Detaljer om emnet VET307

VET307 Infeksjonslære

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2015 .

Studiepoeng: 24
Ansvarlig fakultet: Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap
Frekvens: Årlig, med oppstart vår og avsluttning høst påfølgende studieår
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Ca. 70 stk.
Undervises i periode:

Blokk 7: Infeksjonslære: Uke 17-24 og uke 34-41

(16 uker) 20. april ¿ 12. juni og 17. august ¿ 9. oktober 2015.

Se egen detaljplan.

Deleksamen I (flervalgseksamen, bestått/ikke bestått): Torsdag 11. juni

Sted og oppmøte: Se studentweb.

Studentevaluering: Blokkansvarlig innkaller til møte ca. 3,5 uker etter eksamen

Første gang: Studieår 2015-2016
Emnets innhold:

Innhold

Bakteriologi og mykologi

Virologi

Parasittologi

Bakteriologi i tidligere og seinere fag:

Tidligere i studiet introduseres temaet for studentene via forelesninger i «Allmenn sjukdomslære». Deretter kommer selve bakteriologiundervisningen som forelesninger, laboratoriekurs og kollokvier i blokken «Infeksjonslære». Bakteriologien kommer deretter opp igjen i fagene Mattrygghet og Patologi, og også i klinikkfagene. I kurs i smittevern i differensieringsåret får studentene igjen et møte med infeksjonssykdommene inkl. bakteriologi.

Læringsutbytte:

Formål og læringsutbytte

Infeksjonslære skal gi studenten kunnskap om mikroorganismer (bakterier, sopp, virus), parasitter og mikrobielle toksiner som kan forårsake sykdom hos dyr. Studenten skal utvikle forståelse for hvordan verten best kan beskyttes mot et samlet smittepress fra alle aktuelle patogene agens i vertens miljø. Undervisning og kursmessig trening vil sette studenten i stand til å planlegge en diagnostisk og epidemiologisk tilnærming til sykdommer forårsaket av alle agens som har en klinisk og forvaltningsmessig betydning innenfor veterinærmedisinen.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.4, 1.6 ¿ 1.12, 2.1 - 2.9, 3.6, 3.8, 3.11, 3.12, 3.14, 3.17, 3.19 og 3.20

Etter endt undervisning skal studenten:

Ha gode kunnskap om mikroorganismer (bakterier, sopp, virus), parasitter og mikrobielle toksiner som kan forårsake sykdom hos dyr og mennesker

Beskrive taksonomi som benyttes for karakterisering av mikroorganismer og parasitter.

Beskrive oppbygning av forskjellige typer mikroorganismer.

Redegjøre for reservoar, virulensfaktorer og patogenese knyttet til viktige mikroorganismer.

Beskrive morfologi, livssyklus og klassiske symptomer for viktige parasitter.

Redegjøre for de sentrale prinsipper for infeksjonshygiene.

Redegjøre for diagnostiske metoder og uttak av relevant prøvemateriale fra infiserte individer og besetninger/populasjoner.

Forklare og tolke analysesvar vedrørende mikroorganismer og parasitter.

Redegjøre for prinsipper for forebygging og behandling av infeksjoner hos dyr, inklusive zoonoser.

Gjennomføre utvalgte diagnostiske metoder i infeksjonsfagene.

Håndtere smitte på en faglig forsvarlig og hygienisk måte.

Ha en atferd som bidrar til å forebygge infeksjoner.

Vise ansvar ved en restriktiv bruk av antibiotika og antiparasittære midler.

· Ha lært seg å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier, og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.

Læringsaktiviteter:

Undervisningsformer og innfallsvinkel

Undervisningen omfatter en generell omtale av større grupper av infektive agens, og en mer spesifikk og detaljert omtale av utvalgte arter/slekter/familier. I delområdene bakteriologi/mykologi og virologi kommer den generelle delen hovedsakelig i starten av undervisningen, mens den for parasittologi, som omfatter flere fundamentalt forskjellige undergrupper, kommer mer spredt som første del ved gjennomgangen av hver undergruppe. Etter at de ulike grupper av agens er gjennomgått, legger undervisningen vekt på å se helheten, ved å presentere agens i relasjon til organsystem eller dyreslag.

I den generelle delen vektlegges forhold av betydning for sykdomsutvikling grunnet agens hos dyr og mennesker slik som hygiene, infeksjonsveier, betydning av smittepress, dyrets motstandskraft med mer. I den spesielle delen vektlegges agens som er involvert i sykdomstilstander hos dyr, inklusive fisk, og agens som kan gi sykdom hos mennesket etter næringsmiddelbåren smitte. Undervisningen legger spesiell vekt på de ulike infeksjonsagens, deres sykdomsfremkallende egenskaper og innføring i praktisk diagnostikk som blant annet danner grunnlag for sykdomsbekjempelse innen veterinærmedisinen. Undervisningen gis i form av forelesninger (72 timer), kurs (80 timer) og organiserte kollokvier (40 timer).

Pensum:

Læremidler og læringsmål:

Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Fronter.

Anbefalte forkunnskaper:
Bygger spesielt på Allmenn sykdomslære.
Obligatorisk aktivitet:

Obligatorisk undervisning og studiekrav:

Alle laboratoriekurs er obligatoriske. Det tillates inntil 10 % fravær i fra hver av kursene i delområdene bakteriologi/mykologi, virologi og parasittologi. Ved fravær utover dette må studenten delta i neste års kurs for å få den kursmessige undervisningen godkjent. I enkelte tilfeller kan det lages et spesialtilpasset opplegg. Krav til sikkerhet gjør at introduksjonskurs i bakteriologi (3 kursdager) må gjennomføres for å kunne delta på resten av bakteriologikurset. Ved mer enn én dags fravær på introduksjonskurset må studenten kontakte blokkansvarlig (evt. kursansvarlig) for en vurdering av situasjonen. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravet er godkjent.

Vurderingsordning:

Eksamen

Deleksamen 1 ¿ Skriftlig flervalgseksamen

Eksamen ved avslutning av 4. semester.

Tillatte hjelpemidler: Ingen.

Det kreves 50 % riktig. Det gis minuspoeng ved feil svar. Karakteruttrykk: Bestått

Det arrangeres ny eksamen i august for studenter som har strøket eller har gyldig fravær. Studenter kan ta deleksamen 2 selv om de har strøket i deleksamen 1, men må da kontinuere neste sommer i deleksamen 1. Deleksamen 1 må bestås for å bestå faget.

Deleksamen 2 ¿ Muntlig.

Ved blokkens avslutning. Studentene må avlegge muntlig eksamen i alle 3 fagområder på samme dag.

Tillatte hjelpemidler: Ingen.

Studenter med gyldig fravær kan i særskilte tilfeller, dersom det er ledig kapasitet, få ta utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Begrunnet søknad sendes til Studieavdelingen.

Hvert av fagområdene parasittologi, virologi og bakteriologi/mykologi vurderes; det settes en karakter i hvert fagområde, samt en felles karakter i muntlig. Studenter som stryker i muntlig i ett eller flere fagområder tar ny muntlig eksamen i disse, neste år.

Karakter i faget:

Vurdering: Graderte karakterer A-E.

Klage på karakterfastsettingen

Det er ikke mulig å påklage karakteren på en muntlig eksamen. For øvrig henvises til forskriften.

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr:

Det kreves laboratoriefrakk ved kursmessig undervisning (utlån på mikrosalen).

HMS

Kurssal: Det henvises til instruks for kurssalen (mikrobiologisalen).

Det er påbudt med frakk på kurssal. Egne frakker i de fag det jobbes med mikrobiologi. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn- og utgang.

Det gis opplæring i brannvern. Det er påbudt med tøyfrakker når det jobbes med gass.

Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nød-dusj. Gassanlegg er sentralstyrt med stoppekran. Studentene blir vist stoppekran ved første besøk. Antall gassenheter er redusert til et minimum. Gassanlegg blir kontrollert i forkant av undervisningen 2 ganger årlig. Det er egne avtrekksskap som benyttes der det brukes kjemikalier.

Da arbeid med infeksjonsfagene representerer en reel smitterisiko gis det grundig opplæring og en rekke sikkerhetstiltak er iverksatt:

Introkurs (tre dagers kurs) i infeksjonslære:

· Utdeling av sikkerhetsrutiner til hver enkelt student (på papir) første kursdag.

· Muntlig informasjon ledsaget av PPT-presentasjon om sikkerhetsrutiner første kursdag i introkurset.

· Rutiner læres og terpes. Demonstrasjoner og praktisk trening, mange veiledere tilstede til å overvåke og rettlede.

· Det tillates ikke at studentene har fravær på denne delen.

Hovedkurs i infeksjonslære:

· Sikkerhetsrutinene repeteres. Gjennomgang av sikkerhetsrutiner på introkurset og hovedkurset er holdt av to ulike personer, som anses å være en fordel da samme punkter gjengis litt forskjellig og det sitter bedre hos studentene etterpå.

· Innføring av avvikslogg ¿ dvs. søl og andre hendelser blir loggført med hva som var skjedd, hvilke studenter som er involvert og hvilken oppfølging som ble gitt.

Endringer og rutiner for å forebygge zoonoser:

Følgende tiltak ble innført 2007-2009 for å redusere risikoen for laboratoriesmitte på kurset i infeksjonslære:

· erstattet Listeria monocytogenes med Listeria ivanovii (Listeria ivanovii er ikke humanpatogen).

· erstattet Salmonella Typhimurium med Salmonella diarizonae (S. diarizonae er ikke humanpatogen).

· praktisk utføring av typing av Salmonella-bakterier gjøres ikke lenger (blir nå kun demonstrert av kursleder).

· Streptococcus pneumoniae (humanpatogen, særlig for de med dårlig immunforsvar) brukes ikke mer.

· har kuttet ut flytende kultur med Campylobacter (humanpatogen) og minimert bruken av andre typer flytende medier (kulturer på flytende medier innebærer større risiko for søl enn kulturer på faste medier).

Studenter med nedsatt immunforsvar eller som er gravide er spesielt utsatt for infeksjoner, og særlige hensyn må tas ved arbeid med biologisk agens. Spesielt gjelder dette Listeria monocytogenes, humanpatogene Salmonella biovar. og Streptococcus pneumoniae. Ingen av disse agens benyttes lenger i kurs i infeksjonslære.

Normert arbeidsmengde:
Overlapp:
INFEKS08
Eksamensdetaljer: Flervalgstest og muntlig eksamen: A - E / Ikke bestått