Detaljer om emnet VET354

VET354 Organsystemer:bevegelses-,fordøyelses-,sirkulasjons-,respirasjons- og urinorganer

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Charles Mclean Press
Medvirkende: Håvard Bjørgen, Nicole Frost Nyquist, Agnar Ståle Kvellestad, Erling Olaf Koppang, Michael Andreas Tranulis, Runa Rørtveit, Karin Elisabeth Zimmer, David James Griffiths
Studiepoeng: 30
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Vår
Første gang: Studieår 2021-2022
Emnets innhold:

Anatomi, fysiologi, stoffskifte, radiologi og ernæringslære.

Emnet består av 3 blokker:

Bevegelsesapparatet

Anatomi, fysiologi, radiologi

Fordøyelsesapparatet

Anatomi, fysiologi, stoffskifte, ernæring, radiologi

Sirkulasjon, respirasjon og urinorganer

Anatomi, fysiologi, radiologi

Emnet skal gi studentene kunnskap om oppbygging og funksjon av dyrearter med relevans til veterinærmedisin og deres fysiologiske-, metabolske- og ernæringsmessige behov.

Arter som det forventes kunnskap innen er selskapsdyr inkl. hund, katt, hest og exotics og produksjonsdyr som drøytryggere, gris, fjørfe og laksefisk

Det undervises komparativt pattedyr, fugl og fisk

Læringsutbytte:

Læringsutbytte bestå av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap: Etter endt undervisning skal studenten kunne

- Gjengi organsystemenes embryologi, og beskrive og forklare komparative aspekter, oppbygning (makro og mikro), topografi, funksjon på molekyl-, celle- og organnivå, samt relasjon til andre organsystemer.

- Forstå og kunne redegjøre for hvilken betydning den anatomiske strukturen av disse organsystemene har for funksjonen.

- Navngi strukturer og organer slik de fremstår med billeddannende metoder.

Ferdigheter: Etter endt undervisning skal studenten kunne

- identifisere organsystemene inkludert deres delstrukturer og vev, i dyr man dissekerer selv, i preparater og i digitale histologiske snitt.

- Identifisere tilgjengelige deler av organsystemene inkludert deres delstrukturer i levende dyr av ulik alder ved hjelp av både inspeksjon, palpasjon, auskultasjon, perkusjon og billeddiagnostiske metoder (røntgen, CT, ultralyd etc.), samt lokalisere områder for perkutan prøvetaking og intervensjon.

- Forholde seg til levende dyr, utføre disseksjoner og bruke grunnleggende laboratorieutstyr og -metoder relatert til organsystemene, alt i samsvar med HMS-krav lært i virveldyret (VET 351).

- Samarbeide om å søke og anvende kunnskap til å løse case-oppgaver knyttet til de aktuelle organsystemene, og diskutere og presentere sin del av gruppearbeidet i grupper/plenum ved bruk av faguttrykk. 

For organsystemene sirkulasjon, respirasjon or urinorganer:

- Vurdere enkle blodgassanalyser og gjenkjenne enkle EKG-mønstre. 

For organsystem fordøyelsesapparatet:

- Gjenkjenne normal farge, konsistens og pH i vomsaftprøve fra frisk ku, samt peke ut bakterier og protozoer ved mikroskopisk undersøkelse.

- Anvende kunnskap innen anatomi, fysiologi og biokjemi, inkludert næringsopptak, stoffskifte og energibalanse, til å kunne vise en forståelse av dyr og deres behov for adekvat fôring.

Generell kompetanse: Etter endt undervisning skal studenten kunne 

- reflektere over/vurdere eget kunnskapsnivå og ferdighetsnivå i forhold til læringsutbyttet, innbefattet identifisering av egne faglige styrker og svakheter.

Læringsaktiviteter:
Undervisningen gis i form av forelesninger, demonstrasjoner og laboratorie- og disseksjonskurs, samt studier på levende dyr. I tillegg skal studentene arbeide med omvendt klasserom, kollokvieoppgaver, gruppearbeid og case-oppgaver. Studentene blir introdusert for ulike bildediagnostiske modaliteter inkl. radiologisk fremstilling av anatomi. Totalt omfatter undervisningen ca. 450 timer inkl. selvstudium og gruppearbeid. Det er ca. 130 timer laboratorie- og disseksjonskurs.
Pensum:
.
Obligatorisk aktivitet:

Generelle regler:

Deler av undervisningen betinger obligatorisk fremmøte. Det gis bare tilbud om alternativt opplegg ved dokumentert gyldig fravær i den grad det ansees som faglig forsvarlig. Ved omfattende gyldig fravær kan det allikevel medføre at emnet må tas på nytt neste år selv om fraværet er gyldig. Studenten får da ikke fortsette på parakliniske emner.

Ved ugyldig fravær får studenten ikke fortsette på parakliniske emner.

For å starte på parakliniske emner må obligatoriske aktiviteter være bestått dersom det ikke er innvilget dispensasjon til utsatt gjentak av obligatorisk undervisning. En faglig vurdering sammen med omfanget av fravær blir lagt til grunn for avgjørelsen og den kan således ikke påklages med unntak av formelle forhold. 

Emnet blir ikke bestått før alternativt opplegg eller gjentak er faglig godkjent og eksamen er bestått.

Regler ved dokumentert gyldig fravær:

Alle laboratoriekurs i fysiologi, histologi og stoffskifte er obligatoriske.  Ved gyldig fravær fra 2 kurs vil det kunne skrives en rapport som må godkjennes. Ved større fravær må emnet tas på nytt.

Disseksjonskurs i anatomi er obligatoriske. Kandidater med gyldig fravær fra 3 kurs (dvs at de kan være borte fra kun 3 i løpet av hele emnet uavhengig av hvilken organblokk fraværet er i) med obligatorisk undervisning i disseksjon må før siste skriftlige eksamen i emnet møte til en muntlig eksaminasjon i temaer fra dager med fravær. 

Kliniske øvelser inkl. øvelser med levende dyr og øvelser med radiologi og ultralyd er obligatoriske. Deltagelse på utflukt i ernæring er obligatorisk. Ved gyldig fravær fra utflukt eller kliniske øvelser vil studenten kunne fremstille seg for eksamen etter enten at en tildelt skriftlig oppgave er besvart og godkjent av blokkansvarlig eller møte til en muntlig eksaminasjon i temaer fra dager med fravær.

Ved vanlig gruppearbeid (unntatt case) må studenten delta på obligatoriske presentasjonsdagen for gruppearbeid. Ved gyldig fravær kan dette evt. erstattes med en skriftlig oppgave som må leveres før studenten kan fremstille seg til eksamen. 

All underveis testing og kurs rapportering i hver organblokk må godkjennes eller bestås før studenten kan fremstille seg til eksamen. Nærmere informasjon gis på Canvas og i timeedit.

Casearbeid: Dette må dokumenteres i tråd med kravene for casearbeid (se dokumentet informasjon om casearbeid). Manglende dokumentasjon etter utløpet av organemnene medfører at studenten ikke får fortsette på parakliniske emner. Ved manglende dokumentasjon vil studenten bli innkalt til samtale av studieavdelingen underveis.

Vurderingsordning:

Emnet vil bestå av to (2) deleksamener i eksamensperioden som hver gis en gradert karakter. Den ene deleksamen har spørsmål fra stoffskifte og ernæring, den andre anatomi og fysiologi fra alle organblokkene. Det er mulig å kontinuere den enkelte del, men det blir en felles karakter i emnet.

Deleksamen 1 (Stoffskifte og ernæring):

Skriftlig Eksamensform: Skriftlig med lange og korte prosaoppgave.

Eksamen ved avslutning av 2. semester.

Varighet: 2 timer. 

Tillatte hjelpemidler: utdelt kalkulator.

Vurdering deleksamen 1: Graderte karakterer A-F. Studenter som stryker (F) går opp til kontinuasjon eksamen (august)

Deleksamen 2 (Anatomi og fysiologi): Skriftlig.

Eksamensform: Skriftlig med lange og korte prosaoppgaver.

Eksamen ved avslutning av 2. semester.

Varighet: 4 timer.

Tillatte hjelpemidler: Utdelt kalkulator. 

Vurdering deleksamen 2: Graderte karakterer A-F. Studenter som stryker (F) går opp til kontinuasjon eksamen (august).

Vurdering av emnet: Graderte karakterer A-F hvor deleksamen 1 (Stoffskifte og ernæring) bidra 33% og deleksamen 2 (anatomi og fysiologi) bidra 67% til karaktersetting. 

Sensor:
Normert arbeidsmengde:
Eksamensdetaljer: :