Ernæring

Kua kan spise sagflis

Kua kan spise sagflis

Mangelen på gras og halm fikk forskerne ved NMBU til å lete etter andre alternativer til kua. De fant det i skogen, i form av sagflis.

En melkeprøve forteller om kuas evne til å utnytte grovfôret

En melkeprøve forteller om kuas evne til å utnytte grovfôret

Det gjør det mulig å inkludere fôreffetivitet i avlsmålet til melkekyr

Voluminøs befaring i fordøyelsen

Voluminøs befaring i fordøyelsen

Når man skal lære om kuas fordøyelse inngår både det å ta ut, veie og analysere det kua har spist.

Fistelkuene med hull i magen

Fistelkuene med hull i magen

I et fjøs på NMBU har vi noen kuer som er litt annerledes enn kuer flest. Det er fistelkuene, 12-14 stykker av slaget. Disse kuene har et hull inn i vomma som er stort nok til å kunne stikke hånden inn i. Hullet gir forskere og studenter unik mulighet til å studere det som foregår inne i kua.

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

I norsk mjølkeproduksjon er grassurfôr det dominerende grovfôrslaget  med rundt 45%  av totalrasjonen. Drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag.

Sammenligning av Norsk Rødt Fe (NRF) og Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) på bare grovfôr

Sammenligning av Norsk Rødt Fe (NRF) og Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) på bare grovfôr

Fra tid til annet blir det hevdet at gamle kuraser med et moderat potensial for mjølkeproduksjon er bedre tilpasset en ekstensiv fôring enn kuraser selektert for høg mjølkeproduksjon.

NRF kyr kan være egnet også i økologiske driftsopplegg

NRF kyr kan være egnet også i økologiske driftsopplegg

Kyr med høg genetisk potensial for kilo melk melker mest både ved låge og høge kraftfôrmengder. Kyr med høg indeks for kilo melk var like overlegne i avdrått ved låge som ved høge kraftfôrmengder målt i kilo melk og kilo protein per dag.