Ny forskning viser at vi kan produsere betydelig kvanta av proteinrike vekster, som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.
Alf-Helge Aarskog og Einar Wathne kommer tilbake til NMBU etter lang tid i næringen som mentorer og inspiratorer for kommende generasjoner av studenter som skal i jobb i akvakulturnæringen.
Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon har en tendens til å snevres inn til utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjonen, selv om det bare er en liten del av bærekraftsbegrepet.
Klimadugnaden foregår også i sauefjøset, og sau av rasene norsk kvit sau og gammalnorsk spæl stiller opp for å bidra ved å få målt metanutslippet sitt i metanmålerbilen til Norsk Sau og Geit.
Urbant landbruk er så mye mer enn å dyrke planter i byen, og masteren i urbant landbruk gir deg bred kompetanse også i de sosiale, teknologiske og økonomiske sidene knyttet til urban matproduksjon. Kortreist mat, gjenbruk, kretsløp og en mer bærekraftig utvikling er i fokus.
Matplanten ensete (Ensete ventricosum), også kalt etiopisk banan, eller falsk banan, til tross for at den ikke bærer frukt. Denne planten er en viktig matkilde til over 20 millioner mennesker i Etiopia. For å hindre sult og forbedre matsikkerheten i dette landet med 108 mill. innbyggere, er det behov for å redusere risikoen for matmangel. Det kan gjøres med et mangfold av matvekster, bedre produksteknikk og ved å redusere avlingstapet på grunn av skadedyr og sykdommer. I tillegg gir klimaendringene store utfordringer. Ensete er en kulturvekst som har stort avlingspotensiale, men samtidig får sterke nematodeskader som medfører avlingsreduksjon.
Klimaet har alltid endret seg, men nå skjer endringene raskere enn tidligere. Det gjør at tradisjonell planteforedling får problemer med å henge med. For vanligvis tar det mellom 10 og 20 år å få frem en ny plantesort, og med fremtidens raske klimaendringer vil ikke det være fort nok.
Kim Erik Grashei har i sitt doktorgradsarbeid utforsket tre vidt forskjellige problemstillinger knyttet til moderne avlsprogram: Genetisk foreldretilordning, genotypetolkning av indusert triploid laks og kasus-foreldrekontroll-modellering.
Leftovers fra et fôringsforsøk på fiskeernæring ble et ypperlig materiale for sekvensering av arvestoffet til mikrobene i fisketarmen. Det førte til ny viten, en vitenskapelig artikkel og kommende utforsking av tarmmikrobenes hemmelige liv i to nye forskningsprosjekt.
Da nyttårsrakettene ble skutt opp hadde listen med nye forskningsprosjekt nesten 30 oppføringer. Av dem var ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. Alle de nye forskningsprosjektene gjør at forskningsaktiviteten blir stor i tiden som kommer.
I 2020 ble det innvilget ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. ─ Det at vi er med i flere EU-prosjekt og har en betydelig rolle er veldig gledelig, sier dekan Kari Kolstad ved Fakultet for Biovitenskap, NMBU.
Etterspørselen etter plantebasert kost øker. Nå samler aktørene i verdikjeden for korn og bakevarer seg bak en satsing for å øke produksjonen og forbruk av matkorn og protienvekster i Norge. Næringa utvikler sammen med Norges fremste forskningsinstitusjoner, en plan for å styrke forsknings- og innovasjonsarbeidet. Hensikten er å styrke samarbeidet fra bonde til dagligvare.
Fjørfehuset Fjørforsk har allerede vært i drift et års tid, og snart flytter nye slaktekyllinger inn for å bidra til fôringsforsøk med utprøving av norsk korn i et fôr med ny og grøvre struktur. Godt for kyllingen og godt for klimaet.
Når hester slippes på beite om våren spiser de så mye friskt grønt gress at det fører til reaksjoner i hestekroppen, og noen av reaksjonene kan være forbundet med sykdommer. Å vite hva som skjer i en frisk hest er avgjørende for å forstå hva som skjer i en hest som blir syk.
Førsteamanuensis Angela Schwarm ble før jul tildelt midler fra Forskningsrådet i prosjektkategorien "fornyelse og utvikling i forskningen", som har som formål å fremme forskning som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten.
NMBU har fått tildelt midler fra Forskningsrådet til fem «kompetanse- og samarbeidsprosjekt». Formålet er å utvikle ny kunnskap som samfunnet eller næringslivet trenger.
I doktorgradsarbeidet har stipendiat Siril Kristoffersen sett på muligheten til å øke fordøyelsen av fosfor fra korn og belgvekter ved å tilsette syre og endre fôringsmåte hos gris og slaktekylling.
Den nylig utgitte boken “Plant Pathology and Plant Diseases” er en lærebok i plantesykdommer og plantehelse som passer både for studenter og for de som er opptatt av planter og det som gror.
Splitterny bachelor i akvakultur ved NMBU på Ås kombinerer teori og praksis for havbruksentusiaster som ønsker å bidra til bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen med fiskens velferd i sentrum.
10. desember er det tid for utdeling av Nobels Fredspris i Oslo med vanligvis store festligheter (men utsatt i år). Norskættede Norman Borlaug mottok i 1970 Nobels Fredspris for sitt lange arbeid med foredling av høytytende kornsorter.
To celebrate the achievement of Charpentier and Doudna, NMBU will arrange an online CRISPR seminar the 10th December 2020. This is the date the Nobel prize winners normally receive their prize, and the date of Alfred Nobel’s death in 1896.
Tildelingen skal i første omgang stimulere til nye og studentaktive måter å undervise og vurdere studentene på i det nye masterstudiet i urbant landbruk som starter høsten 2021.
Flere NMBU-forskere i mikrobiologi har i dag publisert en artikkel i Nature Communications. De har sett på metoder som kan gjøre det lettere for mikrobiologer å undersøke spesifikke grupper av mikroorganismer.
Karoline Bakke Wethal er først ute med å bruke data fra melkerobot for genetiske analyser av flere viktige egenskaper for Norsk Rødt Fe (NRF). Arbeidet hun har gjort i doktorgraden belønnes hun nå med inspirasjonspris.
Hveteaksprikk er den viktigste bladsykdommen på hvete i Norge. Sykdommen er årsak til symptomer både på blad og aks kan gi avlingstap på opptil 30 % under varme og fuktige forhold. Doktorgraden til Min Lin handler om kartlegging av samspillet mellom sykdomsorganismen og ulike hvetesorter og mulighetene for resistensforedling.
I masterstudiet i genomvitenskap, Genome Science, vil du som student ta del i et aktivt, internasjonalt forskningsmiljø som studerer genomet i mikroorganismer, planter, fisk og dyr. Gjennom studiet vil du lære å bruke moderne laboratorieteknologier, avansert biodata-analyse og om hvordan genom er satt sammen og virker.
Når Crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord har plantene optimal næringstilgang hele tiden. Men plantene blir mindre motstandsdyktige mot stress hvis det oppstår raske variasjoner i miljøet rundt dem.
Norske forbrukere er positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttige og bærekraftige formål i norsk landbruk og fiskeoppdrett. Samtidig ønsker de forsikringer om at maten er trygg for mennesker og miljø, og informasjon som gjør at de kan ta gode valg.
Politikere må stille strengere krav, forbrukere ta andre valg. Men, ja: Vi kan snu utviklingen mot en ubeboelig planet - og det er mange, og kanskje uventede, løsninger som kan hjelpe oss dit.
Et bredt spekter av internasjonale forskere er nå enig om en felles standard for matematiske datasimuleringer av stoffskiftet hos ulike organismer. Det går fram i en artikkel nylig publisert i Nature Biotechnology.
"Tormod Ådnøy har vist seg verdig tittelen «Semesterets beste underviser». Han har en enestående evne til å gi god faglig undervisning og engasjere seg for enkeltstudenten," heter det i juryens begrunnelse.
Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger.
At forekomsten av aggresjon, hale- og ørebiting minsker når griser får noe å aktivisere seg med i bingen er ingen nyhet. Ny forskning viser at torv er det gjeveste materialet, helst samme med både halm og pellets.
Planter og andre organismer som ikke er mobile, må være i stand til å tåle ulike stressfaktorer i miljøet da de ikke kan rømme unna når miljøet endrer seg. Slike stressfaktorer er bl.a. ulike elektromagnetiske strålingstyper.
Et kosthold etter EAT-modellen vil bety så godt som nedleggelse av norsk husdyrproduksjon. Store deler av norsk landbruk avvikles og matproduksjonen flyttes utenlands. Det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger.
Eika på NMBU pryder årets julekort som statsminister Erna Solberg skal sende til verdensledere og folk statsministeren har møtt i løpet av året. Fotoet er tatt av studieveileder Cathrine Strømø.
Ved NMBU er et forskerteam i gang med å studere melk fra norske kyr for å se om den skiller seg fra melk fra andre raser. Er det slik at den norske melka er unik, og hva skyldes det?
For å få bukt med virussykdommer på søtpotet har stipendiat Dereje Haile Buko i sitt doktorgradsarbeid utarbeidet og kommet med anbefalinger for påvisning, karakterisering, rensing og forebygging av virus i søtpotet i Etiopia.
For å sikre mattilgangen er søtpotet en viktig vekst for småbønder i Sør -Suadan. Men i det krigsherjede landet har det vært lite vitenskapelig arbeid på skadegjører som reduserer avlingen. Doktorgraden til Beatrice Misaka Langwa er derfor et viktig skritt i riktig retning.
Rapporten med tittelen "Klimatiltak i landbruket- en utredning om modeller, karbonlagring og bærekraftig matproduksjon" inneholder oppdatert kunnskap om landbruk og klimaspørsmål til nytte for alle aktører tilknyttet norsk landbruk (næringsorganisasjoner, industri og rådgivningstjenester).
De er litt mer sånn Pusuraktige, fulle av selvtillit. Det har både fordeler og ulemper. Og om du lurer på om du kommer til å bli glad i din rødhårede omplasseringskatt, så gjør du det, i løpet av kort tid.
Plantebaserte proteinrike produkter står sentralt i fremtidens matproduksjon. I forbindelse med forskningsprosjektet Food ProFuture inviteres du til å delta på et seminar om klimavennlig matproduksjon.
I Foods of Norway jobber forskerne med banebrytende teknologi som omdanner fornybare naturressurser, slik som trær og tare, til kortreist dyrefôr. Mye av forskningen fokuserer på utprøving av gjær som fôringrediens.
Professor Siri Fjellheim får prisen som beste underviser ved NMBU våren 2019. Fjellheim er professor i plantebiologi og underviser i genetikk ved Fakultet for biovitenskap.
NMBU og en rekke andre aktører med sterke fagmiljøer innen akvakultur deltar på AquaNor. Gjennom sju miniseminarer vil forskere og bedrifter presentere forskningsbasert kunnskap fra ulike miljøer og perspektiver.
Ei ny arbeidsgruppe som består av industriselskap, forskarar og innovasjonsklynger skal vidareutvikla ein kunnskapsbase med digitale modellar av laksekroppen. På sikt kan det gi ei meir berekraftig oppdrettsnæring.
Maten som hunder og katter spiser, fører til utslipp av klimagasser. – Er det slik at det er mer legitimt å produsere kjøttprodukter til kjæledyrene enn til menneskemat? spør professor.
Ny doktorgrad viser at frysing av jord gir en betydelig økning i utlekkingen av plantevernmidler i en påfølgende periode med nedbør og tining av jorda.
Høsten 2018 troppet 33 forventningsfulle NMBU-studenter opp på Senter for husdyrforsøk på Ås gård for å lære om hvordan dyr som brukes i forsøk skal ha det. Bevissthet rundt etikk og dyrevelferd var hovedtema.
Mer proteinrike planter i kostholdet er bra for bærekraft og bra for helsa. Men slike matvarer i norske butikkhyller er nesten utelukkende importert. Det vil forskerne gjøre noe med.
Her finner du praktisk informasjon om studiestart i august, både faglig og sosialt. Informasjonen vil bli oppdatert fortløpende dersom det skjer endringer i programmene. Vi anbefaler at du sjekker opp informasjonen kort tid før studiestart, slik at du får med deg de siste oppdateringene.
Kviger som får energirikt fôr vokser raskere, men de blir også fetere. Ny doktorgrad viser at kviger kan opprettholde en tilvekst på over 900 gram pr dag også på grovforbaserte dietter med lite kraftfôr
Selv om du sikkert er tilhenger av god dyrevelferd, er det ikke like sikkert at er du villig til å bidra til den. For det er dine valg i matbutikken som avgjør hvor godt husdyrene skal ha det.
Produksjon av mathvete er viktig for selvforsyningsgraden, og produksjonen må være tilpasset både dagens og fremtidens norske klima, og behovene til norsk bakeindustri. Hva som er gjort og gjøres for å oppnå norsk mathvete av høy kvalitet er gjennomgangstemaet for dette seminaret.
Fra matsikkerhet til pandemier og antibiotikaresistens: Mange av de største globale utfordringene vi står overfor kan bare løses med tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorene.
I ph.d.-prosjektet til stipendiat Kassaye Balkew Workagegn ved NMBU startet han opp et nytt avlsprogram for Niltilapia i Etiopia, en fiskeart som er i ferd med å bli verdens mest produserte oppdrettsfisk.
Tilgang til redebyggingsmateriale har en positiv effekt på purkas atferd før grising, grisingsforløpet og morsatferden, og halm gir den beste effekten.
Bakgrunnen for tildelingen er Meuwissens lange rekke av vitenskapelige publikasjoner, hvorav flere betegnes som landemerker innen husdyrvitenskapelig forskning.
Nå har vi endelig verktøyene til å kartlegge det komplette arvestoffet til alle artene på jorda. Det vil gi oss verdifull innsikt i en arts biologi og evolusjonshistorie. Det skriver flere forskere, deriblant NMBUs Simen Rød Sandve i ny kronikk.
NMBU has received 20 million NOK in funding for two spin-off projects for Foods of Norway: one on salmon health and one on the sustainability of novel feeds.
I oktober nedsatte regjeringa og jordbrukets organisasjoner en teknisk arbeidsgruppe for å utarbeide et faglig grunnlag for forhandlingene om en frivillig klimaavtale for jordbruket. Arbeidsgruppen har nå levert sin rapport
Rúni Weihe i Havsbrún på Færøyene viser i sin doktorgrad ved NMBU at protein/fett balansen i fôr til laks i sjø har stor påvirkning, både på fôrutnyttelse, vekst og spiselig vare.
Sykdomsfrie settepoteter er viktig i norsk og global potetdyrking. En av de mange skadegjørere man må kjempe mot i settepotetproduksjoner er bløtråte og stengelråte, forårsaket av bakterier. Dette er temaet i doktorgraden (PhD) til Simeon Rossmann som har tittelen: ‘Bløtråtebakteriene i Norge – settepotethelse, samspill med insekter og molekylære mekanismer i sykdomsutviklingen’, og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 23. november 2018.
Planter kvitter seg med organer de ikke lenger har bruk for. Dette innebærer oftest knopp- blomster- eller bladfall, men omfatter også frødryss, tap av frukt, bær og til og med røtter. Dette skjer gjennom en svært kontrollert prosess som kalles absisjon, en reaksjonsmåte hos planter som forskerne enda ikke helt forstår. Med avanserte metoder der man ser på alle gener som er aktive og alle proteiner i cellene til enhver tid, har Luz Gabriela Munoz Sanhueza belyst dette i doktorgraden sin (PhD) med julestjerne som modellplante.
Prof. Dr. agric. Odd-Arne Olsen, Institutt for plantevitenskap, Fakultet for biovitenskap gikk av for aldersgrensen tidligere i år. I den forbindelse arrangeres et minisymposium med internasjonale og nasjonale foredragsholdere for å feire hans bidrag til planteforskningen.
Å dokumentere påvirkningen plantevernmidler i sukkerrørproduksjonen har på både mennesker og miljøet står sentralt i doktorgradsarbeidet til Trust Kasambala Donga.
Nede i den norske myra ligger det like mye CO2 som Norge kommer til å slippe ut de neste 66 årene. Men det som ligger i myra, blir i myra, så det gjelder at vi mennesker ikke tukler med den, sier Camilla Lorange Lindberg stipendiat på institutt for plantevitenskap ved NMBU.
Etter ekstremtørken i sommer var åkeren glissen og ikke høyere enn en forsømt gressplen. Men midt i står Meldestokken og svaier høy, grønn og fin, tilsynelatende upåvirket av tørken.
Til tross for årets ekstremt varme og tørre sommer, vil normalen fremover bli fuktigere klima med økte nedbørsmengder. Det er derfor viktig å være forberedt på større vannmetning i jorda som vil forårsake dårligere vekstforhold for plantene.
Han tildeles prisen for sitt nyskapende arbeid hvor daglengde og lyskvalitet utnyttes som en ikke-kjemisk metode i bekjempelse av plantesykdommen mjøldogg.
Hvete er en av de viktigste matplantene i verden. Men hveten er sårbar for sopp, skadedyr og klimaendringer. Derfor har hveten vært i forskernes søkelys i årtier.
The FoodProFuture project invites you to a field tour with focus on production of protein crops, possibilities and challenges in a Nordic climate. The field tour open for all participants!
To studier publisert i Nature og Nature Genetics i 2016 studerte evolusjon av dupliserte gener i fisk. Studiene kom overraskende til helt motstridende konklusjoner. Forskere fra NMBU har nå reanalysert data fra de to studiene og oppdaget feil i den ene studien.
Working for a big oil company in India, engineer Sandeep Sharma longed for a more sustainable career-path. Three years later he is defending his PhD-thesis at NMBU with ground-breaking results on novel fish feed derived from seaweed and spruce trees.
8. juni inviterte NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til et dyrevelferdsseminar som bød på smakebiter fra forskningen i form av populærvitenskapelige korte presentasjoner, alt fra fiskens bevissthet til hesters valg av dekken.
Hvordan gjøre rådgiverne i landbruket bedre rustet til å gi råd til bøndene i Norge som ønsker å ta gode klimavalg for sitt bruk og sin produksjon. Innføringskurset tar for seg generelle problemstillinger, men også gir en viss fordypning både mot utslipp fra husdyr- og planteproduksjon.
The sugar kelp is a «super-organism» that can be used in animal feed and a wide range of other important products. Still, genetic improvement is required to make cultivation more profitable. A new spin-off from Foods of Norway aims to make this happen.
Fruktbarheten til rånen kan i dag bare måles indirekte gjennom drektighetsprosent og antall fødte grisunger. Hvis en bedre kunne evaluere rånens sædkvalitet før sæden brukes, ville det både øke kvaliteten på rånesæden som sendes ut til norske svineprodusenter, og gjøre det lettere å selektere de mest fertile dyrene for videre avl.
Gara Villalba holder 4. juni kl 14:15 i Auditoriet i Senter for klimaregulert planteforskning en gjesteforelesninge med tittelen: "Exploring options for optimizing food-energy-water nexus at the building, neighborhood, and city level".
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
De fire masterstudentene som i år har fått stipend fra Yara har alle sine masteroppgaver på dagsaktuelle forskningsområder, som gulrust i hvete, økt avling av norske epler, mer kostnadseffektiv grovfôrproduksjon, og økt forståelse av et viktig gen for blomstringstid og avlingsstørrelse.
Frølageret har jo blitt et internasjonal ikon som ‘alle’ vil ha en bit av. Stort arrangement med deltakelse av mer enn 100 ledere av genbanker fra alle verdens kanter – og ikke minst ca. 50 pressefolk.
Verda treng nok, sunn og trygg mat produsert på ein bærekraftig måte under endra klimaforhold. Gode løysingar byggjer på god forsking, og mykje av denne går føre seg ved NMBU.
Alle laksefiskenes mor gjennomgikk en fordobling av alt arvestoffet for ca. 100 millioner år siden og har siden hatt to sett med gensystemer. Hvilke konsekvenser har dette fått for laksefiskene sammenlignet med for eksempel gjedda, som bare har ett?
Det er en målsetning å produsere en større andel av mathveten innenlands. I dag er i gjennomsnitt bare ca 50 % av mathveten vi bruker til konsum av norsk produksjon. Men hveteplanten angripes av en rekke skadegjørere som ved sterke angrep gir avlingsreduksjon og redusert matkvalitet.
Norske griser er avhengige av importert protein av høy kvalitet i fôret. Fokus på selvforsyningsgrad og bioøkonomi gjør at fremtidens gris avles til å spise mer av norske fôrråvarer.
Ved å integrere kunnskap om avlinger, sammensetning av råmaterialer, teknologier, ernæring og helse, miljøpåvirkning i matproduksjon og forbruker- og markedsforhold vil forskerne i prosjektet ta sikte på å bygge en kunnskapsplattform for Norge. Platformen vil legge til rette for produksjon og verdiskapning fra plantebaserte proteinrike ressurser til fremtidige matvarer.
Forskningsprosjektet Sunnere storfekjøtt ble bygget rundt hypotesen om at hemjern i rødt kjøtt øker risikoen for tarmkreft. Da prosjektet arrangerte sluttseminar 26. oktober ble denne hypotesen avlivet.
Hvete er en av verdens viktigste matplanter. Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’ (Parastagonospora nodorum). Anja Karine Ruud har i doktorgraden sin drevet forskning på genetisk resistens i hvete som er et viktig ledd i bekjempelse av soppsykdommen.
Bygg er den mest dyrka kornarten i Norge og utgjør i dag ca. 50 % av kornarealet. Men bygg er også svært utsatt for soppsykdommen byggbrunflekk, en plantesykdom som fra tid til annen kan gi opp til 40 % avlingsreduksjon. Det er derfor viktig å finne frem til måter for effektiv bekjemping av denne skadegjøreren. Doktorgradsforskningen til Ronja Wonneberger kan bidra til mindre angrep av byggbrunflekk og dermed større avlinger.
«Lam og ris» står det på posen med hundefôr. Det høres velsmakende ut, men sannheten er at kvaliteten på ingrediensene kan være dårlig, ifølge ny forskning.
Har du et gammelt plommetre du vurderer å hogge fordi frukten ikke smaker godt? Blir plommene små og sure? Det er ikke sikkert det er treet det er noe galt med.
Prosjektet har undersøkt muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. På sluttseminaret presenteres nye resultater fra jord og planteforskning, økonomiske og sosiokulturelle studier og det blir paneldebatt.
Katastrofescenariet der vi sulter ihjel når biene blir borte er misvisende, ifølge forsker. – Frykten skyldes mer mangel på kunnskap enn mangel på bier, sier professor Åsmund Bjørnstad.
I år er det igjen duket for Fascination of Plants Day over store deler av verden. Fredag 12. mai er det plantenes dag (Fascination of Plants Day) på Campus Ås.
Snart kan planteforskere ved NMBU ta en tur i åkeren og se på det som vokste der for et par år siden uten at det er behov for verken tidsmaskin eller skotøy. Det holder med et par briller og en datamaskin.
Senter for fiskeforsøk er et moderne senter for småskala fiskeforsøk. Senteret har spesielle fasiliteter innen fôringsforsøk, RAS-teknologi (resirkulering av vann i akvakultur) og bruk av isotoper som sporingsmetode i fisk. Senteret har også en isolert karantenestasjon i beredskapsøyemed.
Alt som kan lages av olje kan lages av trær, tang og tare. Tilgangen på fornybar biomasse er begrenset. Skal vi lykkes med bioøkonomien, må det grønne karbonet utnyttes optimalt. Det krever kunnskap, tverrfaglig samarbeid og gode rammebetingelser.
Out of 29 submitted full proposals, “SusPig” has been approved by the ERA-Net SusAn Co-funded call. “To be part of this cross-sectional, international consortium is a great boost for the NMBU”, Margareth Øverland says.
Riktignok ikke med deg, men med seg selv, med andre trær og med organismer i jorden. Inne i treet skjer det overføring av signaler i stor skala slik at hver lille bit av treet gjør akkurat slik som det skal.
"Metabolism and its role in production of advanced biofuels, obesity and cancer", byJens Nielsen, Professor ofSystems Biology and Synthetic Biology at Chalmers University, Göteborg.
Volterra-forelesning for Digitalt Liv Norge: Modellering av metabolisme og dens betydning for avanserte biodrivstoff, overvekt og kreft, ved Jens Nielsen, Professor i Systems Biology and Synthetic Biology ved Chalmers University, Göteborg.
Hvert år deler Gartnerhallen og BAMA ut to utdanningsstipend på 25 000,- til studenter som tar mastergrad innen fagfeltene plantevitenskap og relaterte fagområder. Årets stipend gikk til oppgaver om jordbær og nematoder.
De fleste grasarter har sin opprinnelse i tropene og sub-tropene, men grasunderfamilien Pooideae er mer tilpasset kjølige klimaområder som i Norden, noe som er helt avgjørende for vellykket overvintring hos oss. Det genetiske grunnlaget for denne tilpasningen er temaet for doktorgraden (PhD) til Marian Schubert.
Både Norge og Chile har lang kystlinje, rik på tare. For å kunne utnytte taren maksimalt pågår det en stadig tettere ‘forskningstango’ mellom Foods of Norway og University of Chile.
Rødkløver er en av de viktigste fôrplantene i Norge, men det er vanskelig å skaffe nok frø. I doktorgradsforskningen sin undersøker Helga Amdahl hvordan man kan bedre frøavlen av tetraploid rødkløver.
Norge har rik tilgang på biomasse, som trær, tang og tare og gras. Nå leter NMBU-forskere etter de grisene som er godt egnet til å foredle lokale fôrressurser.
Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.
Da forskningsmidler for jordbruk og matindustri på 71 millioner kroner skulle fordeles, søkte NMBU om fem forskningsprosjekter. Samtlige søknader ble innvilget.
Gartnerhallen/BAMAstipendet har som formål om å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap ved NMBU. Studentene som i år har blitt valgt ut til å få stipendet på 25 000 kr er Ingvill Hauso og Errki-Einar Søberg.
IPV would like to invite you to a miniseminar June 7 where there will be guest lectures in "Breeding Fruit Cultivars for Improved Quality" and "Breeding black currants for sustainable production and multipurpose use".
I Vitenparken Campus Ås ble det 14. november holdt et internasjonalt seminar om hveteforskning med foredragsholdere fra alle de norske og flere internasjonale fagmiljøer.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), hvor NMBU er tungt inne i mange av faggruppene, har foretatt en vurdering av risiko for plantehelse ved bruk av husdyrgjødsel fra slakterier.
Sivarter er et økende ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene. Doktorgradsforskningen til Wiktoria Kaczmarek-Derda vil bidra med mer kunnskap om hvordan sivartene kan bekjempes i eng- og beitemarkene våre.
I går fikk NMBU og Institutt for plantevitskap tildelt Utdanningskvalitetsprisen 2016 frå kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for sitt arbeid med utdanninga av agroøkologar.
Havbruksnæringen har i økende grad gått over til plantebasert fôr. Samtidig forringes miljøet. Ny forskning viser at de to utfordringene samlet gir grunn til bekymring.
Nå som narasin ikke lenger er i bruk er det behov for andre virkemidler for å bedre tilstanden i tarmen til kyllingen. Kan kråsstein bedre fordøyelsen?
Hundefôr kan ha varierende proteinkvalitet. Aminosyresammensetning og fordøyelighet er viktige mål for proteinkvalitet. Studiene i avhandlingen viser at mink er et egnet modelldyr for effektiv og billig evaluering av proteinkvalitet.
Fusarium-råte og utvikling av soppgifter er en stor trussel mot maisproduksjonen over hele verden. I sin doktorgrad påviser Hadush Tsehaye Beyene en rekke muligheter til å begrense produksjonen av soppgifter. Soppgiften forekommer ikke i norskprodusert sukkermais.
Du bør vite hva du gjør når du velger å kutte ut viktige matvarer i kostholdet. Trendkosthold som innebærer å ikke spise kjøtt eller drikke melk kan være mer skadelig enn sunt.
Tomasz Leszek Woznicki har i sin doktorgrad sett på hvordan innholdet av helserelaterte stoffer i solbær påvirkes av klimaforhold og sorter med ulikt genetisk opphav.
Klimaendringer og mer intensiv ressursutnytting av nordområdene vil føre til endringer for reindriften. Nytt «Nordic Centre of Excellence» skal undersøke reindriftens tilpasningsmuligheter til disse endrede sosio-økologiske forholdene.
Theo Meuwissens genforskning har vært avgjørende for avl av husdyr og foredling av planter. 1. mai mottok han som første akademiker ved et norsk universitet den amerikanske John J. Carty Award.
Agroøkologi-gruppa ved Geir Lieblein, Tor Arvid Breland og Anna Marie Nicolaysen besøkte i slutten av februar/begynnelsen av mars samarbeidspartnere ved University of Calcutta (UoC).
National Academy of Sciences, Washington, USA, har tildelt utmerkelsen The John J. Carty Award for the Advancement of Science til professor i bioinformatikk ved NMBU Theodorus Meuwissen for hans pionerarbeid innen genomisk seleksjon.
Ny forskning viser at innholdsstoffer i frukt og grønnsaker som vitaminer, mineraler og flavonoider (antioksidanter) har stor betydning for å hindre utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer.
Idealet om at maten ikke skal være industriprodusert, prosessert eller produsert ved bruk av kjemikalier, er antivitenskapelig og reaksjonært, og svært uheldig for moderne matproduksjon.
Norske kyr raper og promper for mye og er klimaverstinger. Dette har vært hevdet gang på gang fra mange aktører i de siste ukers kjøttdebatt i media. Dette er i beste fall en stor misforståelse, mener forsker Laila Aass.
Den gamle styrkeprøven Skeid er igjen tatt i bruk blant våre nasjonale hesteraser - en historisk kappestrid hvor hestene får vist det de er gode på, i hodet og i terrenget.
Anette Åkerström har i doktorgraden sin forsket på alternative måter for å fjerne næringstoffer i avløpsvann fra husholdninger ved hjelp av mikroalger.
Den biokjemiske sammensetningen av mikroalger kan styres ved å endre dyrkingsmiljøet slik at de utvikler et ønsket produkt, ifølge doktoravhandlingen til Daria Markina ved NMBU.
Katten kan oppleves som et litt mystisk dyr som det ikke er så lett å forstå seg på. Den er en spennende dyreart med mange egenskaper som ikke er så godt kjent, sier professor Bjarne O. Braastad ved NMBU.
I en undersøkelse gjort blant 23 hester, svarer hestene at eierne er for ivrige i bruk av dekken. For første gang får hester mulighet til å si ifra hva de ønsker.
Forsøk har vist at hvete får svakere glutenkvalitet i sesonger med kjølig og fuktig vær. Dette gjør at bakekvaliteten av norsk hvete varierer fra år til år og fra sted til sted, noe som er utfordrende for mølle- og bakeindustrien.
I planteproduksjonen i veksthus nyttes det i dag i stor grad kjemisk vekstregulering for å kontrollere plantenes vekst og utvikling. Siden dette er en lite miljøvennlig forskes det på å finne alternative metoder.
Skal vi øke bruken av tunge rotgrønnsaker som kålrot og nepe, må vi gjøre de lettere tilgjengelig ved at de kan markedsføres i skrelt og oppdelt tilstand.
Etiopiske Fetien Abay Abera, tidligere doktorgradsstudent ved NMBUs Institutt for Plantevitenskap, har fått en prestisjefylt pris for forskningsarbeid som bygger på doktorgraden hennes ved NMBU
Opplevelsen av positive forventninger er lik for mennesker og dyr, og den optimale dyrevelferden er når hunden eller katten er i en tilstand hvor den gleder seg til noe.
Vekten på høstens slaktelam er overrakende høye med tanke på den varme sommeren. Årets varme og tørre sommer ville normalt gitt en rask utvikling av vegetasjonen i fjellet og tidlig fall i kvaliteten på beiteplantene. Det går ut over lammenes vekst.
Husdyrproduksjon i Tanzania er i stor grad tuftet på felles beiteområder hvor hver enkelt bonde ønsker å ha så mange dyr som mulig. Et omfattende organisert beitesystem må til for å stoppe utarmingen av fellesressursene.
Visste du at det meste av mathveten i dag blir produsert på norske jorder? Langvarig forskningsinnsats for å utvikle gode hvetesorter og dyrkingsmetoder har revolusjonert norsk hveteproduksjon.
Overbeiting har ført til utarming av jorda i Etiopia. Men ved å ta i bruk vekster som tidligere ikke har vært brukt som fôr og gjennomføre beiterestriksjoner er nå beiteområdene og skogen på vei tilbake.
Bruk av ny teknologi i avlsorganisasjonen Norsvin gjør at grisen kan få enda bedre ben, klauver og kropp gjennom målrettet avl. Avlen kan også styrke holdbarheten til purka, slik at hun kan få flere kull uten at det går ut over velferden hennes.
Verdens mest effektive og miljøvennlige kjøttproduksjon har forskningsresultater å formidle og utfordringer å diskutere. Alt innen fjørfe var tema da fagfolk fra hele verden var samlet til den 14. Europeiske fjørfekonferansen.
For å få det beste resultatet ut av en langdistanse sledehund er kanskje ikke tørrfôr i kuler det beste. Grunnen er blant annet at mengden energi i tørrfôr ikke kan komme opp på samme nivå som i et fettrikt våtfôr.
Ved å merke fiskeskjellene gjennom fôring i en kort periode, kan en rømt oppdrettsfisk på en enkel og billig måte spores tilbake til det oppdrettsanlegget den rømte fra.
Hvilke lyder katten lager er kjent for de fleste, men at mjauet signaliserer vidt forskjellige ting alt etter hvilken bokstav pus legger trykk på er kanskje ikke allmennkunnskap.
Vil du være unik og ettertraktet? Velg master i fôrteknologi ved NMBU! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er ett av to universiteter i verden som tilbyr studier innenfor fôrteknologi.
En grunnleggende artikkel fra en doktorgradsavhandling avlagt ved IHA om sammenhengen mellom forventning og aggresjon hos fisk ble nylig publisert i det meget prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the Royal Society of London (Biological sciences).
Den historiske informasjonen om en varmblods ridehest forsvinner ofte når hesten skifter eier over landegrensene, eller blir i verste fall aldri fanget opp. Det fører til uorganisert bruk av hingster og sæd i avlen.
Det er en til dels udokumentert men velkjent realitet at det å omgås og mestre en hest har en positiv innvirkning på ungdom. I det å lære og kommunisere med hesten må man være veldig tydelig i eget kroppsspråk. Dette gjør noe med mestringsfølelsen, selvfølelse og sosial kompetanse hos ungdommen, mener stipendiat Hilde Hauge.
Gjær produsert på flis fra norske grantrær og bakteriemel dyrket på naturgass fra Nordsjøen blir til høyverdig protein som oppdrettsfisk kan spise. Proteinet er til og med bra for fordøyelsen.
