Ny metodikk gjør det mulig å beregne energiverdien i kraftfôr uten å kjenne resepten. Sammen med kjennskap til energiverdien i grovfôr kan den brukes til å gi mer presis fôring.
I sommer svevde flere droner over forsøksfeltet ved Senter for klimaregulert planteforskning på NMBU for å samle informasjon om hveteplantens vekst og helse.
Den årlige studentdagen gir studentene muligheten til å bli kjent med hele bredden av muligheter både innen sitt eget fagfelt og de andre fagområdene ved fakultetet.
To EU-prosjekter med oppstart i 2021 bygger på samarbeid mellom NMBU-forskere ved flere fakulteter og sentre; fakultet for biovitenskap (BIOVIT), fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) og Senter for husdyrforsøk (SHF).
NMBU blir hovedleverandør av kunnskap i nytt digitalt fagmateriell i havbruk. Etter tørke i snart en mannsalder lanseres et nytt faglig læreverk i havbruk høsten 2023.
Moderne teknologi som robotikk og genomisk seleksjon var den røde tråden gjennom alle presentasjonene av forskningsprosjektene og feltforsøkene som foregår på Vollebekk, NMBU.
En ny rapport fra Bellona oppfordrer til satsing på en ny norsk fiskefôrindustri, basert på alternative og mer bærekraftige løsninger. Foods of Norway har tatt del i rapporten.
NMBU er nå en av sju partnere i Senter for digitalt liv Norge – en nasjonal kompetansehub for transdisiplinær bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon som skal stimulere til økt samarbeid mellom akademia og industri.
Ny forskning viser at vi kan produsere betydelig kvanta av proteinrike vekster, som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.
Alf-Helge Aarskog og Einar Wathne kommer tilbake til NMBU etter lang tid i næringen som mentorer og inspiratorer for kommende generasjoner av studenter som skal i jobb i akvakulturnæringen.
Klimadugnaden foregår også i sauefjøset, og sau av rasene norsk kvit sau og gammalnorsk spæl stiller opp for å bidra ved å få målt metanutslippet sitt i metanmålerbilen til Norsk Sau og Geit.
Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon har en tendens til å snevres inn til utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjonen, selv om det bare er en liten del av bærekraftsbegrepet.
Urbant landbruk er så mye mer enn å dyrke planter i byen, og masteren i urbant landbruk gir deg bred kompetanse også i de sosiale, teknologiske og økonomiske sidene knyttet til urban matproduksjon. Kortreist mat, gjenbruk, kretsløp og en mer bærekraftig utvikling er i fokus.
Matplanten ensete (Ensete ventricosum), også kalt etiopisk banan, eller falsk banan, til tross for at den ikke bærer frukt. Denne planten er en viktig matkilde til over 20 millioner mennesker i Etiopia. For å hindre sult og forbedre matsikkerheten i dette landet med 108 mill. innbyggere, er det behov for å redusere risikoen for matmangel. Det kan gjøres med et mangfold av matvekster, bedre produksteknikk og ved å redusere avlingstapet på grunn av skadedyr og sykdommer. I tillegg gir klimaendringene store utfordringer. Ensete er en kulturvekst som har stort avlingspotensiale, men samtidig får sterke nematodeskader som medfører avlingsreduksjon.
Klimaet har alltid endret seg, men nå skjer endringene raskere enn tidligere. Det gjør at tradisjonell planteforedling får problemer med å henge med. For vanligvis tar det mellom 10 og 20 år å få frem en ny plantesort, og med fremtidens raske klimaendringer vil ikke det være fort nok.
Kim Erik Grashei har i sitt doktorgradsarbeid utforsket tre vidt forskjellige problemstillinger knyttet til moderne avlsprogram: Genetisk foreldretilordning, genotypetolkning av indusert triploid laks og kasus-foreldrekontroll-modellering.
Leftovers fra et fôringsforsøk på fiskeernæring ble et ypperlig materiale for sekvensering av arvestoffet til mikrobene i fisketarmen. Det førte til ny viten, en vitenskapelig artikkel og kommende utforsking av tarmmikrobenes hemmelige liv i to nye forskningsprosjekt.
Da nyttårsrakettene ble skutt opp hadde listen med nye forskningsprosjekt nesten 30 oppføringer. Av dem var ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. Alle de nye forskningsprosjektene gjør at forskningsaktiviteten blir stor i tiden som kommer.
I 2020 ble det innvilget ikke mindre enn fire EU-prosjekt hvor forskere ved Fakultet for biovitenskap er med. ─ Det at vi er med i flere EU-prosjekt og har en betydelig rolle er veldig gledelig, sier dekan Kari Kolstad ved Fakultet for Biovitenskap, NMBU.
Etterspørselen etter plantebasert kost øker. Nå samler aktørene i verdikjeden for korn og bakevarer seg bak en satsing for å øke produksjonen og forbruk av matkorn og protienvekster i Norge. Næringa utvikler sammen med Norges fremste forskningsinstitusjoner, en plan for å styrke forsknings- og innovasjonsarbeidet. Hensikten er å styrke samarbeidet fra bonde til dagligvare.
Fjørfehuset Fjørforsk har allerede vært i drift et års tid, og snart flytter nye slaktekyllinger inn for å bidra til fôringsforsøk med utprøving av norsk korn i et fôr med ny og grøvre struktur. Godt for kyllingen og godt for klimaet.
Når hester slippes på beite om våren spiser de så mye friskt grønt gress at det fører til reaksjoner i hestekroppen, og noen av reaksjonene kan være forbundet med sykdommer. Å vite hva som skjer i en frisk hest er avgjørende for å forstå hva som skjer i en hest som blir syk.
Førsteamanuensis Angela Schwarm ble før jul tildelt midler fra Forskningsrådet i prosjektkategorien "fornyelse og utvikling i forskningen", som har som formål å fremme forskning som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten.
NMBU har fått tildelt midler fra Forskningsrådet til fem «kompetanse- og samarbeidsprosjekt». Formålet er å utvikle ny kunnskap som samfunnet eller næringslivet trenger.
I doktorgradsarbeidet har stipendiat Siril Kristoffersen sett på muligheten til å øke fordøyelsen av fosfor fra korn og belgvekter ved å tilsette syre og endre fôringsmåte hos gris og slaktekylling.
Den nylig utgitte boken “Plant Pathology and Plant Diseases” er en lærebok i plantesykdommer og plantehelse som passer både for studenter og for de som er opptatt av planter og det som gror.
