Moderne teknologi som robotikk og genomisk seleksjon var den røde tråden gjennom alle presentasjonene av forskningsprosjektene og feltforsøkene som foregår på Vollebekk, NMBU.
En ny rapport fra Bellona oppfordrer til satsing på en ny norsk fiskefôrindustri, basert på alternative og mer bærekraftige løsninger. Foods of Norway har tatt del i rapporten.
NMBU er nå en av sju partnere i Senter for digitalt liv Norge – en nasjonal kompetansehub for transdisiplinær bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon som skal stimulere til økt samarbeid mellom akademia og industri.
Ny forskning viser at vi kan produsere betydelig kvanta av proteinrike vekster, som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.
Alf-Helge Aarskog og Einar Wathne kommer tilbake til NMBU etter lang tid i næringen som mentorer og inspiratorer for kommende generasjoner av studenter som skal i jobb i akvakulturnæringen.
Klimadugnaden foregår også i sauefjøset, og sau av rasene norsk kvit sau og gammalnorsk spæl stiller opp for å bidra ved å få målt metanutslippet sitt i metanmålerbilen til Norsk Sau og Geit.
Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon har en tendens til å snevres inn til utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjonen, selv om det bare er en liten del av bærekraftsbegrepet.
Urbant landbruk er så mye mer enn å dyrke planter i byen, og masteren i urbant landbruk gir deg bred kompetanse også i de sosiale, teknologiske og økonomiske sidene knyttet til urban matproduksjon. Kortreist mat, gjenbruk, kretsløp og en mer bærekraftig utvikling er i fokus.
Matplanten ensete (Ensete ventricosum), også kalt etiopisk banan, eller falsk banan, til tross for at den ikke bærer frukt. Denne planten er en viktig matkilde til over 20 millioner mennesker i Etiopia. For å hindre sult og forbedre matsikkerheten i dette landet med 108 mill. innbyggere, er det behov for å redusere risikoen for matmangel. Det kan gjøres med et mangfold av matvekster, bedre produksteknikk og ved å redusere avlingstapet på grunn av skadedyr og sykdommer. I tillegg gir klimaendringene store utfordringer. Ensete er en kulturvekst som har stort avlingspotensiale, men samtidig får sterke nematodeskader som medfører avlingsreduksjon.
Klimaet har alltid endret seg, men nå skjer endringene raskere enn tidligere. Det gjør at tradisjonell planteforedling får problemer med å henge med. For vanligvis tar det mellom 10 og 20 år å få frem en ny plantesort, og med fremtidens raske klimaendringer vil ikke det være fort nok.
Kim Erik Grashei har i sitt doktorgradsarbeid utforsket tre vidt forskjellige problemstillinger knyttet til moderne avlsprogram: Genetisk foreldretilordning, genotypetolkning av indusert triploid laks og kasus-foreldrekontroll-modellering.
Leftovers fra et fôringsforsøk på fiskeernæring ble et ypperlig materiale for sekvensering av arvestoffet til mikrobene i fisketarmen. Det førte til ny viten, en vitenskapelig artikkel og kommende utforsking av tarmmikrobenes hemmelige liv i to nye forskningsprosjekt.
Da nyttårsrakettene ble skutt opp hadde listen med nye forskningsprosjekt nesten 30 oppføringer. Av dem var ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. Alle de nye forskningsprosjektene gjør at forskningsaktiviteten blir stor i tiden som kommer.
I 2020 ble det innvilget ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. ─ Det at vi er med i flere EU-prosjekt og har en betydelig rolle er veldig gledelig, sier dekan Kari Kolstad ved Fakultet for Biovitenskap, NMBU.
Etterspørselen etter plantebasert kost øker. Nå samler aktørene i verdikjeden for korn og bakevarer seg bak en satsing for å øke produksjonen og forbruk av matkorn og protienvekster i Norge. Næringa utvikler sammen med Norges fremste forskningsinstitusjoner, en plan for å styrke forsknings- og innovasjonsarbeidet. Hensikten er å styrke samarbeidet fra bonde til dagligvare.
Fjørfehuset Fjørforsk har allerede vært i drift et års tid, og snart flytter nye slaktekyllinger inn for å bidra til fôringsforsøk med utprøving av norsk korn i et fôr med ny og grøvre struktur. Godt for kyllingen og godt for klimaet.
Når hester slippes på beite om våren spiser de så mye friskt grønt gress at det fører til reaksjoner i hestekroppen, og noen av reaksjonene kan være forbundet med sykdommer. Å vite hva som skjer i en frisk hest er avgjørende for å forstå hva som skjer i en hest som blir syk.
Førsteamanuensis Angela Schwarm ble før jul tildelt midler fra Forskningsrådet i prosjektkategorien "fornyelse og utvikling i forskningen", som har som formål å fremme forskning som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten.
NMBU har fått tildelt midler fra Forskningsrådet til fem «kompetanse- og samarbeidsprosjekt». Formålet er å utvikle ny kunnskap som samfunnet eller næringslivet trenger.
I doktorgradsarbeidet har stipendiat Siril Kristoffersen sett på muligheten til å øke fordøyelsen av fosfor fra korn og belgvekter ved å tilsette syre og endre fôringsmåte hos gris og slaktekylling.
Den nylig utgitte boken “Plant Pathology and Plant Diseases” er en lærebok i plantesykdommer og plantehelse som passer både for studenter og for de som er opptatt av planter og det som gror.
Splitterny bachelor i akvakultur ved NMBU på Ås kombinerer teori og praksis for havbruksentusiaster som ønsker å bidra til bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen med fiskens velferd i sentrum.
10. desember er det tid for utdeling av Nobels Fredspris i Oslo med vanligvis store festligheter (men utsatt i år). Norskættede Norman Borlaug mottok i 1970 Nobels Fredspris for sitt lange arbeid med foredling av høytytende kornsorter.
To celebrate the achievement of Charpentier and Doudna, NMBU will arrange an online CRISPR seminar the 10th December 2020. This is the date the Nobel prize winners normally receive their prize, and the date of Alfred Nobel’s death in 1896.
Tildelingen skal i første omgang stimulere til nye og studentaktive måter å undervise og vurdere studentene på i det nye masterstudiet i urbant landbruk som starter høsten 2021.
Flere NMBU-forskere i mikrobiologi har i dag publisert en artikkel i Nature Communications. De har sett på metoder som kan gjøre det lettere for mikrobiologer å undersøke spesifikke grupper av mikroorganismer.
Karoline Bakke Wethal er først ute med å bruke data fra melkerobot for genetiske analyser av flere viktige egenskaper for Norsk Rødt Fe (NRF). Arbeidet hun har gjort i doktorgraden belønnes hun nå med inspirasjonspris.
