Metode for blodprøve av fisk

Ved å sette et permanent kateter inn via nesen og i blodbanen som kommer fra gjellene kan det tas hyppig blodprøver mens fisken svømmer rundt

 

Metode for blodprøve av fisk

Det er ikke behov for å sy kanylen fast fordi trykket i blodbanen gjør at slangen fester seg mot benet inne i nesen. Slangen er tynn og flyter i vannflaten når det ikke tas blodprøver.  Fisken spiser igjen et par timer etter at kanylen er satt inn, og innen 24 til 48 timer er den tilbake til normalen, og ikke mulig å skille fra ubehandlet fisk. 

Brankica Djordjevic  med en kanulert fisk
Brankica Djordjevic med en kanulert fisk
Foto: Maya Fog


Behov for hyppige blodprøver

Det er nødvendig å ta hyppige blodprøver av fisk for å finne ut hvordan fisken tåler og nyttiggjør seg av nye fôringredienser. I mangel av gode metoder for blodprøvetaking har det vist seg ikke å være så lett.  Nå kan imidlertid fisken svømme rundt i et kar og bli tatt blodprøver av nesten uten å merke det.

 

Metoden
Metoden heter kanulering og har vært praktisert i laboratorieforsøk siden 1994. Det er imidlertid først nå at den er god nok til å tas i bruk i større skala. Metoden er nå på vei inn som en standardmetode i produksjonsmiljøene. Og næringen er veldig interessert.

Kanulert laks
Kanulert laks
Foto: Janne Brodin


Stipendiat Brankica Djordjevic har i sitt doktorgradsarbeid blant annet jobbet med å tilpasse, forfine, utarbeide og teste metoden, som er utprøvd på laks og regnbueørret. Den er testet på nye fôrslag for å bevise at teknikken holder mål.

 

Behov for nye fôrkilder til fisk
Fisk spiser fisk, men det er snart slutt på fiskemelet i verden og oppdrettsnæringen har i nær fremtid behov for nye fôrkilder.

Må vite mer om fisken

Det er behov for å lære å kjenne fisken bedre. Både på grunn av fôrsituasjonen, men også fordi konsumentene vil ha bedre velferd for fisken og fordi det er god økonomi i det. En fisk som har det bra er mindre syk, spiser og vokser mer og utnytter maten bedre enn en fisk som ikke har det så bra.

Kanulering er kostnadsbesparende
Konsumentene vil ha rød farge på laksen.  Frem til nå har man måttet mate fisken med pigmentholdig forsøksfôr, vente seks måneder, slakte fisken og se om kjøttet er rødt. Ved siden av at det tar lang tid har det også gått med 40 000 fisk.  I og med at pigmentinnhold også vises i blodet og kan indikere den muskelfargen fisken vil ha seks måneder senere, kan svaret nå gis allerede etter to uker og 16 fisk. Metoden kan med fordel brukes som en indikator for å finne ut hvilke fôringredienser det er verd å gå videre med i et produksjonsforsøk i større skala.

Ny oppdagelse av fôropptak
I letingen etter ny mat til fisk er metoden også prøvd på fôr med soya, erter og fiskemel. Ved blodprøvetakingen så forskerne noe de aldri har sett før. Fra tidligere visste man at soya og erter i fiskefôret førte til minsket vekst, men uten riktig å vite hvorfor.
Blodprøvene viste forskjellig opptaksprofil på fôrslagene. Proteinet hadde et jevnt opptak over tid ved fôring med fiskemel, mens det spesielt ved bruk av soya viste et nivå som steg og falt veldig raskt.  Fisken kan ikke lagre aminosyrer.  De må tas inn med maten. Resultatet forteller at når det gjelder protein så må alle aminosyrene være tilstede akkurat der og da for at det skal skje en omsetning og vekst. Med fiskemel ser det ut til at fisken vokser hele døgnet, mens ved bruk av soya vokser fisken bare i perioder. 

Naturlig miljø – en forutsetning
For å få til riktige resultater av blodprøvene er det avgjørende at fisken oppfører seg normalt, svømmer fritt og spiser uten å være påvirket av selve teknikken.
Problemet frem til nå har vært at det ikke har vært mulig å undersøke fisken ofte nok og på en slik måte at den hele tiden befinner seg i en naturlig situasjon og at de fysiologiske reaksjonene inne i fisken fortsetter å foregå på en naturlig måte.

Stipendiat Brankica Djordjevic  har brukt mye tid p  kontrollere at fisken er i et naturlig milj og at den har en naturlig atferd.
Stipendiat Brankica Djordjevic har brukt mye tid på kontrollere at fisken er i et naturlig miljø, og at den har en naturlig atferd.
Foto: Maya Fog


Enslig fisk i karet
Fisken går alene i karet og det har vært en utfordring å skape et miljø der laksen trives alene. For å gjøre det hjemmekoselig er det laget strømninger i vannet og fisken har et sted å gjemme seg. Det at fisken ikke behøver å konkurrere med andre om maten gjør nok sitt til at fôropptaket er noe mindre enn i vanlig oppdrett, men ingenting tyder på at fisken ikke spiser det den har lyst på. 
-Jeg har brukt mye tid på å kontrollere at fisken er i et naturlig miljø og at den har en naturlig atferd, sier Djordjevic . 

Foto: Brankica Djordjevic


Lyset fra lampen på kanten av karet gjorde at fisken syntes at det skyggefulle gjemmestedet under platen hvor den kunne stå i strømmen fra vannpumpen var et utmerket sted å være.

 

Blodprøve i buken
Blodet går fra tarmen til leveren. Det er derfor interessant å ta blodprøver i forkant av leveren for å kunne se hva som egentlig tas opp og omdannes i leveren.  En metode hvor det settes inn et kateter mellom tarm og lever er også utprøvd i løpet av doktorgraden i samarbeid med forskere ved University of British Columbia  (UBC), Canada.

Foreløpig har man kommet halvveis i arbeidet med metoden.  I motsetning til kanulering i nesen innebærer denne metoden en operasjon og det gjenstår fortsatt utfordringer i forbindelse med operasjonsteknikken slik at fisken raskt restituerer seg og begynner å spise naturlig etterpå.

Bedøvelse – en utfordring
Bedøvelsesteknikken må også forbedres fordi dagens bedøvelsesmetode er ganske irriterende for en fisk.  Jo lenger fisken eksponeres for bedøvelse jo mer stresset blir den.

Kanulering av bedvet fisk
Kanulering av bedøvet fisk
Foto: Janne Brodin


Hvor ofte kan det tas blodprøver?
Djordjevic har også undersøkt hvor ofte og over hvor lang tid det kan tas blodprøver. Det ser ut til at fisken klarer seg riktig bra innen rimelighetens grenser. Fire prøver i døgnet, to dager i uken i åtte uker ser ut til å gå bra uten å påvirke fisken. Etter den tid er det kanylen som er problemet. Den tettes av avleiringer.

Utprøving av kosttilskudd

Et kosttilskuddet i form av soppen Lentinula edodes har vist seg å gi positivt utslag på immunforsvaret hos mennesker. Ved å gi fisken dette kosttilskuddet har Djordjevic sett på om også fisken fikk en respons i immunapparatet da den ble utsatt for sykdomsfremkallende bakterier.  Det viste det seg at den hadde.  Teknikken som ble brukt er relativt ny i sammenheng med fisk og kalles gen expression. I dette tilfellet vil det vil si å måle aktiviteten til gener.  

 

- Ved å slakte fisken før den blir syk så vi på forandringer på genene som uttrykker immunforsvaret.  Fisk som fikk kosttilskuddet hadde en langt mildere reaksjon enn fisk i kontrollgruppen som ikke fikk kosttilskuddet. Over lang tid kan stor immunrespons føre til sykdom og død fordi immunrespons er veldig energikrevende for fisken, sier Djordjevic.
 
I et vanlig forsøk for å teste ut nye preparater utsettes store mengder fisk for sykdom. Så ser man hvor mange som blir syke og dør. Ved bruk av gen expression er det behov for langt færre fisk og den rekker ikke å bli syk før den slaktes.

Slår sammen teknikker
I fremtiden håper og tror Djordjevic å kunne bruke gen expression metoden på kanulerte fisk. 
- Planen er å prøve metodene på både fôr og fiskens stressreaksjoner, avslutter Djordjevic.

 

Brankica Djordjevic er 33 år og er fra Serbia. Hun har utdanning som Agricultural engineer for Animal Sciences fra Belgrade University og mastergrad innen akvakultur ved UMB.

Disputasen fant sted 5. desember 2009 ved IHA. Avhandlingens tittel:Fysiologiske og genomiske konsekvenser hos laksefisk med spesiell vekt på velferd og nye fôringredienser. Emne for forelesning:Immune suppression after stress.

 

Professor Anders Kiessling. IHA har vært hovedveileder for Djordjevic. Assisterende veiledere har vært professor Magny Thomassen, IHA, professor Olav Rosseland, INA og forsker Øyvind Øverli, IHA

 

Published 24. juni 2014 - 8:39 - Updated 7. February 2020 - 10:16