Nede i den norske myra ligger det like mye CO2 som Norge kommer til å slippe ut de neste 66 årene. Men det som ligger i myra, blir i myra, så det gjelder at vi mennesker ikke tukler med den, sier Camilla Lorange Lindberg stipendiat på institutt for plantevitenskap ved NMBU.
I det siste har det vært mye snakk om å bevare myra i Norge. Du har kanskje fått med deg at det er snakk om å forby nydyrking av myr? Men har du lurt på hvorfor myra er så viktig for klimaet?
Det er fordi myra hindrer store utslipp av CO2 til atmosfæren. Økt CO2 - eller karbondioksid – i atmosfæren er det som fører til global oppvarming, så det vil vi helst unngå.
– I Norge har vi et stort ansvar for å bevare myra, for den er kjempeviktig. Ta på sjøstøvler, så skal jeg vise dere hvorfor, sier Camilla Lorange Lindberg. Hun er botaniker og doktorgradsstipendiat på institutt for plantevitenskap ved NMBU.
Se video her
En lang metallstav gir viktige svar
Hun tar oss med ut i skogen som omkranser NMBU på Campus Ås. Etter en liten vandring innover i skogen kommer vi til en liten lysning.
– Kjenn her, sier Camilla og hopper litt på skogbunnen.
–Kjenner dere at det er mykt her? Her er det myr! Nå skal dere få se!
Hun trekker frem en lang metallstav. Denne brukes for å hente opp jordprøver fra myra. Slike prøver kan brukes for å si noe om klimaet vi har hatt i dette området. Basert på prøvene fra ulike tidsaldre, kan Camilla fortelle om det har vært vått eller tørt, varmt eller kaldt i dette området – og hva som har vokst her.
Staven er fem meter lang, og vi stikker den stadig lengre ned i myra, og henter opp torv som er stadig eldre. Etter noen meter kommer vi ned til Jesu tid, i bronsealderen. Camilla viser oss de ulike lagene i prøven.
– Her ser vi at i denne perioden var det ganske næringsrikt her, og så har det vært ganske lange perioder hvor det har vært ganske tørt, sier hun og plukker frem noe fra prøven.
– Her finner vi noen røtter fra lyng, for eksempel. Den er bemerkelsesverdig lite omdannet, så langt ned i myra, sier Camilla.
5000 år gamle blåbær
Vi graver oss dypere, stadig lengre ned i historien. Det er fascinerende å se hvor mye forskjellige planter og temperaturer og nedbørsmengder som har vært på akkurat dette stedet. Plutselig finner vi et 5000 år gammelt blåbær. Temmelig godt bevart. Jeg ville ikke nok ikke brukt det i syltetøy, akkurat, med det er allikevel godt bevart langt ned i myra.
Og det er det som er poenget.
– Nede i myra er det ingen luft, og de bakteriene som bor der hindrer nedbrytning. Det som havner ned i myra, blir bevart i tusener av år, forklarer Camilla.
– Her har vi jo løsningen på klimautfordringene
Hun plukker opp en fersk mosedott for å forklare.
– Se her, dette er dagens torvmose. Inni her ser du masse kvister og ting som har falt ned på mosen, og som blir blandet inn i den. Dette blir overgrodd myra før det råtner. Nede i myra er det ingen luft, og de få bakteriene som er der hindrer nedbrytning. Planterestene blir ikke nedbrutt. Det som havner ned i myra, det blir i myra. Med mindre vi mennesker driver og tukler med det, forteller hun.
Myra vokser altså så fort at den sluker alt som faller ned på den, før det rekker å råtne. Men dersom vi begynner å grave opp myra, og slippe til luft, vil alt det som har falt i myra siden havet trakk seg tilbake for 9500 år siden begynne å råtne. Da vil det dannes det CO2 som går rett ut i atmosfæren. I store mengder.
–Det er snakk om 3,5 milliarder tonn CO2. Det er helt sykt å tenke på. Så her har vi jo en av løsningene på klimautfordringene. Ikke grøft myr. Hold myra intakt, avslutter Camilla.