EIE202 Eiendomshistorie
Studiepoeng:10
Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn
Emneansvarlig:Håvard Steinsholt
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Norsk
Antall plasser:Ubegrenset
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen
Om dette emnet
Det blir forelest i følgende tema, som også følges opp via øvringsarbeider:
- Innledning - eiendomsteori
- Allmenn historisk ramme
- Jordeie og jordleie i middelalderen og framover
- Garddelinga
- Overgangen til bondesjøleie
- Husmannsvesenet
- Småbrukspolitikk og bureising på 18- og 19-hundretallet, og utviklinga i eie- og leieforholda i landbruket fra 1945 til i dag
- Hovedtrekk i utviklinga av eiendomsregistersystema i Norge
- Teigdeling, sameier og allmenninger
- Jordskifte
- Urban eiendomshistorie
- Nordland, Troms og Finnmark
- Allemannsretter
- Ekspropriasjon og offentlige anlegg
Dette lærer du
Studentene skal kjenne til viktige utviklingslinjer og fakta i norsk eiendomshistorie, i ulike landsdeler og i bygd og by, som underlag for profesjonsutøving i eiendomsfag og arealplanlegging. Studentene skal kjenne til de viktigste utviklingslinjene i tid og rom med hensyn på de tema som blir tatt opp, i samsvar med emneoversikten. De skal kjenne hoveddraga i norsk historisk eiendomsgeografi, og de skal kunne bruke og forstå de mest vanlige dokumenttypene i eiendomsfaget, så som kjøpekontrakter, skjøter, delingsforretninger, utskiftingsforretninger og kart, i sin historiske samanheng.
- Lesing av lærebok og anbefalt litteratur i tilknytning til tema som blir tatt opp.
- Forelesninger
- Øvingsoppgaver
- Filmen "Havråtunet"
- Sevatdal, H. (2017). Eigedomshistorie, Universitetsforlaget. 485 sider
- EIE100 eller EIE101
- Skriftlig eksamen 3,5 timer i eksamensperioden, A-F.
Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler - Ekstern sensor fra faghistorikermiljø deltar med vurdering av alle besvarelser. Sensor deltar også i kvalitetssikring av emnet; opplegg, litteratur mm. En prøver å ha samme sensor over flere år, slik at sammenlikning over tid blir mulig. Sensor blir systematisk og grundig informert om emnets mål, innhold, opplegg og gjennomføring, og blir trukket inn i utforminga av eksamensoppgavene.
- 4 øvingsoppgaver hvorav 3 må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen.
- Ca. 25 forelesninger
- GSK