Detaljer om emnet VET306

VET306 Allmenn sykdomslære

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2018 .

Emneansvarlige: Preben Boysen
Medvirkende: Hege Lund, Frode Lingaas, Karin Elisabeth Zimmer, Arild Espenes, Gjermund Gunnes, Randi Sørby, Anne Kristine Storset
Studiepoeng: 21
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårsemesteret. Emnet har undervisning/vurdering i vårsemesteret.
Første gang: Studieår 2015-2016
Fortrinnsrett: VET
Emnets innhold:

Faget er organisert i følgende deler:

  • Grunnleggende patologi og immunologi
  • En innføring i bakteriologi, virologi og parasittologi
  • Veterinærmedisinske emner i immunologi, patologi og patofysiologi
  • Medisinsk genetikk
  • Tumorbiologi
  • Kurs i Histopatologi
  • Kurs i Immunologi

Formål

Allmenn sykdomslære er en integrering av fagområdene immunologi, generell patologi, grunnleggende patofysiologi og medisinsk genetikk, samt en innføring i fagene bakteriologi, virologi og parasittologi. Dette er veterinærstudentenes første systematiske tilnærmingen til infeksjonsforsvaret og utvikling av sykdom. Allmenn sykdomslære er vesentlig for å kunne forstå infeksjonsbiologi, klinisk og patologisk diagnostikk, terapi, immunprofylakse og avlsstrategier mot sykdom.

Allmenn sykdomslære sammenheng med tidligere og fremtidige fag:

Faget immunologi blir først introdusert i anatomi/fysiologi blokken når immunsystemets organer undervises. For å sikre kontinuitet underviser ansvarlig for immunologi i denne blokken. En generell innføring i genetikken blir gitt i cellebiologiblokken. I faget Allmenn sykdomslære blir så immunologi, generell patologi, sykdomsgenetikk og også noe patofysiologi undervist i en integrert form. Det legges vekt på å trekke linjer til tidligere undervisning og å ta med eksempler fra cellebiologi og anatomi/fysiologi undervisningen.

Allmenn sykdomslære gir også en innføring i infeksjonsfagene som på sin side undervises i neste blokk.

Patologifaget og til dels også patofysiologi undervises videre i den spesielle patologien mens immunologi blir undervist i noen av differensieringsretningene Patofysiologi, men også patologi og immunologi vil er sentrale fag i multidisiplinære kasuspresentasjoner myntet på kliniske studenter.

Læringsutbytte:

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.3, 1.4, 1.10, 2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 2.5, 2.8, 2.9, 3.6

Etter endt undervisning skal studenten:

  • Ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse av sykdomsutvikling og sykdomsmanifestasjon og grunnlag for en dypere forståelse av de kliniske fagene. Ha gode kunnskaper innen immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk.
  • Redegjøre for hvordan immunologiske og patogenetiske mekanismer samt genetisk bakgrunn påvirker individets reaksjon på sykdomsfremkallende stimuli.
  • Redegjøre for hvordan immunapparatets celler fungerer i forsvar mot sykdom.
  • Beskrive hvilke morfologiske manifestasjoner og funksjonelle endringer ulike sykdomsprosesser kan gi og kunne forklare bakenforliggende mekanismer.
  • Forstå bakgrunnen for vaksinering og vaksinerespons.
  • Redegjøre for det genetiske grunnlaget for immunsvar, sykdomsresistens og sykdommer med arvelig natur/disposisjon.
  • Observere og beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose.
  • Preparere, oppbevare og sende prøver til analyselaboratorier og selv kunne utføre enkelte diagnostiske tester.
  • Ha utviklet en etisk bevissthet omkring problemstillinger innunder fagområdene immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk.
  • Ha lært seg å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier, og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.

Kunnskapsmål

Ved endt blokk skal studentene forstå sentrale temaer innen immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk. De skal beskrive hvordan immunologiske og patogenetiske mekanismer samt genetisk bakgrunn påvirker individets reaksjon på sykdomsfremkallende stimuli. De skal forstå hvordan immunapparatets celler fungerer i forsvar mot sykdom. De skal kunne beskrive hvilke morfologiske manifestasjoner og funksjonelle endringer ulike sykdomsprosesser kan gi og kunne forklare bakenforliggende mekanismer. Studentene skal forstå bakgrunnen for vaksinering og vaksinerespons. Studentene skal forstå det genetiske grunnlaget for immunsvar, sykdomsresistens og sykdommer med arvelig natur/disposisjon.

Ferdighetsmål

Studentene skal kunne beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose. De skal kunne preparere, oppbevare og sende prøver til analyselaboratorier og skal selv kunne utføre enkelte diagnostiske tester.

Læringsaktiviteter:
Undervisningen gis i form av forelesninger, kurs, evalueringskollokvier, frivillige kollokvier med veiledning og gruppeoppgaver med framføring.
Pensum:
Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde (Canvas).
Forutsatte forkunnskaper:
Avlagt minst 30 studiepoeng.1.året veterinærmedisinsk studium 
Anbefalte forkunnskaper:
Faget bygger særlig på VET302 Cellebiologi, VET304 Anatomi og fysiologi.
Obligatorisk aktivitet:

Obligatorisk undervisning /studiekrav

Kurs i generell patologi og immunologi er obligatorisk. Det tillates fravær fra inntil 10% av disse dagene med begrunnelse. Ved fravær utover dette må studenten delta på neste års kurs.

Evalueringskollokvium, samt gruppeoppgaver med egen fremføring og deltakelse på de andre fremføringene, er obligatorisk. Ved fravær fra en dag av disse må studenten gjennomgå tilsvarende med faglærer. Ved fravær fra mer enn en dag uten gyldig grunn må studenten delta på tilsvarende neste år.

Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravet er godkjent. Studenten har selv ansvar for å sørge for at studiekravet oppfylles påfølgende år

Vurderingsordning:

Skriftlig avsluttende eksamen på 6 timer som består av patologi (ca. 40%), immunologi (ca. 40%) og genetikk (ca. 20%). Eksamensbesvarelsen vurderes som en helhet, og ved manglende kunnskaper på sentrale områder vil studenten kunne stryke selv om kunnskaper på andre områder er gode.

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Vurdering: Graderte karakterer

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr:

Laboratoriefrakk er påbudt ved kursundervisningen på kurssalen (mikrobiologisalen). Instituttet sørger for at frakker er tilgjengelig.

HMS

Det vurderes at det ikke er risikoaktivitet i blokka.

Kurssal (mikrobiologisalen): Det henvises til instruks for kurssalen. Det er påbudt med frakk. Egne frakker er tilgjengelig for studenter og disse brukes ikke av studenter som har undervisning i infeksjonsfag. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn- og utgang. Gassen er avskrudd.

Normert arbeidsmengde:
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk stadium og avlagt minst 30 studiepoeng.1.året veterinærmedisinsk studium 
Overlapp:
ALMSYKDL
Eksamensdetaljer: Skriftlig eksamen, kurs og gruppepresentasjon: A - E / Ikke bestått