Sykdomsresistens i norske byggsorter

Av Cathrine Strømø

Bygg er fremdeles den største kornarten i Norge i areal, selv om det meste går til dyrefor. Men  i det siste har man fått øynene opp for byggkornes betydning for folkehelsen. Med sitt høye innhold av kostfibre forebygges mange livsstilsykdommer, gir bl.a.
Bygg er fremdeles den største kornarten i Norge i areal, selv om det meste går til dyrefor. Men i det siste har man fått øynene opp for byggkornes betydning for folkehelsen. Med sitt høye innhold av kostfibre forebygges mange livsstilsykdommer, gir bl.a. redusert kolestrolnivå, bedret tarmfunksjon og redusert kreftrisiko. Foto: Even Bratberg

Bygg er den mest dyrka kornarten  i Norge og utgjør i dag ca. 50 % av kornarealet.  Men bygg er også svært utsatt for soppsykdommen byggbrunflekk, en plantesykdom som fra tid til annen kan gi opp til 40 % avlingsreduksjon. Det er derfor viktig å finne frem til måter for effektiv bekjemping av denne skadegjøreren. Doktorgradsforskningen til Ronja Wonneberger kan bidra til mindre angrep av byggbrunflekk og dermed større avlinger.  

Bygg er den største kornarten i Norge i areal, selv om det meste går til dyrefor. Men i det siste har man fått øynene opp for byggkornes betydning for folkehelsen. Med sitt høye innhold av kostfibre forebygges mange livsstilsykdommer, gir bl.a. redusert kolestrolnivå, bedret tarmfunksjon og redusert kreftrisiko. Men bygg er også svært utsatt for soppsykdommen byggbrunflekk, en plantesykdom som fra tid til annen kan gi opp til 40 % avlingsreduksjon. I doktorgraden (PhD) sin har Ronja Wonneberger studert resistens som bekjempingsmåte.

Tittelen på avhandlingen: ”Genetisk karakterisering av Pyrenophora teres og studier av byggbrunflekkresistens i bygg”

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:  Torsdag 18. august 2017 kl 12:15 i U215 Festsalen, Urbygningen, NMBU.

Emne for prøveforelesningen: "Genetics and breeding of leaf and stripe rust resistance in wheat"

Bygg finnes både som 2-raders og 6-raders sorter.
Bygg finnes både som 2-raders og 6-raders sorter. Foto: Even Bratberg

Resistens

- Resistensen som finnes naturlig mot byggbrunflekk i norske byggsorter er utilstrekkelig som hinder mot angrep av denne soppen, forteller doktoranden. - Og i tillegg er resistenskildene i det norske foredlingsmaterialet dårlig beskrevet/karakterisert, legger hun til. For å øke kunnskapen om denne sykdommen har hun i doktorgradsforskningen sin undersøkt den genetiske strukturen og de biologiske egenskaper både av sykdomsorganismen og verten. Dvs at hun har karakterisert ulike isolater av soppen og studert resistensgenetikken i forskjellige byggsorter. Denne kunnskapen har lagt grunnlaget for en mer effektiv resistensforedling fremover.

Tilpasser seg raskt

De genetiske analysene av den norske byggbrunflekk-populasjonen tyder på at soppen har stor genetisk diversitet. Dette gjør at soppen har stor evne og mulighet til å endre seg,  noe som betyr at den raskt kan tilpasse seg endrede miljøforhold og omgå ny resistens i vertsplanten. - Nye resistensgener må derfor jevnlig tas i bruk for å holde sykdommen under kontroll, forteller doktoranden. I studiene sine har hun funnet genetisk resistens som er stabil i flere dyrkingsmiljø og vekststadier til plantene. Dette kan bidra til en betydelig forbedring av resistensen mot byggbrunflekk når den krysses inn i moderne sorter. 

Hovedveileder har vært dr. Morten Lillemo (NMBU) og med forsker Andrea Ficke (NIBIO) som medveileder.

Bedømmelseskomité: Professor Fank Ordon, Julius Kühn-Institut, Germany, Dr. Marja Johanna Jalli, Natural Resources Institute Finland (Luke), Associate Professor Åshild Ergon, Faculty of Biosciences, Plant Sciences, NMBU

Fakta

Ronja Wonneberger (29) er fra Tyskland, men er nå bosatt i Ås. Hun har sin mastergrad i landbruksviteskap  fra Universitetet i Kiel og begynte som doktorgradstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2014 med støtte fra Norges Forskningsråd.

Publisert - Oppdatert

Del på