Endring eller ørken

De felles beiteområdene har begrenset med fôr, spesielt i tørketiden. Økt befolkningsvekst og dyretetthet fører til økt beitepress og tradisjonell beiting utarmer beitene.

I tillegg foregår det oppdyrking av områder som tidligere er brukt til beiting.  Også utvidelser av viltreservat øker presset på beiteområdene ytterligere.

Hvordan kan produksjonen gjøres mer effektiv, med færre dyr som produserer mer, var et av spørsmålene stipendiat Ismail Saidi Selemani stilte i doktorgradsstudiet sitt.

Bilde av storfe

Tanzania har 18 millioner storfe, og zebufe er den viktigeste rasen

Foto
Lars Olav Eik

Beitene må få hvile
Og resultatene viser at beitestrategien må legges om. Beiting må begrenses slik at vegetasjonen får hentet seg inn igjen. Ved å holde dyrene i innhegninger og utsette beiting i forbindelse med tørketiden ble vegetasjonsdekket vesentlig høyere. Beiteområder bestående av gras og urter hadde høyest vegetasjons dekke. Mangfoldet av gras og urter eller tettheten av trær var ikke forskjellig uansett hvilken beiteform som ble brukt.

På leting i tørketiden
Beiteatferden viste at både storfe og geit brukte betydelig mer tid på forflytning i tørkeperioden enn ellers, i letingen etter fôr av god kvalitet. Dyr som fikk kraftfôr som tilskudd hadde bedre tilvekst og ikke så vandrende beiteatferd.

Det å bruke tilskuddsfôring når dyrene går i innhegninger, spesielt mot slutten av tørketiden, gjør at mangelen på beitefôr i tørkeperioden blir mindre.

Biled av Ismail Saidi Selemani

Registreringene Ismail Saidi Selemani gjorde av beiteatferden viste at vegetasjonen kom best ut med buskap sammensatt av flere arter fordi de har forskjellig beiteatferd og valg av planter. Geiter beiter på trær og busker, mens storfe eter gras.

Foto
Privat

 

Vekselvis beiting
Selv om beiteperioden reguleres, sliter kontinuerlig beiting mye på beitene. I tillegg til at det må beites mindre bør det innføres vekselvis beiting mellom områder.

Bør etablere rotasjonssystem
Som en konklusjon av doktorgradsarbeidet kommer Selemani med en anbefaling for å oppnå lønnsom husdyrfôring. Administreringen av felles beiteområder bør omorganiseres. Helst med et velorganisert rotasjonssystem, slik at beiteplantene får tid til å hente seg inn igjen.

Det bør brukes lokalt og billig kraftfôr for å øke produksjonen hos drøvtyggere. Tilskudds- og variert fôring vil gjøre at kjøttkvaliteten blir bedre. Fôringsstrategiene bør endres, gjerne ved bruk av halm og supplering med bladverk fra trær.

Det er ikke forsket så mye på beiteatferden til storfe og geit i Tanzania tidligere. Nå er beiteatferden kartlagt, og Selemani reiser tilbake til Tanzania for å fortsette arbeidet med å forbedre beitepraksisen innen hudyrbruk.

Kilde
Ismail Saidi Selemani disputerte ved NMBU i september 2014 ved  Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) med avhandlingen: «Grazing and feeding strategies for improving small-scale agro-pastoral livestock production in Tanzania»

Published 31. oktober 2014 - 12:25 - Updated 28. juni 2018 - 10:01