Verdens mest effektive og miljøvennlige kjøttproduksjon har forskningsresultater å formidle og utfordringer å diskutere. Alt innen fjørfe var tema da fagfolk fra hele verden var samlet til den 14. Europeiske fjørfekonferansen.
Fjørfekjøtt er verdens mest miljøvennlige kjøtt fordi det kreves lav arbeidsinnsats, billige bygninger og gir lite CO2 utslipp. Og slaktekyllingene har ekstrem effektiv fôrutnyttelse.
Innen 2022 kommer fjørfekjøtt til å være verdens mest spiste kjøtt.
–Det er fordi det er så utrolig effektivt å produsere. Selv om det jo ikke er spesielt klimavennlig å spise kjøtt, så er fjørfeproduksjonen den mest miljøvennlige av de kjøttproduserende husdyrproduksjonene, sier professor Birger Svihus, NMBU, som var leder av vitenskapskomiteen på konferansen.
er heller ingen begrensninger i konsumet, verken når det gjelder helsemessig eller sunnhetsmessig synspunkt. Og når det kommer til kvalitet er slikt som mørhet ikke tema.
–Kjøttet inneholder lite kolesterol og fett, og fettet er sunt. Det er ingen religiøse begrensninger. Heller ingen særegen smak, noe som gjør at alle liker det. Det kan i grunnen brukes til hva som helst, sier Svihus.
Anvendt forskning gir stor deltakelse
I overkant av 1000 deltakere fra 72 land var samlet på den Europeiske fjørfekonferansen (EPC) i Stavanger 23.-27. juni for å få med seg ikke mindre enn rundt 170 faglige presentasjoner, og nesten 300 postere. Alle verdensdeler var representert på konferansen.
Det er første gang at en verdenskongress innen fjørfe er lagt til Norge, som jo på verdensbasis er et lite produsentland.
Avstanden mellom forskning og anvendelse er kort i fjørfebransjen, noe som gjorde at omtrent halvparten av deltakerne kom fra industrien og den andre fra forskningsmiljøet. Forskningsformidlingen i de faglige presentasjonen var det for det meste forskere som sto for.
Tilpassing til nye betingelser
Dyrevelferd i fjørfebransjen var jo selvsagt et hett tema på konferansen. Så langt har dyrevelferd først og fremst vært vektlagt verpehøns. Overgang til større bur og aviarer (løsdrift) har før til behov for forskning på å forbedre og berike husdyrmiljøet. Tilværelsene i løsdrift har gitt forskerne nye utfordringer.
–Det er veldig store grupper med høner som går sammen, og det kan føre til kannibalisme og hysteri. Rangordning og hakkekultur i flokken er utfordrende. Får flokken panikk klemmer de seg sammen i et hjørne, og høner blir kvalt og klemt i hjel, forteller Svihus.
Derfor er en av tilpasningene å avle på høner som fungerer i flokk.
Lav dødelighet
Det brukes ikke mye medisiner i kyllingproduksjonen, og smittenivået i Norge er lavt. Dødeligheten for slaktekylling er lavere enn for andre husdyrproduksjoner.
–Det er faktisk veldig lav dødelighet. Den er på 2-3 prosent, mens for kalv og lam er den mye høyere, sier Svihus.
Men ikke ideelt
Ønsket om effektiv og mest mulig økonomisk drift må veis opp mot dyrevelferden. En slaktekylling har ekstremt stor kopp, men er like høy og har samme benbygning som tidligere. I følge Svihus er det høyst sannsynlig at slaktekyllingen ikke har det helt ideelt.
–Den er et kjøttproduserende monster som har en enorm kapasitet til å øke kroppsvekten. Men det er jo en smertegrense for hvor effektiv den kan bli, sier Svihus.
Det at den vokser så voldsomt fort fører til lidelse.
–Ut fra et bærekraftig ressursutnyttings perspektiv er det bra at den vokser raskt. Men det er et spørsmål om hvor mye dyreplageri man skal akseptere opp mot behovet for menneskemat.
Effektiv produksjon er ikke bare bra
For rask tilvekst kan også føre til andre endringer som gjør at produksjonen ikke lenger er så bærekraftig.
–Det viser seg at hvis kyllingen vokser for raskt og har for stor appetitt kan fôrutnyttelsen gå ned. Eller at fôret må ha så høy kvalitet at det ikke lenger er mulig å bruke fôrråvarer som er gunstige å bruke, sier Svihus.
«Wooden breast» er en annen konsekvens av stor tilvekst. Det går ut over kjøttkvaliteten når kyllingen vokser for raskt.
Innpakningen er også viktig
En annen kvalitetsegenskap som forbrukeren ikke merker så mye til er skallkvaliteten. Spesielt i slutten av verpeperioden kan skallet være et problem.
–Skallet skal se fint, jevnt og bra ut, og det skal tåle transport så det ikke blir så mye svinn, sier Svihus.
Berikelse av egget var også tema på konferansen. Selen, E-vitamin og omega-3. I følge Svihus er det lett å endre fôrsammensetningen slik at innholdet av viktige næringsstoffer endres. Det er enda lettere å gjøre dette på egg enn på kjøtt.
Kortreist korn i fôret
Presset på høy ytelse gir behov for et fôr som ikke er tilpasset fra naturens side. Så også innen fôr og fôrproduksjon har det skjedd noen revolusjoner.
En er å bruke enzymer i fôret som bryter ned stoffer i fôret som enten har vært skadelige eller har hindret fordøyelse, eller som har gjort at næringsstoffer i fôret ikke har vært tilgjengelige. I følge Svihus betyr det at det kan brukes mer norske kornråvarer enn tidligere.
–Før var det tabu å bruke bygg i fôret. Nå kan bygg brukes fordi enzymene bryter ned de løselige fibrene som tidligere gjorde at kyllingen fikk diare, sier Svihus.
Bruken av enzymer i fôrproduksjonen er en ernæringsmessig revolusjon i fjørfebransjen, som også vil bli brukt til andre dyreslag og fisk.
President i European Federation av WPSA
Under konferansen ble Svihus valgt som president for den Europeiske føderasjonen av World's Poultry Science Association (WPSA) for neste fireårsperiode. Oppgavene som venter vil være å stimulere til aktivitet i organisasjonen. Med fersk erfaring fra konferansen ser han frem til å ta tak i de mange fagmøtene og symposiene som skal arrangeres.
Selv om engasjementet rundt konferansen var upåklagelig både fra arrangørenes og deltakernes side, så må jo Svihus innrømme at fjørfe er litt kjedelig, som mat.
–Men det er jo det som gjør at folk spiser fjørfekjøtt. Det smaker lite, og blir spist fordi det ikke har noe spesiell smak. Det er mer hva man gjør ut av det, avslutter Svihus.
