Detaljer om emnet VET334

VET334 Innledende klinikk, dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin, del 1

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2016 .

Emneansvarlige: Kristine Eraker Aasland Hansen
Medvirkende: Hege Cathrine Mittet Brun-Hansen, Anette Kristine Krogenæs, Randi Margit Gerda Oppermann Moe, Anna Vigdis Eggertsdottir, Carl Fredrik Ihler, Terje Fjeldaas, Snorre Stuen, Eystein Skjerve
Studiepoeng: 13.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Se semesterplan
Første gang: Studieår 2016-2017
Emnets innhold:

Studiepoeng:

Modul: Propedeutisk kurs: 1,5

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd (inklusiv husdyrpraksis): 4,0

Modul: Diagnostiske metoder: 1,5

Modul: Klinisk diagnostikk og fjørfemedisin: 0,5

Modul: Veterinær samfunnsmedisin: 3

Modul: Fødselshjelp: 1,5

Lammingsvakt (frivillig, men kreves for å få bli med på keisersnitt i 8. semester)

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin: 1,5

Modul: Propedeutisk kurs:

  • Produksjonsdyr: Klinisk undersøkelse og besetningsutredning
  • Hest: Klinisk undersøkelse
  • Smådyr: Klinisk undersøkelse
  • Hest: Beskjæring. Beslag. Hovsjukdom
  • Produksjonsdyr: Klauvformer. Klauvsjukdom. Beskjæring av ku
  • Håndtering av dyr, prøvetaking, anestesi hest
  • Aseptikk, antiseptikk, suturer
  • Reproduksjon alle dyr
  • Obstetrikk store og små dyr

Klinisk undersøkelse m.m.:

  • Klinisk undersøkelse og besetningsutredning
  • Diagnostiske metoder
  • Fødselshjelp store dyr

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd:

Husdyrmiljø og dyrevelferd skal gi studentene en grunnleggende forståelse av det veterinærmedisinske og etologiske grunnlaget for dyrevelferd, med fokus på dyrevelferd i norske husdyrmiljøer. Videre skal faget gi innsikt i bruken av forsøksdyr og hvordan man sikrer god velferd for dyr som brukes i vitenskapelig arbeid.  

Modul: Diagnostiske metoder:

Klinisk patologi: Undervisningen gir en innføring i bruk og tolkning av laboratorieresultater med hovedvekt på klinisk kjemi og hematologi. Det blir også gitt en innføring i uttak av finnålsbiopsier og preparering av utstryk for cytologisk vurdering. 

Billeddiagnostikk: Det undervises i røntgenteknikk, ulike bildediagnostiske modaliteter og introduksjon til røntgen diagnostikk ved bruk av kasus. Ultralydfysikk og ultralydartefakter blir gjennomgått og eksemplifisert med kasus. 

Endoskopiske hjelpemidler: Innføring i bruk av endoskopiske hjelpemidler i diagnostikk og behandling, en inspirasjonsforelesning

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin:

  • Innføring i aktuelle småfesykdommer
  • Kunnskap og kompetanse innen: Klinisk undersøkelse, tolkning av kliniske funn og funn ved obduksjon
  • Holdvurdering av sau
  • Håndtering og behandling av svake lam
  • Oppkopping av lam
  • Velferdsindikatorer: Hvordan vurdere sauens adferd og nøkkelindikatorer for god og dårlig helse
  • Blodprøvetaking og fiksering av sau
  • Vurdering av klauvhelse
  • Lokalisasjon av intramuskulær, intravenøs og intraperitoneal injeksjon inkludert aseptisk/steril injeksjonsteknikk
  • Undersøkelse av avlsdyr
  • Utførelse og tolkning av eggtelling (strongyloider, koksidier og leverikter) frå avføringsprøver og korrekt rådgivning til produsenter
  • Korrekt journalføring (levende og døde dyr)
Læringsutbytte:

I del I av Innledende klinikk, dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin blir studentene presentert for mange fag hvor veterinærer har en viktig rolle. Dette er et introduksjonsfag til klinikk, diagnostikk, dyrevelferd og samfunnsmedisin. Studentene skal lære diagnostikk og få det første innblikk i hva klinisk virksomhet er, og se dette sammen med dyrevelferd og miljø og veterinærens samfunnsrolle. En Helse, en verden og veterinærrollens historie, mattilsyn og regelverk, samt et dykk inn i de faglige konflikter som veterinærer må leve med i krysningen mellom bioproduksjon, dyrehelse og dyrevelferd. Selv om det er et avsluttende fag, forventes det at studenter har kunnskapene videre med seg til resten av studiet og kan bruke dette i klinikk og ved seinere eksamener.

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd:

Husdyrmiljø og dyrevelferd skal gi studentene en grunnleggende forståelse av det veterinærmedisinske og etologiske grunnlaget for dyrevelferd, med fokus på dyrevelferd i norske husdyrmiljøer. Videre skal faget gi innsikt i bruken av forsøksdyr og hvordan man sikrer god velferd for dyr som brukes i vitenskapelig arbeid.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.3, 1.4, 1.5, 1.6, 1.8, 1.9, 1.10, 1.11, 2.1, 2.2, 2.3, 2.6, 2.8, 3.2, 3.15, 3.18

Etter endt undervisning skal studenten:

Ha innsikt i dyrevelferd, etologi (atferdslære) og dyreetikk med relasjon til husdyrhold og ha forståelse for kompleksiteten i dyrevelferdsbegrepet.

* Kjenne til de viktigste forskrifter, regelverk og tilsynsarbeid innen fagområdet.

* Kunne definere og bruke terminologien innen fagområdet.

* Kunne redegjøre for helsemessige, fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige indikatorer på velferdsstatus.

* Kunne beskrive velferdsproblemer hos husdyr og fisk.

* Ha generell kjennskap til det vitenskapelige grunnlaget for oppbyggingen av velferdsprotokoller, og kunne redegjøre for noen fordeler og ulemper forbundet med forskjellige typer velferdsindikatorer.

* Ha kunnskap om normalatferden hos husdyr inklusive hund og katt.

* Ha forståelse for at atferdsmedisin er et veterinærmedisinsk område og kjenne til gangen i en atferdskonsultasjon samt de vanligste atferdsproblemene hos hund og katt.

* Kunne beskrive velferdskonsekvenser av avlsarbeid.

* Kunne redegjøre for sammenhengen mellom miljø, helse og velferd.

* Kunne redegjøre for omgivelsesfaktorer og bygningsmessige innretninger til husdyr.

* Kunne de viktigste prinsippene for melking.

* Kunne debattere dyrevelferd, og se kritisk på argumentasjon rundt dyrevelferd.

Modul: Diagnostiske metoder:

Klinisk patologi:

Undervisningen gir en innføring i bruk og tolkning av laboratorieresultater med hovedvekt på klinisk kjemi og hematologi. Det blir også gitt en innføring i uttak av finnålsbiopsier og preparering av utstryk for cytologisk vurdering. Etter endt undervisning skal studentene kunne prinsippene for hvordan referanseintervaller etableres, kjenne til preanalytiske og analytiske feilkilder og prinsipper for tolkning av laboratorieresultater.

Billeddiagnostikk:

Det undervises i røntgenteknikk, ulike bildediagnostiske modaliteter og introduksjon til røntgen diagnostikk ved bruk av kasus. Ultralydfysikk og ultralydartefakter blir gjennomgått og eksemplifisert med kasus. Etter endt undervisning skal studentene kunne basal røntgen- og ultralydfysikk, kjenne til prinsipper og noen indikasjoner for andre diagnostiske modaliteter, få begynnende kjennskap til vurdering av røntgenbilder og kjenne til ultralyd-artefakter som blir benyttet i diagnostikken.

Endoskopiske hjelpemidler:

Innføring i bruk av endoskopiske hjelpemidler i diagnostikk og behandling, en inspirasjonsforelesning.

Modul: Klinisk diagnostikk og fjørfemedisin:

Klinisk diagnostikk:

  • Kunne tilnærme seg kaus og eier på en profesjonell måte.
  • Kunne ta opp en anamnese.
  • Kunne gjennomføre en klinisk kroppsundersøkelse.
  • Kunne diskutere en problembasert utredning av kasuset med differensialdiagnoser.

Fjørfemedisin:

  • Kjenne til de viktigste infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommer hos fjørfe.
  • Kjenne til næringas oppbygging.
  • Kunne gjennomføre en praktisk fjørfeobduksjon. (undervises i 8. semester)

 Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

  • Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet
  • Kunne koble relasjonen mellom Veterinær Samfunnsmedisin og andre fag i veterinærstudiet samt andre fag- og profesjoner.
  • Ha kjennskap til sentrale deler av den veterinære profesjonshistorie
  • Forstå vår samfunnsrolle og kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
  • Kunne sette veterinærfaget inn i en En Helse sammenheng
  • Kjenne grunntrekkene i det regelverk som definerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken.
  • Kjenne til Mattilsynet og dens organisering
  • Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle innen Veterinær Samfunnsmedisin
  • Kunne reflektere over sammenhengen mellom driftsformer i husdyrholdet og dyrevelferd, dyresjukdommer og mattrygghet.
  • Forstå sentrale elementer i infeksjonsepidemiologien og bruke denne innsikten i vurdering av konkrete sjukdomskontrollsituasjoner

Modul: Fødselshjelp:

  • Kjenne til grunnleggende prinsipper i fødsel og fødselshjelp.
  • Kjenne til prinsippene for undersøkelse og prøvetaking av jur hos storfe.
  • Kjenne til prinsippene for fødselshjelp hos storfe og småfe.

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin:

* Innføring i aktuelle småfesykdommer

* Kunnskap og kompetanse innen: Klinisk undersøkelse, tolkning av kliniske funn og funn ved obduksjon

* Holdvurdering av sau

* Håndtering og behandling av svake lam

* Oppkopping av lam

* Kunnskap om aktuell videreførende diagnostikk etter klinisk undersøkelse og obduksjon, prøvetakingsmetoder og tolkning av resultater

* Være i stand til å utføre obduksjoner på småfe og stille morfologiske og etiologiske diagnoser basert på patologiske funn

* Velferdsindikatorer: Hvordan vurdere sauens adferd og nøkkelindikatorer for god og dårlig helse

* Blodprøvetaking og fiksering av sau

* Vurdering av klauvhelse

* Hvordan lage blodutstryk

* Lokalisasjon av intramuskulær, intravenøs og intraperitoneal injeksjon inkludert aseptisk/steril injeksjonsteknikk

* Undersøkelse av avlsdyr

* Utførelse og tolkning av eggtelling (strongyloider, koksidier og leverikter) frå avføringsprøver og korrekt rådgivning til produsenter

* Tolking av resultater frå bakeriologisk undersøkelse

* Korrekt journalføring (levende og døde dyr)

Læringsaktiviteter:
Undervisningen foregår som forelesninger, men også en del praktisk undervisning i propedeutisk kurs, fødselshjelp og innen småfemedisin og gruppe-oppgaver i dyrevelferd og demonstrasjoner / kasus-gjennomgang i flere av modulene. Undervisningen i veterinær samfunnsmedisin blir holdt i sin helhet med såkalt «omvendt klasserom». Dette betyr at studentene får tilgang til forelesninger i form av innspilte video eller presentasjoner med innspilt tekst. Samlingstiden benyttes til oppklarende spørsmål, diskusjoner og dialogorientert aktivitet. Med dette leggs vekt på at faget er et refleksjonsfag mere enn et kunnskapsfag.
Pensum:
Lister for anbefalt litteratur vil bli lagt ut på Fronter.
Anbefalte forkunnskaper:
Blokkene forut i studiet.
Obligatorisk aktivitet:

Modul: Propedeutisk kurs:

Alt er obligatorisk. Dette er undervisning som ikke kan erstattes av selvstudium, og forbereder studenten til klinikkperiodene. Det aksepteres allikevel inntil 2 ganger gyldig fravær før erstatningsundervisning må tas. Fravær på propedeutisk erstattes med å være med ambulatorisk klinikk tilsvarende antall dager som fraværet, i sommerferien mellom 6. og 7. semester eller et egnet opplegg på treningsklinikk. Dersom nødvendig erstatningsundervisning ikke er tatt skal Studieavdelingen ha beskjed slik at det ikke gis studiepoeng i faget.

Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

Ekskursjon, samlinger og diskusjoner er obligatorisk grunnet undervisningens art (dialog, samspill, refleksjon). Alle forelesninger vil finnes på Fronter. Det føres fravær, og maks 20% fravær aksepteres for å kunne ta flervalgseksamen.

Modul: Fødselshjelp:

All undervisning er obligatorisk.

Modul: Småfesykdommer og besetningsmedisin.

All undervisning er obligatorisk.

Husdyrpraksis og rapport (som er tatt tidligere i studiet, se s 29)

Vurderingsordning:

Modul: Husdyrmiljø og dyrevelferd:

Gruppe-eksamen med framføring.

Modul: Diagnostiske metoder:

Innlevering av gruppeoppgave.

Modul klinisk diagnostikk og fjørfemedisin:

Flervalgstest på Fronter.

Modul: Veterinær samfunnsmedisin:

Flervalgstest på Fronter.

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr:

Oversikt over eget utstyr som trengs for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Fronter.

HMS:

Regler for HMS som gjelder for de enkelte klinikkene vil bli lagt ut på Fronter.

Normert arbeidsmengde:
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdring: Bestått / Ikke bestått