VET357 Veterinær mikrobiologi

Studiepoeng:16.5

Ansvarlig fakultet:Veterinærhøgskolen

Emneansvarlig:Øystein Wessel

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:90

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:412,5 timer

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet undervises og evalueres i vårsemesteret 

Om dette emnet

Emnet omfatter en grundig innføring i mikrobiologi og dets prinsipper, samt en oversikt over og detaljert informasjon om en rekke veterinærmedisinsk relevante agens som er gir sykdom hos dyr og agens som kan smitte til mennesker via mat og vann.

Emnet er organisert rundt følgende tre fagområder:

  • Bakteriologi/mykologi
  • Parasittologi
  • Virologi

Undervisningen i hvert fagområde er delt inn i en generell og en spesiell del. I den generelle delen gis en grunnleggende innføring i viktige prinsipper innen fagfeltet inkludert egenskaper ved agens (oppbygning, formering/replikasjon/livssyklus) epidemiologi (utbredelse, vert/reservoar, smittevei), sykdomsutvikling (patogenese, virulens) samt prøvetaking, diagnostikk og forebygging/kontroll. Dette danner grunnlaget for den spesielle delen der spesifikke agens undervises i mer detalj. I den spesielle delen fokuseres det på veterinærmedisinsk relevante agens som er gir sykdom hos dyr og agens som kan smitte til mennesker via mat og vann.

Det overordnede målet med emnet er å forstå viktige prinsipper innen mikrobiologi og kunne bruke dette til å forstå hvordan egenskaper hos ulike agens er sentrale for smitte og sykdom, og hvordan dette kan anvendes i diagnostisk og forebyggende arbeid. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, caseoppgaver/gruppeoppgaver, spørretimer og selvstudium.

Emnet danner grunnlaget for forståelsen av mikrobiologi og er en forutsetning for videre studier i organbasert undervisning i Nivå 2, emnet mattrygghet, forvaltning, profesjonslære-tråden og klinisk undervisning i Nivå 3.

Dette lærer du

Etter emnet skal studenten inneha følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

KUNNSKAP

Studenten skal etter emnet kunne

  • kjenne til taksonomi som benyttes for gruppering av mikroorganismer og parasitter
  • gjøre rede for oppbygning og formering / replikasjon / livssyklus for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
  • gjøre rede for epidemiologi inkludert utbredelse, verter/reservoar og smitteveier for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
  • gjøre rede for patogenese og virulens for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
  • gjøre rede for valg av prøvemateriale og diagnostiske metoder for mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
  • gjøre rede for prinsipper for forebygging og kontroll av mikroorganismer og parasitter, både på generell basis og for utvalgte agens
  • kjenne til viktige zoonotiske mikroorganismer og parasitter

FERDIGHETER

Studenten skal etter emnet kunne

  • håndtere potensielt smittsomt materiale på en forsvarlig måte
  • anvende mikroskop som et arbeidsverktøy
  • utføre utvalgte diagnostiske metoder og tolke analysesvar

GENERELL KOMPENTANSE

Studenten skal ha generell kompetanse til å kunne

  • reflektere over sammenhenger mellom egenskaper ved mikroorganismer og parasitter, epidemiologi (utbredelse, smittevei, verter) og sykdom (patogenese, virulens)
  • anvende kunnskap om mikroorganismer og parasitter til å velge egnet prøvemateriale og diagnostisk metode
  • anvende kunnskap om mikroorganismer og parasitter til å bryte smitteveier
  • Emnet benytter ulike læringsaktiviteter i tråd med NMBU sin læringsfilosofi. Dette inkluderer forelesninger, selvstudium og studentaktive læringsformer som praktiske laboratoriekurs, caseoppgaver, gruppeoppgaver og spørretimer/quiz. Underveis vil studenten ha regelmessig tilgang til veiledere.

  • Gjennom hele emnet legges det opp til god interaksjon mellom studenter og veiledere. I forelesninger og laboratoriekurs vil det være rom for spørsmål og diskusjon. I tillegg vil studenten ha regelmessig tilgang til veiledere både digitalt (zoom veiledning), canvas rom og gjennom felles spørretimer. Sammen skal dette sikre at studenten får tilgang til den læringsstøtten som trengs for å oppnå læringsutbytte.
  • Læringsmål samt litteraturer og leseveiledning ligger på emnet hjemmeområde på Canvas
  • Bestått 1.året på veterinærstudiet NMBU
  • EKSAMEN

    Emnet evalueres ved muntlig eksamen. Studenten vurderes i de tre fagområdene bakteriologi/mykologi, parasittologi og virologi. Ved eksamen vil studenten få en forberedelsestid på 30 minutter uten hjelpemidler. Forberedelsestiden etterfølges av eksaminering i hvert av de tre fagområde, med 10 min i hvert fag.

    VURDERING

    De tre fagområdene vektes i samsvar med undervisningstid i emnet:

    • Bakteriologi, mykologi (4/10)
    • Parasittologi (3/10)
    • Virologi (3/10)

    Det gis i hvert av de tre fagområde en poengsum. Disse vektes i henhold til nøkkel beskrevet over, legges sammen og gjøres om til gradert karakter A-F.

    Alle fagområdene må bestås for å oppnå bestått resultat i emnet. Studenter som stryker i en (eller flere) av de tre fagområdene må kun ta opp det som ikke er bestått.

    HJELPEMIDLER

    A1: ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler 

     

    KARAKTER

    Graderte karakterer A-F basert på poengsum fra muntlig eksamen.

     

    KLAGE

    Det er ikke mulig å påklage karakteren på en muntlig eksamen. Ellers henvises til forskriften. Studenter med gyldig fravær kan i særskilte tilfeller, dersom det er ledig kapasitet, få ta utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Begrunnet søknad sendes til Studieavdelingen.

  • Ekstern sensor for hvert fagområde brukes til avsluttende muntlig eksamen.
  • INTRODUKSJONSKURS TIL LABARBEID

    Krav til sikkerhet gjør at introduksjonskurset til labarbeid må gjennomføres for å kunne delta på laboratoriekursene. Ved fravær på introduksjonskurset må studenten kontakte emneansvarlig for en vurdering av situasjonen.

    LABORATORIEKURS

    Emne inkluderer laboratoriekurs i bakteriologi, mykologi, parasittologi og virologi. Alle laboratoriekurs er obligatoriske. Det tillates èn dag gyldig fravær i bakteriologi og i parasittologi. Det tillates ikke fravær i mykologi og virologi.

    Ved fravær over tillatt grense vil det kunne tilbys et alternativt opplegg dersom fraværet er av begrenset omfang. Ved omfattende fravær må kurset tas opp med senere årskull. Det er opp til faglærer å vurdere omfanget av fraværet. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravet er godkjent.

    CANVAS QUIZ

    Emnet inkluderer Canvas Quiz i bakteriologi/mykologi, parasittologi og virologi. Alle Canvas Quizene er obligatoriske. Studentene har ubegrenset antall forsøk på å gjennomføre quizene, men de må være bestått for å gå opp til eksamen.

  • Krav til eget utstyr:

    Det kreves laboratoriefrakk ved kursundervisning (til utlån på kurssalen).

    HMS

    Kurssal: Det henvises til instruks for kurssalen (Kurssal Mikrobiologi).

    Det er påbudt med frakk på kurssal. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn- og utgang.

    Det gis opplæring i brannvern. Det er påbudt med tøyfrakker når det jobbes med gass.

    Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nød-dusj. Gassanlegg er sentralstyrt med stoppekran. Studentene blir vist stoppekran ved første besøk. Antall gassenheter er redusert til et minimum. Gassanlegg blir kontrollert i forkant av undervisningen 2 ganger årlig. Det er egne avtrekksskap som benyttes der det brukes kjemikalier.

    Da arbeid med mikroorganismer representerer en reel smitterisiko gis det grundig opplæring og en rekke sikkerhetstiltak er iverksatt:

    Introkurs:

    • Gjennomgang av sikkerhetsrutiner og kurssalinstruks.
    • Rutiner læres og terpes. Demonstrasjoner og praktisk trening, mange veiledere tilstede til å overvåke og rettlede.
    • Det tillates ikke at studentene har fravær på denne delen.

    Hovedkurs i de ulike fagområdene

    • Sikkerhetsrutinene repeteres. Gjennomgang av sikkerhetsrutiner på introkurset og hovedkurset er holdt av to ulike personer, som anses å være en fordel da samme punkter gjengis litt forskjellig og det sitter bedre hos studentene etterpå.
    • Innføring av avvikslogg dvs. søl og andre hendelser blir loggført med hva som var skjedd, hvilke studenter som er involvert og hvilken oppfølging som ble gitt.

    Endringer og rutiner for å forebygge zoonoser:

    Følgende tiltak ble innført 2007-2009 for å redusere risikoen for laboratoriesmitte på kurset i infeksjonslære:

    • erstattet Listeria monocytogenes med Listeria ivanovii (Listeria ivanovii er ikke humanpatogen).
    • erstattet Salmonella Typhimurium med Salmonella diarizonae (S. diarizonae er ikke humanpatogen).
    • praktisk utføring av typing av Salmonella-bakterier gjøres ikke lenger (blir nå kun demonstrert av kursleder).
    • Streptococcus pneumoniae (humanpatogen, særlig for de med dårlig immunforsvar) brukes ikke mer.
    • har kuttet ut flytende kultur med Campylobacter sp.(humanpatogen) og minimert bruken av andre typer flytende medier (kulturer på flytende medier innebærer større risiko for søl enn kulturer på faste medier).

    Studenter med nedsatt immunforsvar eller som er gravide er spesielt utsatt for infeksjoner, og særlige hensyn må tas ved arbeid med biologisk agens. Spesielt gjelder dette Listeria monocytogenes, humanpatogene Salmonella biovar. og Streptococcus pneumoniae. Ingen av disse agens benyttes lenger i kursene.

  • 20-30 timer per uke.
  • VET
  • VET307
  • Bokstavkarakterer
  • Tatt opp til Veterinærmedisinsk stadium og avlagt minst 30 studiepoeng i 1.året veterinærmedisinsk studium