Course code VET334

VET334 Innledende klinikk, dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin, del 1

Emnet kan ha endringer på grunn av koronarestriksjoner. Se Canvas og StudentWeb for info.

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2017 - 2018.

Emneansvarlige: Kristine Eraker Aasland Hansen
Medvirkende: Adam Dunstan Martin, Anette Kristine Krogenæs, Randi Margit Gerda Oppermann Moe, Anna Vigdis Eggertsdottir, Carl Fredrik Ihler, Stein Istre Thoresen, Terje Fjeldaas, Snorre Stuen, Eystein Skjerve
Studiepoeng: 13.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårsemesteret. Emnet har undervisning/vurdering i vårsemesteret.
Første gang: Studieår 2016-2017
Siste gang: 2019V
Fortrinnsrett: <p>VET</p><p>TIL2</p>
Emnets innhold:

9 ukers kurs i 6.semester.

Moduler og studiepoeng:

Modul: Propedeutisk kurs: 1,5 ECTS

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd (inklusiv husdyrpraksis): 4,0 ECTS

Modul: Diagnostiske metoder: 1,5 ECTS

Modul: Klinisk diagnostikk og fjørfemedisin: 0,5 ECTS

Modul: Veterinær samfunnsmedisin: 3 ECTS

Modul: Fødselshjelp: 1,5 ECTS

Lammingsvakt (frivillig, men kreves for å få bli med på keisersnitt i 8. semester)

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin: 1,5 ECTS

Læringsutbytte:

I del I av Innledende klinikk, dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin blir studentene presentert for mange fag hvor veterinærer har en viktig rolle. Dette er et introduksjonsfag til klinikk, diagnostikk, dyrevelferd og samfunnsmedisin. Studentene skal lære diagnostikk og få det første innblikk i hva klinisk virksomhet er, og se dette sammen med dyrevelferd og miljø og veterinærens samfunnsrolle. En Helse, en verden og veterinærrollens historie, mattilsyn og regelverk, samt et dykk inn i de faglige konflikter som veterinærer må leve med i krysningen mellom bioproduksjon, dyrehelse og dyrevelferd. Selv om det er et avsluttende fag, forventes det at studenter har kunnskapene videre med seg til resten av studiet og kan bruke dette i klinikk og ved seinere eksamener.

Etter gjennomføring av faget skal studentene kunne:

Modul: Propedeutisk kurs:

  • Produksjonsdyr: Klinisk undersøkelse og besetningsutredning
  • Hest: Klinisk undersøkelse
  • Smådyr: Klinisk undersøkelse
  • Hest: Beskjæring. Beslag. Hovsjukdom
  • Produksjonsdyr: Klauvformer. Klauvsjukdom. Beskjæring av ku
  • Håndtering av dyr, prøvetaking, anestesi hest
  • Aseptikk, antiseptikk, suturer
  • Reproduksjon alle dyr
  • Obstetrikk store og små dyr

Klinisk undersøkelse m.m.:

  • Klinisk undersøkelse og besetningsutredning
  • Diagnostiske metoder
  • Fødselshjelp store dyr

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd:

Husdyrmiljø og dyrevelferd skal gi studentene en grunnleggende forståelse av det veterinærmedisinske og etologiske grunnlaget for dyrevelferd, med fokus på dyrevelferd i norske husdyrmiljøer. 

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.3, 1.4, 1.5, 1.6, 1.8, 1.9, 1.10, 1.11, 2.1, 2.2, 2.3, 2.6, 2.8, 3.2, 3.15, 3.18

Etter endt undervisning skal studenten:

Ha innsikt i dyrevelferd, etologi (atferdslære) og dyreetikk med relasjon til husdyrhold og ha forståelse for kompleksiteten i dyrevelferdsbegrepet.

  • Kjenne til de viktigste forskrifter, regelverk og tilsynsarbeid innen fagområdet.
  • Kunne definere og bruke terminologien innen fagområdet.
  • Kunne redegjøre for helsemessige, fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige indikatorer på velferdsstatus.
  • Kunne beskrive velferdsproblemer hos husdyr og fisk.
  • Ha generell kjennskap til det vitenskapelige grunnlaget for oppbyggingen av velferdsprotokoller, og kunne redegjøre for noen fordeler og ulemper forbundet med forskjellige typer velferdsindikatorer.
  • Ha kunnskap om normalatferden hos husdyr inklusive hund og katt.
  • Kunne beskrive velferdskonsekvenser av avlsarbeid.
  • Kunne redegjøre for sammenhengen mellom miljø, helse og velferd.
  • Kunne redegjøre for omgivelsesfaktorer og bygningsmessige innretninger til husdyr.
  • Kunne debattere dyrevelferd, og se kritisk på argumentasjon rundt dyrevelferd.

Modul: Diagnostiske metoder:

Klinisk patologi:

Undervisningen gir en innføring i bruk og tolkning av laboratorieresultater med hovedvekt på klinisk kjemi og hematologi. Det blir også gitt en innføring i uttak av finnålsbiopsier og preparering av utstryk for cytologisk vurdering. Etter endt undervisning skal studentene kunne prinsippene for hvordan referanseintervaller etableres, kjenne til preanalytiske og analytiske feilkilder og prinsipper for tolkning av laboratorieresultater.

Billeddiagnostikk:

Det undervises i røntgenteknikk, ulike bildediagnostiske modaliteter og introduksjon til røntgen diagnostikk ved bruk av kasus. Ultralydfysikk og ultralydartefakter blir gjennomgått og eksemplifisert med kasus. Etter endt undervisning skal studentene kunne basal røntgen- og ultralydfysikk, kjenne til prinsipper og noen indikasjoner for andre diagnostiske modaliteter, få begynnende kjennskap til vurdering av røntgenbilder og kjenne til ultralyd-artefakter som blir benyttet i diagnostikken.¿¿

Endoskopiske hjelpemidler:

Innføring i bruk av endoskopiske hjelpemidler i diagnostikk og behandling.

Modul: Klinisk diagnostikk og fjørfemedisin:

Klinisk diagnostikk:

  • Kunne tilnærme seg kaus og eier på en profesjonell måte.
  • Kunne ta opp en anamnese.
  • Kunne gjennomføre en klinisk kroppsundersøkelse.
  • Kunne diskutere en problembasert utredning av kasuset med differensialdiagnoser.

Fjørfemedisin:

  • Kjenne til de viktigste infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommer hos fjørfe.
  • Kjenne til næringas oppbygging.
  • Kunne gjennomføre en praktisk fjørfeobduksjon. (undervises i 8. semester)

 Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

  • Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet
  • Kunne koble relasjonen mellom Veterinær Samfunnsmedisin og andre fag i veterinærstudiet samt andre fag- og profesjoner.
  • Ha kjennskap til sentrale deler av den veterinære profesjonshistorie
  • Forstå vår samfunnsrolle og kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
  • Kunne sette veterinærfaget inn i en En Helse sammenheng
  • Kjenne grunntrekkene i det regelverk som definerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken.
  • Kjenne til Mattilsynet og dens organisering
  • Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle innen Veterinær Samfunnsmedisin
  • Kunne reflektere over sammenhengen mellom driftsformer i husdyrholdet og dyrevelferd, dyresjukdommer og mattrygghet.
  • Forstå sentrale elementer i infeksjonsepidemiologien og bruke denne innsikten i vurdering av konkrete sjukdomskontrollsituasjoner

Modul: Fødselshjelp:

  • Kjenne til grunnleggende prinsipper i fødsel og fødselshjelp på storfe og småfe.
  • Kjenne til prinsippene for undersøkelse og prøvetaking av jur hos storfe.
  • Kjenne til prinsippene for fødselshjelp hos storfe og småfe.

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin:

  • Innføring i aktuelle småfesykdommer
  • Kunnskap og kompetanse innen: Klinisk undersøkelse, tolkning av kliniske funn og funn ved obduksjon
  • Holdvurdering av sau
  • Håndtering og behandling av svake lam
  • Oppkopping av lam
  • Kunnskap om aktuell videreførende diagnostikk etter klinisk undersøkelse og obduksjon, prøvetakingsmetoder og tolkning av resultater
  • Være i stand til å utføre obduksjoner på småfe og stille morfologiske og etiologiske diagnoser basert på patologiske funn
  • Velferdsindikatorer: Hvordan vurdere sauens adferd og nøkkelindikatorer for god og dårlig helse
  • Blodprøvetaking og fiksering av sau
  • Vurdering av klauvhelse
  • Hvordan lage blodutstryk
  • Lokalisasjon av intramuskulær, intravenøs og intraperitoneal injeksjon inkludert aseptisk/steril injeksjonsteknikk
  • Undersøkelse av avlsdyr
  • Utførelse og tolkning av eggtelling (strongyloider, koksidier og leverikter) frå avføringsprøver og hvordan man korrekt gir råd til produsenten.
  • Tolking av resultater frå bakeriologisk undersøkelse
  • Korrekt journalføring (levende og døde dyr)
Læringsaktiviteter:
Undervisningen foregår som forelesninger, men også en del praktisk undervisning i propedeutisk kurs, fødselshjelp og innen småfemedisin og gruppe-oppgaver i dyrevelferd og demonstrasjoner / kasus-gjennomgang i flere av modulene. Undervisningen i veterinær samfunnsmedisin blir holdt i sin helhet med såkalt «omvendt klasserom». Dette betyr at studentene får tilgang til forelesninger i form av innspilte video eller presentasjoner med innspilt tekst. Samlingstiden benyttes til oppklarende spørsmål, diskusjoner og dialogorientert aktivitet. Med dette leggs vekt på at faget er et refleksjonsfag mere enn et kunnskapsfag.
Læringsstøtte:
Blokkansvarlig, de modulansvarlige og faglærerne vil være tilgjengelig for studentene innenfor normal arbeidstid i kursukene. 
Pensum:
Lister for anbefalt litteratur vil bli lagt ut på Canvas
Forutsatte forkunnskaper:
VET301+VET302+VET303+VET304+VET306
Anbefalte forkunnskaper:
Blokkene forut i studiet.
Obligatorisk aktivitet:

Modul: Propedeutisk kurs:

Alt er obligatorisk. Dette er undervisning som ikke kan erstattes av selvstudium, og forbereder studenten til klinikkperiodene. Det aksepteres allikevel inntil 2 ganger gyldig fravær før erstatningsundervisning må tas. Fravær på propedeutisk erstattes med å være med ambulatorisk klinikk tilsvarende antall dager som fraværet, i sommerferien mellom 6. og 7. semester eller et egnet opplegg på treningsklinikk. Dersom nødvendig erstatningsundervisning ikke er tatt skal Studieavdelingen ha beskjed slik at det ikke gis studiepoeng i faget.

Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

Ekskursjon, samlinger og diskusjoner er obligatorisk grunnet undervisningens art (dialog, samspill, refleksjon). Alle forelesninger vil finnes på Canvas. Det føres fravær, og maks 20% fravær aksepteres for å kunne ta flervalgseksamen.

Modul: Fødselshjelp:

All undervisning er obligatorisk. Ved fravær må kurset tas på nytt igjen neste år.

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin.

All undervisning er obligatorisk. Ved fravær må kurset tas på nytt igjen neste år. 

Husdyrpraksis og rapport.

Vurderingsordning:

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd:

Gruppe-eksamen med muntlig framføring. Besttått / ikke bestått.

Modul: Diagnostiske metoder:

Muntlig gjennomgang av gruppeoppgaver. Krever oppmøte og aktiv deltakelse.

Modul klinisk diagnostikk og fjørfemedisin:

Flervalgstest på Canvas Godkjent/ ikke godkjent

Konte for flervalgstesten: 3 uker etter ordinær test.

Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

Flervalgstest på Canvas: Godkjent/ ikke godkjent

Konte for flervalgstesten: uke 27

Sensor:

Modulansvarlig vil delta på gruppeeksamen for modul dyrevelferd.

Flervalgstestene rettes automatisk i Canvas

Når alle moduler er godkjent vil hele blokka bli godkjent.

Merknader:

Krav til eget utstyr:

Oversikt over eget utstyr som trengs for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Canvas

HMS:

Regler for HMS som gjelder for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Canvas

Normert arbeidsmengde:
405 timer. 
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk studium og avlagt minst 100, 5 ECTS etter 1. og 2.året på studieprogrammet. 
Undervisningstid:
Blokka inneholder 9 uker med undervisning.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdring: Bestått / Ikke bestått