• Produksjonsdyrmedisin
• Smådyrmedisin
• Hestemedisin
• Obstetrikk
• Reproduksjon
• Klinisk kjemi og andre diagnostiske hjelpemidler
• Forsøksdyrlære
• Patologi (men testes først ved eksamen etter 8. semester)*
• Behandling

*Patologiundervisningen starter i 7. semester og fortsetter våren i 8. semester hvor egen eksamen avholdes.

Formålet med innledende veterinærmedisin er at studentene skal være kunnskaps- og ferdighetsmessig forberedt til den kliniske rotasjonen i produksjonsdyr-, heste- og smådyrmedisin i 8. og 9. semester. Målet er at undervisningen skal bidra til god integrering mellom den prekliniske og kliniske delen av studiet og at det har gitt studentene inspirasjon og lyst til videre klinisk arbeid. Selv om patologi undervises i 7. semester blir det først testet ved eksamen i patologi i 8. semester. Studenten må imidlertid inneha relevante kunnskaper i patogenese og patoanatomi for å forstå emnet innledende veterinærmedisin.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.3, 1.4, 1.5, 1.7, 1.8, 1.10, 1.11, 1.12, 2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 2.5, 2.6, 2.8, 2.9, 3.1, 3.2, 3.3, 3.4, 3.5, 3.6, 3.7, 3.8, 3.11, 3.12, 3.13, 3.16, 3.17, 3.18, 3.19, 3.20

Etter endt undervisning skal studenten:

Kunnskapsmål

Studentene skal

• kjenne til de vanlige anomaliene, forstyrrelsene og sykdommene i de ulike organsystemene som inngår i temaene som blir gjennomgått i 7. semester.
• Tilegne seg tilstrekkelig kunnskap for å ha et godt utgangspunkt for å foreta pasientutredning i klinikken, dvs. kunne vite om årsaker, forebygge, utrede videre, følge opp og behandle enkeltdyr som er gjennomgått i temaene i 6. og 7. semester.
• Kunne (i den grad temaene blir gjennomgått i 6. og 7. semester) tilstrekkelig om besetningsmedisin til å kunne delta aktivt i besetningsutredning.
• Ha kunnskaper om zoonoser slik at studenten kan beskytte seg selv og andre i klinikken.

Ferdighetsmål (Det blir gitt teorispørsmål fra disse temaer):

• Kunne håndtere forsøksdyr.
• Kunne ta opp anamnese, gjennomføre en klinisk undersøkelse og kjenne til hovedpunkter i en problemorientert pasientutredning .
• Kunne håndtere syke og friske dyr.
• Kunne foreta enkel prøvetaking, bandasjering og suturering.
• Kunne ta av hestesko og være kjent med beskjæring av hov/klauver.
• Kunne foreta en gynekologisk undersøkelse av kyr og en enkel brunstkontroll hos tispe.
• Ta ut sædprøve og foreta en vurdering av sædkvalitet.
• Kunne prinsippene for adekvat behandling ved fødselsvansker hos våre vanlige husdyr.

Generell kompetanse:

• Ha lært seg å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.
• Ha en etisk bevissthet om oppstallingsforhold av forsøksdyr.

Undervisningen tar utgangspunkt i organsystemene på levende og døde dyr. Dette foregår som temamoduler bestående av forelesninger, oppgaveløsning i grupper, demonstrasjoner og gjennomganger. Innfallsvinkelen er en problemorientert pasientutredning.

I rotasjonene er studentene delt i 6 grupper. Studentene får da demonstrert og trening i klinisk undersøkelse samt andre enkle ferdigheter på levende dyr, og utført obduksjon av dyr, samt mikroskopi av vevssnitt. Studentene har rotasjoner på patologen (9 formiddager), produksjonsdyrklinikkene (6 formiddager), hesteklinikken (2 formiddager), forsøksdyravdelingen (3 formiddag), besetningsmedisin (5 formiddager).

Forsøksdyrrotasjonen gir en innføring i arbeid ved en forsøksdyravdeling og hold av forsøksdyr. Det gis også en kort omtale av prinsippene bak anestesi og smertestillende behandling. Det legges vekt på lovgivning, og en etisk forsvarlig håndtering av dyrene.

Kurset i forebyggende helsearbeid har besetningen som innfallsvinkel. Det gis en innføring i epidemiologiske prinsipper ved sjukdomsovervåking, organiserte helseplaner, prinsipper og prosedyrer ved sjukdomsforebyggende arbeid i problembesetninger. 

Kjernelitteratur til propedeutisk kurs, 6. semester og 7. semester:

Torleiv Løkens «Klinisk diagnostikk hos produksjonsdyr». Denne må kunnes og tilsvarende fakta må også kunnes for smådyr og hest.

Ellers anbefales det å starte lesing i anbefalt litteratur, men disse verkene er også ment å bli lest i 8. 9. og evt. differensieringsåret samtidig som du lærer ved å møte kasus og problemstillinger i klinikken.

Vi anbefaler at du leser utdelte forelesningsnotater og følger med på vektlegging i undervisningen i 6. og 7. semester og leser om temaene i relasjon til dette.

Rotasjonene de første 6 ukene på ProdMed (medisin, reproduksjon, forebyggende helsearbeid), SportFaMed, patologen, forsøksdyravdelingen.

Reproduksjon hele dagen.

Patologirotasjonen før lunsj for 1/6 av kullet.

Denne undervisningen er obligatorisk og må tas igjen ved fravær. Som hovedregel aksepteres det likevel en dags gyldig fravær for obligatorisk undervisning som går over en uke før erstatningsundervisning må tas. For patologi aksepteres inntil 2 dager samlet gyldig fravær for 7. og 8. semester. Der det er mulig avtales gjentak av fravær med modulansvarlig. Dersom dette ikke er mulig tas det året etter. Eksamen kan avlegges, men det gis ikke studiepoeng før alle studiekrav er godkjent. Instituttleder må sende lister til Studieavdelingen seinest dagen før eksamen over studenter som står til rest med obligatorisk undervisning.

Kortsvarsoppgaver og flervalgsspørsmål

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Vurdering: Bestått/ikke bestått

Eksamen skal sikre et visst faktagrunnlag før klinisk arbeid på produksjonsdyr, smådyr og hest. Eksamen kan inneholde spørsmål fra temaene i 6. semester og propedeutisk kurs. Besvarelsen vil få bedømmingen bestått ved rett svar på 60 % av oppgavene. Anvendelse og dypere forståelse testes ved de kliniske eksamener (9.(10.) semester).

Patologi som undervises i 7. semester testes ved avslutning av 8. semester.

Krav til eget utstyr

Arbeidstøy og vernesko. Stetoskop og saks.

HMS

Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr i klinikkene. Brannopplæring gis i klinikkene. Studentene oppfordres til å bruke hansker ved håndtering av medisiner og annet risikomateriell, allergener og ved håndtering av dyr som mistenkes for å lide av en zoonose. Det er egne smittesluser ved inngang til klinikkene på produksjonsdyrmedisin og seksjonsstua i patologi. Det er overtrekkstøy, hansker og støvler tilgjengelig ved smitteslusene.

Studenter som er gravide eller har nedsatt immunforsvar oppfordres i forkant å ta kontakt med undervisningsansvarlig for alle de kliniske fag.

Rotasjon patologi:

På seksjonssalen deles HMS-opplæring i 2 deler. Først et infoskriv med HMS-regler som studentene skal signere på at de har lest. Dette suppleres med informasjon og bilder som illustrerer rutinene. Den andre delen består i informasjon på salen om hvordan man gjennomfører smittevern i praksis.

Rotasjon i klinikkene:

Karantene: Studenter kan ikke ha oppholdt seg i utlandet siste 72 timer før klinikkundervisning i produksjonsdyrmedisin.

Det vises til ¿Regler for håndtering av store produksjonsdyr og hest ved NMBU Veterinærhøgskolen¿ og ¿Grunnregler angående håndtering av dyr¿. Prodmed tilstreber å ikke ha større grupper enn 6 studenter ved håndtering av store dyr.

Stasjonærklinikken: Klinikkrutiner blir gjennomgått muntlig ved første besøk. Produksjonsdyrmedisin har utarbeidet en orientering om hygiene og sikkerhet ved ProdMeds kliniske virksomhet. Utdrag fra dette blir delt ut.

Reproduksjon: Ved undersøkelse av organer fra slaktehus brukes hansker. Ved undersøkelse av dyra brukes hansker, og det skiftes hansker for hvert dyr.

Rotasjon Hesteklinikken

Innføring i klinikkrutiner blir gjennomgått muntlig. Studentene kvitterer på at de har mottatt denne opplæringen.

Forsøksdyravdelingen

Fornyet internasjonal akkreditering av AAALAC. Denne setter svært strenge krav til opplæring i HMS og rutiner på avdelingen.

Karantene: Seksjonen har egne karanteneregler som sier at har man vært i kontakt med dyr i utlandet de siste 3 døgn eller i kontakt med gnagere, kanin eller produksjonsdyr i Norge de siste 2 døgn så får man ikke adgang til avdelingen. Informasjon om allergener gis til studentene.