KJM351 Eksperimentell radioøkologi
Studiepoeng:10
Ansvarlig fakultet:Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Emneansvarlig:Ole Christian Lind
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Engelsk
Antall plasser:16
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:Totalt 250 timer arbeidsmengde: 48 timer forelesninger. 24 timer laboratorieøvelser. 4 timer case study. 2 timer laboratoriedemonstrasjoner. Egeninnsats (selvstudium, laboratorierapport, semesteroppgave) 172 timer. Veiledet semesteroppgave: tid anvendt er individuelt betinget.
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet går over 2.5 uker i januarblokken. Emnet har undervisning i januarblokken, mens vurdering foregår i vårparallellen.
Om dette emnet
Forelesninger: Radioøkologi og radioaktive stoffers transport og spredning i ulike økosystemer. Radioaktive kilder og tilstandsformer (spesiering). Biologiske effekter av ioniserende stråling alene eller i kombinasjon med andre stressorer (for eksempel stabile metaller) og radiosensitivitet. Konsekvensvurderinger ved nukleære hendelser. Bruk av avanserte metoder i radioøkologi (f.eks. massespektrometri, nano- og mikroanalytiske teknikker, in vivo ROS imaging). Laboratorieøvelser: Dynamisk akvatisk microcosm eksperiment med radioaktive tracere, sedimenter, vann og biota for å studere spesiering, mobilitet og biologisk opptak som funksjon av tid. Autoradiografi, karakterisering av radioaktive partikler (elektronmikroskopi, mikro-XRF), fraksjoneringsteknikker, gamma spektrometri, demonstrasjon av gamma bestrålingsforsøk.
Semesteroppgave: Selvvalgt emne, eller etter forslag fra kurslærere. Temaet skal godkjennes av faglærer.
Dette lærer du
En kandidat med fullført kurs skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap: Studentene skal ha oversikt over radioøkologien og ha innsikt i kilder til radioaktivitet, tilstandsformer (speciering), mobilitet og transport i ulike økosystem, biologisk opptak, effekter av radioaktiv stråling på mennesker og miljø, samt konsekvensvurderinger og tiltaksmetodikk knyttet til radioaktiv forurensing. Studentene skal ha god nok faglig innsikt til å kunne vurdere risiko knyttet til ioniserende stråling fra ulike kilder på en objektiv måte.
Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge, utføre og rapportere eksperimentelle radioøkologiske studier som inkluderer bruk av tracer- og spesieringsteknikker, Studenten skal også kunne vurdere adekvate metoder for bestemmelse av aktivitetskonsentrasjoner og kildeidentifisering av radionuklider i miljøprøver samt gjøre enkle doseberegninger.
Generell kompetanse: Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse som kan bidra i nasjonal beredskap knyttet til radioaktiv forurensning av ulike økosystemer og gjøre vurderinger av konsekvenser og bruk av effektive tiltaksmetoder.
- Forelesninger, laboratorieøvelser med lab rapport og en semesteroppgave. Godkjennelse av en samlet labjournal er en forutsetning for å avlegge eksamen.
- Case-study inkludert i enkelte forelesninger.
- G.R. Choppin, J.-O. Liljenzin og J. Rydberg. Radiochemistry and nuclear chemistry. 4th ed., 2013. Støttelitteratur: Publiserte artikler.
- KJM350
- MATH100, FYS100
Samlet vurdering:
- Laboratoriejournalen teller karaktervekt 25%
- Prosjektoppgave teller karaktervekt 25%
- Muntlig eksamen teller 50%
Alle deler må være bestått for å bestå emnet.
Karakterregel A-E/Ikke bestått
Muntlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Labjournaler Karakterregel: Bokstavkarakterer Prosjektoppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer- Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av muntlig eksamen.
- Emnet går over 2.5 uker i januar hvert år. KJM350, som undervises i høstparallellen, er sterkt anbefalt som forkunnskaper. Anbefalt for masterstudiet i kjemi, fagområdene miljøkjemi og radiokjemi samt masterstudiet i miljøvitenskap.
- 48 timer forelesninger. 24 timer laboratorieøvelser. 4 timer case study. 2 timer laboratoriedemonstrasjoner. Veiledet semesteroppgave: Tid anvendt er individuelt betinget.
- M-KJEMI, M-MILJØ.
- 5 stp mot KJM353
- Realfag