VET334 Innledende klinikk og veterinær samfunnsmedisin
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.
Emneansvarlige: Karianne Muri
Medvirkende: Hege Kippenes Skogmo, Erik Georg Bø-Granquist, Andreas Lervik, Kathe Elise Kittelsen, Olav Reksen, Simen Foyn Nørstebø, Ellen Margrete Skancke, Hege Cathrine Mittet Brun-Hansen, Sindre Thørn Nelson, Lisbeth Hektoen, Terje Fjeldaas, Snorre Stuen, Snorre Stuen, Henning Andreas Haga, Eystein Skjerve
Studiepoeng: 8.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårsemesteret. Emnet har undervisning/vurdering i vårsemesteret.
Første gang: Studieår 2018-2019
Siste gang: 2023V
Fortrinnsrett: <p>VET</p><p>TIL2</p>
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
6 ukers kurs i 6.semester.
Propedeutisk kurs
Diagnostiske metoder og anestesi
Fjørfemedisin
Veterinær samfunnsmedisin
Fødselshjelp
Småfesykdommer og besetningsmedisin
Læringsutbytte:
I del 1 av Innledende klinikk og veterinær samfunnsmedisin blir studentene presentert for mange fag hvor veterinærer har en viktig rolle. Dette er et introduksjonsfag til klinikk, diagnostikk og samfunnsmedisin. Studentene skal lære diagnostikk og få det første innblikk i hva klinisk virksomhet er, og se dette sammen med dyrenes miljø og veterinærens samfunnsrolle. "Én Helse", én verden og veterinærrollens historie, mattilsyn og regelverk, samt et dykk inn i de faglige konflikter som veterinærer må leve med i krysningen mellom bioproduksjon, dyrehelse og dyrevelferd. Selv om det er et avsluttende fag, forventes det at studenter har kunnskapene videre med seg til resten av studiet og kan bruke dette i klinikk og ved seinere eksamener.
Etter gjennomføring av faget skal studentene kunne:
- Beskjæring: Studentene skal kunne beskjæring og beslag av hov og de viktigste hovsjukdommene på hest og på klauv på produksjonsdyr. De får øve seg på beskjæring av daubein og levende ku.
Klinisk undersøkelse. Det er forventet at studenten etter endt undervisning skal kunne gjennomføre en grunnleggende klinisk undersøkelse på hest, produksjonsdyr og smådyr. Dette innebærer:
- Kunne tilnærme seg kasus og eier på en profesjonell måte.
- Kunne ta opp en anamnese.
- Kunne gjennomføre en klinisk kroppsundersøkelse.
- Kunne diskutere en problembasert utredning av kasuset med differensieringsdiagnoser.
- Håndtering av dyr og sikkerhetsrutiner: Studentene skal kunne hovedprinsippene i sikker håndtering av store dyr og sikkerhetsrutiner. De skal kunne korrekt håndtering under klinisk undersøkelse og prøvetaking, for å unngå å skade på dyret og personell.
- Obstetrikk: Studentene skal kunne i de viktigste prinsippene for obstetrikk på produksjonsdyr og smådyr.
- Aseptikk, antiseptikk og suturer: Studentene skal ha forståelse for aseptikk og antiseptisk rutine ved forberedelse av kirurgi. Studentene skal kunne de vanligste suturene og får øve seg på å sy på en modell.
- Reproduksjon alle dyr: Studentene skal kunne reproduksjonsfysiologien hos hanndyr og hunndyr hos våre vanlige husdyr: hund, sau, geit storfe, gris og hest. Studentene får praktisk organtrening på ku som modell og testikkelundersøkelse og sæduttak hos hanndyr med hund eller vær som modell. Det undervises komparativt slik at studentene oppnår en klinisk forståelse av variasjonen mellom og likhetene i reproduksjonsfysiologien hos relevante husdyrarter.
Anestesi: Studentene skal kunne prinsippene for og hvordan praktisk utføre:
- endotrakeal intubering
- bruk av larynksmaske
- overtrykksventilering
- innleggelse av venekateter
Klinisk patologi:
Undervisningen gir en innføring i bruk og tolkning av laboratorieresultater med hovedvekt på klinisk kjemi og hematologi. Det blir også gitt en innføring i uttak av finnålsbiopsier og preparering av utstryk for cytologisk vurdering. Etter endt undervisning skal studentene kunne prinsippene for hvordan referanseintervaller etableres, kjenne til preanalytiske og analytiske feilkilder og prinsipper for tolkning av laboratorieresultater.
Billeddiagnostikk:
Det undervises i røntgenteknikk, ulike bildediagnostiske modaliteter og introduksjon til røntgendiagnostikk ved bruk av kasus. Ultralydfysikk og ultralydartefakter blir gjennomgått og eksemplifisert med kasus. Innføring i bruk av endoskopiske hjelpemidler i diagnostikk og behandling. Etter endt undervisning skal studentene kunne basal røntgen- og ultralydfysikk, kjenne til prinsipper og noen indikasjoner for andre diagnostiske modaliteter, få begynnende kjennskap til vurdering av røntgenbilder og kjenne til ultralyd-artefakter som blir benyttet i diagnostikken.
Anestesi:
Undervisningen består av oversiktsforelesninger over generell- og lokalanestesi samt smertebehandling. Dette legger et grunnlag for 7. semester hvor undervisningen innen fagområdet fortsetter i form av forelesninger, demonstrasjon, papirkasus og læringsverksted. Etter endt undervisning i 6. semester skal studentene ha en forståelse for de basale prinsippene bak anestesi og smertebehandling.
Undervisningen består av fellesforelesninger og avsluttes med en obligatorisk multiple choice eksamen. Hovedfokuset er helse hos fjørfe, inkludert infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommer, diagnostikk og smittevern
Etter endt undervisning skal studentene kjenne til de viktigste infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommene hos fjørfe, både i kommersielt dyrehold og i hobbyfjørfeflokker. Dette gjelder både de vanligste sykdommene vi ser hos fjørfe i Norge og A-sykdommer, som forekommer sjelden. I tillegg skal studentene kunne gjennomføre en praktisk fjørfeobduksjon og gjøre en faglig vurdering av funnene (undervises i 8. semester). Studentene skal også kjenne til norsk fjørfenæring, ha forståelse for «one health» i en fjørfesammenheng, viktigheten av smittevern, sammenhengen mellom driftsformer og sykdommer, samt forskjeller og likheter mellom kommersielt dyrehold og hobbyfjørfehold.
- Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet
- Kunne koble relasjonen mellom Veterinær samfunnsmedisin og andre fag i veterinærstudiet samt andre fag- og profesjoner.
- Ha kjennskap til sentrale deler av veterinærens profesjonshistorie
- Forstå vår samfunnsrolle og kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
- Kunne sette veterinærfaget inn i en "Én Helse"-sammenheng
- Kjenne grunntrekkene i det regelverk som definerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken.
- Kjenne til Mattilsynet og dens organisering.
- Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle innen Veterinær Samfunnsmedisin.
- Kunne reflektere over sammenhengen mellom driftsformer i husdyrholdet og dyrevelferd, dyresjukdommer og mattrygghet.
- Forstå sentrale elementer i infeksjonsepidemiologien og bruke denne innsikten i vurdering av konkrete sjukdomskontrollsituasjoner
.
- Kjenne til grunnleggende prinsipper i fødsel og fødselshjelp hos produksjonsdyr.
Denne modulen skal gi kunnskap og kompetanse innen: Klinisk undersøkelse, tolkning av kliniske funn og funn ved obduksjon og klinisk patologi. Det vil også være teoretisk innføring i aktuelle småfesykdommer.
Vurdering av den levende sauen skal gi kunnskap om:
- Klinisk undersøkelse av småfe
- Blodprøvetaking og fiksering av sau
- Lokalisasjon av intramuskulær, intravenøs og intraperitoneal injeksjon inkludert aseptisk/steril injeksjonsteknikk
- Holdvurdering av sau
- Vurdering av klauvhelse
- Undersøkelse av avlsdyr
- Håndtering og behandling av svake lam
- Oppkopping av lam
- Velferdsindikatorer: Hvordan vurdere sauens adferd og nøkkelindikatorer for god og dårlig helse
Vurdering av den døde sauen skal gi kunnskap om:
- Korrekt obduksjonsteknikk og vurdering av alle organsystemer
- Skillet mellom normal anatomi og variasjon og patologiske forandringer
- Tolkning av obduksjonsfunn
- Morfologiske og etiologiske diagnoser basert på patologiske funn
Innføring og kunnskap om aktuell videreførende diagnostikk etter klinisk undersøkelse og obduksjon, prøvetakingsmetoder og tolkning av resultater
- Hvordan lage blodutstryk
- Utførelse og tolkning av eggtelling (strongyloider, koksidier og leverikter) fra avføringsprøver
- Prøveuttak ved obduksjon: Utsæd på blodskål og uttak av parasittologiske prøver
- Korrekt journalføring (levende og døde dyr)
- Rådgiving til produsenten.
Læringsaktiviteter:
Undervisningen foregår som forelesninger, men også en del praktisk undervisning i propedeutisk kurs, fødselshjelp og innen småfemedisin, samt demonstrasjoner / kasus-gjennomgang i flere av modulene. Undervisningen i veterinær samfunnsmedisin blir holdt i sin helhet med såkalt «omvendt klasserom». Dette betyr at studentene får tilgang til forelesninger i form av innspilte video eller presentasjoner med innspilt tekst. Samlingstiden benyttes til oppklarende spørsmål, diskusjoner og dialogorientert aktivitet. Med dette legges det vekt på at faget er et refleksjonsfag mere enn et kunnskapsfag.
Læringsstøtte:
De modulansvarlige og faglærerne vil være tilgjengelig for studentene innenfor normal arbeidstid i kursukene.
Pensum:
Lister for anbefalt litteratur vil bli lagt ut på Canvas
Forutsatte forkunnskaper:
VET301+VET302+VET303+VET304+VET306
Anbefalte forkunnskaper:
Blokkene forut i studiet.
Obligatorisk aktivitet:
Det tillates kun gyldig fravær. Se hver modul for spesifikasjoner. Gyldig fravær er dokumentert fravær på grunn av sykdom (legeerklæring), spesielle velferdsgrunner eller på grunn av offisielle verv i regi av NMBU Veterinærhøgskolen og som er godkjent av studieavdelingen.
Alt er obligatorisk. Dette er undervisning som ikke kan erstattes av selvstudium, og forbereder studenten til klinikkperiodene. Det aksepteres allikevel inntil to ganger gyldig fravær før erstatningsundervisning må tas. Fravær på propedeutisk kurs erstattes med å være med ambulatorisk klinikk tilsvarende antall dager som fraværet, i sommerferien mellom 6. og 7. semester, eller et egnet opplegg på treningsklinikk. Det gis ikke erstatning i de aktuelle ferdighetene som blir gjennomgått i undervisningen, disse kan bli testet på eksamen. Undervisning i propedeutisk inngår i OSCE eksamen etter 9.semester. Dersom nødvendig erstatningsundervisning ikke er tatt skal studieavdelingen ha beskjed slik at det ikke gis studiepoeng i faget.
Samlinger og diskusjoner er obligatorisk grunnet undervisningens art (dialog, samspill, refleksjon). Alle forelesninger vil finnes på Canvas. Det føres fravær, og maks én dags gyldig fravær aksepteres for å kunne ta flervalgseksamen.
All undervisning er obligatorisk, det tillates en dag gyldig fravær uten at det må avtales gjentak. Det er ulike temaer hver dag. Ved ugyldig fravær må aktuell dag med samme tema tas på nytt igjen neste år.
All undervisning er obligatorisk, det tillates en dag gyldig fravær uten at det må avtales gjentak. Det er ulike temaer hver dag. Ved ugyldig fravær må aktuell dag med samme tema tas på nytt igjen neste år.
Husdyrpraksis og rapport.
Vurderingsordning:
Muntlig gjennomgang av gruppeoppgaver. Krever oppmøte og aktiv deltakelse.
Forelesningsrekken avsluttes med en obligatorisk multiple choice eksamen. Bestått/ikke bestått
Flervalgstest på Canvas: bestått/ ikke bestått
Konte for flervalgstesten: 3 uker etter ordinær test.
Sensor:
Flervalgstestene rettes automatisk i Canvas
Når alle moduler er godkjent vil hele blokka bli godkjent.
Merknader:
Oversikt over eget utstyr som trengs for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Canvas
Regler for HMS som gjelder for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Canvas
Normert arbeidsmengde:
405 timer.
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk studium og avlagt minst 100, 5 ECTS etter 1. og 2.året på studieprogrammet.
Undervisningstid:
Blokka inneholder 6 uker med undervisning.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: Bestått/ Ikke bestått