Kan kråsstein i kyllingfôret erstatte narasin?

  • Kylling
    Foto
    Janne Karin Brodin

Nå som narasin ikke lenger er i bruk er det behov for andre virkemidler for å bedre tilstanden i tarmen til kyllingen. Kan kråsstein bedre fordøyelsen?

Ernæring

Det var spørsmålet seks masterstudenter i husdyrvitenskap ved NMBU ville finne ut av. Narasin dempet utviklingen av sykelige tilstander i siste del av tarmen til kyllingen. Nå som stoffet ikke lenger brukes i kyllingfôr står næringen overfor utfordringer fordi kyllingene lettere får bakterieinfeksjoner og parasitter som kan føre til tarmsykdom og død.

Forskerne vet foreløpig for lite om tarmhelsen til kyllingen, men en av teoriene om problemene med betennelse og diareliknende tilstander er at slaktekyllingen har så stor appetitt at den ikke klarer å fordøye all maten fullstendig.

Kyllingen vi har er avlet av internasjonale avlsselskaper til å oppnå høyest mulig produktivitet. Når det avles for høy tilvekst så avles det også for høy appetitt.

─ Studier har vist at da minker sensitiviteten for metningssignaler. Resultatet blir at kyllingen overfôrer seg selv, sier professor Birger Svihus ved NMBU.

Det at det kommer ufordøyde og lett fermenterbare- eller gjærende- næringsstoffer ned i siste del av tarmen stimulerer til oppblomstring av mikrofloraen. Avføringen blir mer våt og bløt, og bløtt strø er negativt for benhelse, luftkvaliteten i kyllinghusene og for dyrevelferden.

─Bakterien som skaper problem i tarmen er der helt naturlig, men den trives for godt når den får tilgang til ufordøyd materiale, sier Svihus.

Samfunnsnyttig og aktuelt
Spørsmålet masterstudentene gikk løs på var om kråsstein i fôret kunne redusere mengden ufordøyd materiale i siste del av tarmen og redusere problemet med tarmlidelser og tarmsykdommer.

Hva kråsen er
Kråsen er en muskelmage i fordøyelsessystemet på fugler. Siden fugler ikke har tenner, bruker de kråsen til å knuse maten, og den fungerer omtrent som en mølle. Men for at møllefunksjonen skal virke optimalt er kyllingen avhengig av å fylle deler av kråsen med småstein som bytter navn til kråsstein når kyllingen hakker, plukker og spiser dem slik at de havner i kråsen.

Kråssteinen ble lagt oppå fôret

Bruk av kråsstein er ikke noe nytt, men det er nesten 50 år siden den hadde sin glansperiode. Frem til 70-tallet hadde kyllingene tilgang på kråsstein, fordi man antok at det var et viktig hjelpemiddel i maling av fôret. Etter hvert har finmalt fôr gjort at behovet for kråsstein avtok. Nå er struktur i fôret, slik som hele korn, på vei inn igjen for å stimulere kråsfunksjonen.

Krås med fôr og kråsstein

Teorien
Studentenes teori var at det var lenge siden kråsen var blitt utfordret til å fungerte optimalt, og at fôret derfor passerte for raskt gjennom tynntarmen og gjorde at fordøyelsen ble for dårlig.  Vil kråsstein stimulere kråsfunksjonen og føre til bedre fordøyelse og kanskje bedre regulering av fôropptaket?

Under veiledning av Svihus prøvde masterstudentene ut flere typer kråsstein over en treukers periode. De brukte kvarts og zeolitt som er uløselige, og en kalkrik stein som er løselig.

Overraskende liten effekt av kråsstein
Etter hver fylte kyllingen inntil 30-40 prosent av kråsen med stein, men den fortsatt å spise og vokse like mye som før.

─Resultatene viste at det bare var en liten effekt av kråsstein, og at det derfor ser ut til at kråsstein ikke har noen veldig avgjørende betydning for fôropptaket, sier masterstudent Kari Borg.

Kari Borg og de andre masterstudentene dissekerte mange kyllinger i jakten på effekten av kråsstein.

Det var ikke det resultatet studentene hadde håpet på.

─Selv om forsøkene våre ikke viste noen forskjell i vitenskapelig forstand, så betyr ikke det at det ikke er noen forskjell, de er bare ikke tydelige.  Dessuten vil kråsstein stimulerer til plukkatferd, og det er bra for dyrevelferden, sier Borg.

Referanse:
Kari Borg: The effect of gritstone supplementation on performance and digestion in broiler chickens. Norwegian University of Life Sciences, Ås http://hdl.handle.net/11250/2399881

Published 10. oktober 2016 - 10:13 - Updated 10. juli 2018 - 10:37