Detaljer om emnet VET310

VET310 Husdyrmiljø,husdyrvelferd og forsøkdyrlære

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2015 .

Medvirkende: Kristine Eraker Aasland Hansen, Randi Margit Gerda Oppermann Moe, Hallgeir Flø, Trygve Thomas Poppe
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap
Frekvens: <p>Årlig, hver vår</p><p> </p><p>Praksis - årlig, hver sommer</p>
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Ca. 70 stk
Undervises i periode:

Blokk 10: Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære: Uke 19, 20, 22 og 24

(unntatt: 12. mai kl 12-15 og 13. mai kl 9-15)

Eksamen: torsdag 11. juni 09.00-13.00.

Oppmøte 08.45. Sted: Se studentweb.

Studentevaluering: Blokkansvarlig innkaller til møte semesterstart høsten 2014.

Første gang: Studieår 2014-2015
Siste gang: 2015H
Emnets innhold:

Semester: 6

Innhold:

Undervisningen er delt i fire temaer:

Husdyrvelferd og etologi

2. Husdyrmiljø

3. Forsøksdyrlære

4. Husdyrpraksis og rapport

Husdyrvelferd i relasjon til seinere fag

Dyrevelferd og husdyrmiljø (6. semester) gir en generell innføring dyrevelferd med fokus på atferds og helsemessige aspekter ved dyrevelferd, samt dyreetikk. I 8. semester blir det besetningsbesøk: Besøk hos fjørfeprodusenter. Foreløpig verpehøner, men fra 2013 slaktekylling. Her tas det i tillegg til sjukdomsproblemstillinger også opp relevante velferdsproblemer. I 9. semester blir det temadag dyrevelferd: Ambulatorisk klinikk. Studentene reiser ut på besetningsbesøk til fjørfeprodusent med verpehøner i miljøinnreda bur. Litt om regelverk (Dyrevelferdslov, holdforskrift fjørfe), fokus på velferdsvurderinger ved hjelp av ressursbaserte og dyrebaserte målinger, WelfareQuality velferdsprotokoll, atferdsindikatorer, helse med fokus på «produksjonssykdommer», oppstallingsformer, fordeler og ulemper med bur/aviarier, håndtering av høns, sluserutiner. Som et ledd i kjøttkontrollundervisningen i Rogaland gjennomgås fjørfeslakting i sin helhet, og dyrevelferd i forhold til bedøvelse og avlivningsmetoder er sentrale temaer. Ellers inngår dyrevelferd i alle de kliniske fag og patologi i 8. og 9. semester og differensieringsåret. I ambulatorisk er det besetningsbesøk med velferdsprotokoller hos storfe og gris. I faget offentlig veterinærmedisin gjennomgås holdforskrifter og dyrevernlovgivning som er sentralt for dyrevernsaker.

I differensieringsåret er det egne temaer både i prodmat og akvamedisindifferensiering:

Veterinær samfunnsmedisin: Mattilsynets rolle i dyrevernsaker; tilsyn, vedtak, politianmeldelse.

Besetningsrådgivning og tilsyn: Besetningsbesøk fjørfe to hele dager, der temaer innen dyrevelferd er sentrale + tilsynsarbeid med Mattilsynet.

Fiskevelferd: Dyrevelferd og dyreetikk i akvakultur er tema.

Forsøksdyrlære kommer også igjen i 7. semester og som valgfritt kurs i differensieringsåret for de som ønsker å lære mer.

Læringsutbytte:

Formål og læringsutbytte

Dyrevelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære skal gi studentene en grunnleggende forståelse av det veterinærmedisinske og etologiske grunnlaget for dyrevelferd, med fokus på dyrevelferd i norske husdyrmiljøer. Videre skal faget gi innsikt i bruken av forsøksdyr og hvordan man sikrer god velferd for dyr som brukes i vitenskapelig arbeid.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.3, 1.4, 1.5, 1.6, 1.8, 1.9, 1.10, 1.11, 2.1, 2.2, 2.3, 2.6, 2.8, 3.2, 3.15, 3.18

Etter endt undervisning skal studenten:

Ha innsikt i dyrevelferd, etologi (atferdslære) og dyreetikk med relasjon til husdyrhold og ha forståelse for kompleksiteten i dyrevelferdsbegrepet.

Kjenne til de viktigste forskrifter, regelverk og tilsynsarbeid innen fagområdet.

Kunne definere og bruke terminologien innen fagområdet.

Kunne redegjøre for helsemessige, fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige indikatorer på velferdsstatus.

Kunne beskrive velferdsproblemer hos husdyr og fisk.

Ha generell kjennskap til det vitenskapelige grunnlaget for oppbyggingen av velferdsprotokoller, og kunne redegjøre for noen fordeler og ulemper forbundet med forskjellige typer velferdsindikatorer.

· Ha kunnskap om normalatferden hos husdyr inklusive hund og katt.

· Ha forståelse for at atferdsmedisin er et veterinærmedisinsk område og kjenne til gangen i en atferdskonsultasjon samt de vanligste atferdsproblemene hos hund og katt.

· Kunne beskrive velferdskonsekvenser av avlsarbeid.

· Kunne redegjøre for sammenhengen mellom miljø, helse og velferd.

· Kunne redegjøre for omgivelsesfaktorer og bygningsmessige innretninger til husdyr.

· Kunne de viktigste prinsippene for melking.

· Kunne redegjøre for faktorer som kan påvirke utfallet i et dyreforsøk samt hvordan forsøksdyrs helse- og velferdsstatus blir overvåket.

· Kunne redegjøre for prinsippet om ¿de tre R¿ene¿.

· Kunne redegjøre for metoder for håndtering, anestesi, smertelindring og avliving av forsøksdyr (inklusiv fisk).

· Kunne debattere dyrevelferd, og se kritisk på argumentasjon rundt dyrevelferd.

Læringsaktiviteter:

Undervisningsformer og innfallsvinkel

Dyrevelferd:

Undervisningen i dyrevelferd skal gi studentene innsikt i etologi (atferdslære), generell dyrevelferd og dyreetikk med relasjon til praktisk husdyrhold. Studentene skal tilegne seg kunnskap om atferdsindikatorer, fysiologiske indikatorer og produksjons- og helseindikatorer for dyrevelferd. Det vil gis innføring i smertefysiologi og velferdsparametre. Studentene skal ha kjennskap til menneske ¿ dyr relasjoners innvirkning på dyrevelferd.

Husdyrmiljø:

Forsøksdyrlære:

Undervisningen i forsøksdyrlære skal gi studentene innsikt i bruken av forsøksdyr, lovgivning og saksgangen ved gjennomføring av dyreforsøk. Videre gis det innføring i valg av forsøksdyr, helserisiko og helsekontroll, miljøfaktorer og anestesi, smertelindring og human avliving av forsøksdyr. Det gis også innføring i kvalitetskontroll og god laboratoriepraksis.

Pensum:

Læremidler:

Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde på Fronter.

Anbefalte forkunnskaper:
Blokker tidligere i studiet. Spesielt husdyrpraksis, ernæringslære, propedeutisk kurs i husdyrvelferdsdelen og fysiologikurs i forsøksdyrlære.
Obligatorisk aktivitet:

Obligatorisk undervisning og studiekrav:

Det anbefales å følge undervisningen, da det vil være vanskelig å lese seg til hele faget. Husdyrpraksis og rapport er obligatorisk og må bestås for å bestå faget.

Obligatorisk husdyrpraksis:

Studenter får gå opp til skriftlig eksamen selv om ikke studiekravet er bestått, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått.

Obligatorisk husdyrpraksis (4 uker)

Engelsk navn: Husbandry practice

Semester: Mellom 2. og 3. semester. Sommerpraksis

Studentene skaffer seg denne praksisen selv. NMBU Veterinærhøgskolen er behjelpelig med å skaffe praksisbesetninger.

Introduksjon til sommerpraksisen gis som dagsseminar.

Formål

Gi studenten praktisk kunnskap om og realistisk erfaring med vanlig husdyrproduksjon og evt akvamedisin.

Innhold

Inntil 2 hele uker av de 4 ukene kan erstattes med akvamedisin. Se egen informasjon om krav til besetninger og evt. anlegg.

Læremidler

Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde på

Fronter.

Veiledning til rapporten

Aktuell litteratur: Kompendium i husdyrmiljø

Krav til eget utstyr

Arbeidstøy

Obligatorisk undervisning og studiekrav:

Husdyrpraksis er obligatorisk. Alle skal skrive rapport, også de studenter som evt. får godkjent tidligere praksis eller tar inntil 2 uker akvamedisin. Rapporten fra praksisperioden i husdyrhold inngår i faget husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære (blokk 10).

Rapporten må bestås for å få studiepoeng i faget. Ved eventuell ikke bestått rapport bearbeides samme rapport inntil den tilfredsstiller kriteriene for bestått. Se egen informasjon om rapporten.

Introduksjonsdag til sommerpraksis er obligatorisk for alle. Når særlige grunner foreligger kan det etter søknad innvilges at den avvikles mellom 3. og 4. semester.

Dersom studenten har tatt inntil 2 uker innen akvamedisin, må dokumentasjon etter mal på dette leveres studieavdeling for å få studiepoeng i faget. (Se egen informasjon)

Vurderingsordning:

Skriftlig Eksamen i hele fagområdet (4 t):

Husdyrvelferd og etiologi, Husdyrmiljø, Forsøksdyrlære

Eksamen gir 5 studiepoeng. Det kan oppnås totalt 100 poeng på eksamen. Det gis graderte karakterer fra A-F. Besvarelsen innen alle temaer vurderes samlet, og hele eksamen kontinueres ved karakter F.

Obligatorisk husdyrpraksis:

Studenter får gå opp til skriftlig eksamen selv om ikke studiekravet er bestått, men karakteren blir ikke gyldig før studiekravet er bestått.

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr

Ingen

HMS

Ikke spesifikke rutiner for denne blokka.

Normert arbeidsmengde:
Overlapp:
HUVFHMFD10
Eksamensdetaljer: :