Uttalelsen fra den tidligere CERAD direktør Brit Salbu om krigen i Ukraina

For å svare på en rekke spørsmål knyttet til den nukleære situasjonen i Ukraina, vil jeg først understreke at det er hjerteskjærende å følge Russlands angrep på Ukraina. Jeg er æresprofessor ved Life Science universitetet i Kiev og jeg er dypt bekymret for mine venner i Kiev og andre byer i Ukraina som har det forferdelig.

Angrep på ukrainske reaktorer vil i første rekke ramme nærområder som i tillegg er utsatt for krig.  Det er samtidig selvsagt at strålevernmyndigheter i alle Europeiske land, også Norge, setter stab og følger situasjon time for time. Men situasjonen bør så langt ikke bidra til angst og uro for konsekvenser i Norge.

Da det russiske angrepet på Ukraina startet har jeg, og mange med meg, vært svært bekymret for russiske angrep på de 15 atomreaktorene i Ukraina. Krigstilstanden omkring Zaporizhzhya reaktorene, det største reaktoranlegget med 6 enheter, er fremdeles meget alvorlig, men disse reaktorene er svært forskjellig fra Tsjernobyl reaktoren. Påstanden fra den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba: «hvis det eksploderer vil det bli ti ganger større enn Tsjernobyl» er ganske usannsynlig.  

Zaporizhzhya reaktorene representerer en langt mer stabil reaktortype enn reaktorene i Tsjernobyl. I motsetning til Tsjernobyl reaktorene har også Zaporizhzhya reaktorene sikkerhetsbeholdere laget av tykk sement, med lite brennbart materiale. Anlegget ansees derfor som ganske robust. Selv om missiler vil kunne skade slik at brensel blir avdekket vil utslipp mest sannsynlig i hovedsak bidra til konsekvenser i nærområdet.  

Risiko for utslipp av radioaktivitet fra ukrainske reaktorer kan minne om Fukushima-ulykken i Japan eller Three Miles Island ulykken i USA, hvor reaktorene mistet kjøling. I Fukushima ble reaktorene slått av da jordskjelvet inntraff, og 12 nødgeneratorer ble igangsatt. Disse sto dessverre i kjelleren (og ikke på loftet) slik at 10 nødgeneratorer «druknet av tsunamien». Uten kjøling medførte varmeutvikling til gasseksplosjoner hvor sikkerhetsbeholderne bidro til at bare flyktige radioaktive stoffer som radioaktivt jod ble sluppet ut. Da Three Miles Island reaktoren mistet kjøling, slapp bare noen flyktige edelgasser ut av sikkerhetsbeholderen.  Zaporizhzhya reaktorene har også sikkerhetsbeholdere, og hvis tiltak som i Fukushima – ventilering av gass – iverksettes i tide, vil konsekvensene begrenses til nærområdet.  Tap av kjøling av atomavfallet i Tsjernobyl vil også kunne føre til begrenset utslipp i nærområdet.  Men til tross for at Fukushima ulykken var en alvorlig ulykke er det så langt ingen som døde av stråling i Fukushima, hverken i nærområdet eller fjernområdet. Ingen strålingseffekter, hverken på mennesker eller miljø, oppsto som følge av Three Miles Island ulykken.

Worst case scenario for reaktorer omfatter sprengninger, tap av elektrisitet og vannkjøling slik at uranet smelter samt at krigen fører til at ingen avhjelper situasjonen. Da kan temperatur og trykk øke ukontrollert mot en gasseksplosjon. For at utslipp slik som radioaktivt jod og cesium skal nå Norge, tilsvarende Tsjernobyl-ulykken, må utslippet transporteres 1-2 km opp i luften, for eksempel ved en eksplosjon, og vinden må gå mot Norge. Pga sikkerhetsbeholderne vil nedfallet neppe bidra til helseskader i Norge. Worst case er selvsagt bruk av atomvåpen.

Det er mange som mener «mye rart» om stråling og atomreaktorer, og det er mye feilinformasjoner som ligger på nettet, og som stadig fremføres som «sant». Dette gjelder for eksempel påstander om at hundre tusener er døde av stråling etter Tsjernobyl ulykken og at tusenvis døde av stråling etter Fukushima ulykken. Det er viktig at mediene informerer vha faglig kompetanse.

Igjen, det er hjerteskjærende å følge Russlands angrep på Ukraina. Vi kan bare håpe at russerne tar til vettet og avsluttet dette massedrapet på et naboland så raskt som mulig. Situasjonen er ikke bare tragisk for våre ukrainske kollegaer, men også for våre venner og kollegaer i Russland som nå er ekskludert overalt.

 

Published 23. March 2022 - 21:52 - Updated 25. March 2022 - 11:19