Detaljer om emnet VET309

VET309 Mattrygghet

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2018 .

Emneansvarlige: Toril Lindbäck
Studiepoeng: 19.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårsemesteret. Emnet har undervisning/vurdering i vårsemesteret.
Første gang: Studieår 2016-2017
Fortrinnsrett: <p>VET</p><p>TIL2</p>
Emnets innhold:

Undervisningen i mattrygghet skal gi studentene omfattende kunnskaper om de sykdomsfremkallende mikroorganismene og toksiske stoffene som kan overføres i næringskjedene, med hovedvekt på de animalske, og hvordan helsefare kan forebygges. Studentene skal tilegne seg forståelse av at kvaliteten på de ferdige næringsmidlene er avhengig både av helsetilstanden til de matproduserende dyrene, av miljøet dyrene lever i og selve håndteringen av næringsmidlene. De skal opparbeide seg kompetanse til å kunne avgjøre hvilke laboratorieanalyser av næringsmidler som er nødvendige og hensiktsmessige ved ulike problemstillinger, samt kunnskap til å vurdere resultatene av slike analyser.

Mattrygghet i tidligere og seinere fag:

Faget mattrygghet, som har sin hovedblokk i 6. semester, bygger på flere fag fra tidligere blokker. Fag som mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi er grunnlaget for undervisningen i Mattrygghet. Spesielt kunnskapen som er ervervet i 6. semester om zoonosene, og om hvordan disse kan smitte via kjøtt til menneske, er viktig for kjøttkontrollundervisningen i veterinær samfunnsmedisin  og i 9. semester.  I 9. semester får studentene også et innblikk i Mattilsynets praktiske arbeid med inspeksjoner, der kunnskapene fra 6. semester er det viktigste faglige grunnlaget. 

Læringsutbytte:

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.3, 1.4, 1.5, 1.8, 1.9, 1.10, 1.11, 1.12, 2.1, 2.2, 2.3, 2.5, 2.6, 2.7, 2.8, 2.9, 3.6, 3.8, 3.16, 3.17, 3.20 

Etter endt undervisning skal studenten:

  • Ha utviklet forståelse for faget mattrygghet, evne til å innhente og anvende kunnskap, og evne til samarbeid og kritisk tenking.
  • Kunne redegjøre for zoonoser, andre agens og toksiske stoffer/miljøgifter som kan overføres i næringskjedene, med hovedvekt på animalske smitteveier.
  • Kjenne til prinsippene for påvisning av patogene bakterier og undersøkelse for mikrobiologisk kvalitet på næringsmidler og vann, kunne gjennomføre slike analyser, og vurdere betydningen av analyseresultater.  
  • Ta forhåndsregler for å unngå smitte i næringskjeden.
  • Utføre epidemiologisk utbruddsoppklaring av matbårne sykdommer.
  • Utføre en enkel mikrobiologisk/toksikologisk risikovurdering.
  • Ha et bevisst forhold til dyrevelferd ved transport til slakterier og i slakteriet.
  • Kjenne til innholdet i lover og forskrifter som er knyttet til trygg matproduksjon, noe som seinere utdypes i kurs i veterinær samfunnsmedisin.
  • Ha lært seg å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier, og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.
Læringsaktiviteter:
Sykdomsframkallende organismer og toksiske stoffer kan overføres til mennesker gjennom mat og vann, og er både nasjonalt og globalt viktige årsaker til sykdom. Veterinærene har ansvar for den offentlige kjøttkontrollen og er tilsatt i de lokale mattilsyn, som har ansvar for at all mat som blir omsatt trygt skal kunne spises. Mange arbeider også med å sikre trygg produksjon i næringsmiddelindustrien. Forståelsen for sammenhenger i hele næringskjeden (fra jord og fjord til bord) blir gradvis bygget opp gjennom hele veterinærutdanningen, men det blir fokusert spesielt på dette i faget Mattrygghet. Slakteriekskursjonen skal gi studentene et grunnlag for å forstå teorien som undervises i denne bolken, men også et lite innblikk i kjøttkontroll og dyrevelferd i slakteri som undervises i veterinær samfunnsmedisin i 6. semester og i Rogaland i 9. semester (se ovenfor).
Pensum:

Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde på Camvas.

Undervisningen skjer i form av forelesninger (ca. 110 timer), laboratoriekurs (37 timer), slakteriekskursjon, gruppearbeid i utbruddsoppklaring, kollokvieoppgaver for selvstudium, organiserte kollokvier med diskusjon i plenum, forskjellige oppgaver innen mattrygghet/risikovurdering som avsluttes med innlevering/presentasjon.

Teoridel: Grunnleggende teori om agens/toksiske stoffer, og om mattrygghet og produktkvalitet innenfor de animalske næringskjedene og det akvatiske miljøet. Avsluttes med multiple choice-test.

Laboratoriedel: Laboratoriekurs, og gruppearbeid med utbruddsoppklaring. Avsluttes med presentasjon av gruppearbeidet/innlevering av rapport.

Matkjeder og Risikobasert tilsyn: Forelesninger i risikovurdering.

Gruppearbeid i risikovurdering med oppgaver innen mikrobiologi/toksikologi.

Avsluttes med presentasjon/diskusjon.

Ved semesterslutt avholdes avsluttende muntlig eksamen som inkluderer stoff fra hele pensum.

Forutsatte forkunnskaper:
VET301+VET302+VET303+VET304+VET306
Anbefalte forkunnskaper:
Blokkene forut i studiet som f. eks. mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi. 
Obligatorisk aktivitet:
  • Ekskursjon til slakteri, inkludert forberedelse og oppsummering. 
  • Laboratoriekurset, inkludert forelesning i laboratorieteori ved oppstart
  • Epi-spill
  • Utbruddsoppklaring. Arbeidet går over et par uker, men tidsbruk for å løse oppgaven vil variere noe mellom gruppene. 
  • Oppgaver i mattrygghet/risikovurdering

Det tillates opptil 10 % fravær fra den obligatoriske undervisningen. Ved fravær utover det kreves legeattest. Unntatt fra de 10 % er: ekskursjon til slakteri, forelesningene i laboratorieteori, presentasjonene av utbruddsoppklaring, og oppgaver i mattrygghet/risikovurdering. Her kreves det legeattest ved fravær. For å kunne få delta i kurset i kjøttkontroll på slakteri i 9. semester må slakteriekskursjonen være godkjent.

Ved legeattest vil det lages et spesialtilpasset opplegg slik at det blir mulig å få studiepoeng i faget forutsatt at fraværet ikke er lenger enn 1 uke. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravene er godkjent.

Vurderingsordning:

Eksamen:

Det stilles ikke krav om at de ulike studiekravene må være oppfylt og at MC-testen må være godkjent for å gå opp til avsluttende muntlig eksamen, men det vurderes hvor mye fravær som tolereres for å kunne avlegge avsluttende eksamen av blokka.

Avsluttende muntlig eksamen inkluderer spørsmål fra hele pensum.

Vurdering: Graderte karakterer.

Eksamen: Avsluttende muntlig eksamen over 3 dager.  

Kontinuasjon i august

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Karakter i faget:

Vurdering: Graderte karakterer A-E. 

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr  

Ingen spesielle krav. Laboratoriefrakk er tilgjengelig på kurssalen.

Studiekrav):

1) Slakterieksursjon: Godkjent/ikke godkjent

2) Flervalgstest: Godkjent/ikke godkjent

3) Laboratorieteori: Godkjent/ikke godkjent

4) Utbruddsoppgave: godkjent/ikke godkjent. Vurderes etter innlevert spørreskjema, bestillingsliste, rapport og presentasjon (20 min gruppevis). Alle hjelpemidler tillatt. Ved ikke bestått må studenten levere ny rapport, og holde ny presentasjon med eksaminasjon senest i august.

5) Oppgaver i mattrygghet/risikovurdering: Innlevering/presentasjoner som vurderes som godkjent/ikke godkjent.

HMS

Det henvises til instruks for kurssalen (mikrobiologisalen).

Det er påbudt med frakk på kurssal. Egne frakker i de fag det jobbes med mikrobiologi. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn og utgang.

Det gis opplæring i brannvern. Det er påbudt med tøyfrakker når det jobbes med gass.

Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nød-dusj. Gassanlegg er sentralstyrt med stoppekran. Studentene blir vist stoppekran ved første besøk. Antall gassenheter er redusert til et minimum. Gassanlegg blir kontrollert i forkant av undervisningen 2 ganger årlig. Det er egne avtrekksskap som benyttes der det brukes kjemikalier.

Da arbeid med infeksjonsfagene representerer en reel smitterisiko gis det grundig opplæring og en rekke sikkerhetstiltak er iverksatt (Se infeksjonslære).

Det informeres muntlig og skriftlig (skriftlig om Listeria monocytogenes) om at særlig hensyn må tas for studenter med nedsatt immunforsvar eller som er gravide. Studenter i en slik risikogruppe må selv informere kursleder om sin tilstand, og det blir sørget for at disse studentene ikke får utdelt oppgaver eller kulturer med L. monocytogenes eller Salmonella Typhimurium.

Normert arbeidsmengde:
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk studium og avlagt minst 100, 5 ECTS etter 1. og 2.året på studieprogrammet. 
Eksamensdetaljer: Flervalgstest og muntlig eksamen: A - E / Ikke bestått