd.

Bachelorstudent Emil Sandsør synes det er veldig viktig at studentene får en innføring i hvordan det er å ha dyr i forsøk, i og med at så mange studenter skal ha egne forsøk som en del av masterstudiet.

 

Kursdeltaker Emil Sandsør går på bachelorstudiet i husdyrvitenskap og har siktet seg inn mot avl på storfe. Etter å ha gjennomført kurset i forsøksdyrlære føler han at han er godt forberedt til å jobbe med forsøk på storfe i masterstudiet.

Foto
Janne Karin Brodin

─ Faget bra sammensatt med både teori og praksis, og med forelesere som hadde ulike synspunkt på forsøk med dyr. Jeg vil anbefale kurset for alle som studerer husdyrvitenskap, og for andre som måtte ha interesse av egne forsøk på dyr eller bare er nysgjerrige og vil lære mer om temaet, sier Sandsør. 

Published 25. April 2019 - 13:59 - Updated 25. April 2019 - 14:30