Detaljer om emnet VET309

VET309 Mattrygghet

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2015 .

Emneansvarlige: Tone Normann Asp
Studiepoeng: 24
Ansvarlig fakultet: Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap
Frekvens: Årlig, hver vår
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Ca. 70 stk.
Undervises i periode:

Blokk 9: Mattrygghet: Uke 2-18

(16 uker) 5. januar ¿30. april 2015.

Se egen detaljplan.

Studiekrav:

Utbruddsoppklaring: 20. mars.

Risikovurdering: 27. mars

Studentoppgave: Uke 16

Eksamen består av 2 tellende deler:

Deleksamen I (flervalgseksamen, bestått/ikke bestått): 13.februar, kl. 09.00-10

Oppmøte kl. 08.45. Sted: Se studentweb.

Avsluttende muntlig eksamen: 28. ¿ 30. april. Sted: Se studentweb.

Studentevaluering: Blokkansvarlig innkaller til møte etter eksamen.

Første gang: Studieår 2015-2016
Siste gang: 2015H
Emnets innhold:

Mattrygghet i tidligere og seinere fag:

Faget mattrygghet, som har sin hovedblokk i 6. semester, bygger på flere fag fra tidligere blokker. Fag som mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi er grunnlaget for undervisningen i Mattrygghet. Mens studentene i 6. semester får teoretisk innføring i kjøttkontroll, får de den praktiske innføringen i 9. semester. Spesielt kunnskapen som er ervervet i 6. semester om zoonosene, og om hvordan disse kan smitte via kjøtt til menneske, er viktig for kjøttkontrollundervisningen. Dette aspektet og kunnskaper i epidemiologi er og blir enda viktigere siden EU via EFSA nå vil modernisere og endre kjøttkontrollen i en mer risikobasert retning. I kjøttkontrollundervisningen kommer også kunnskapene i dyrevelferd, klinisk mikrobiologi, farmakologi, toksikologi, anatomi og patologi til anvendelse. I 9. semester får studentene også et innblikk i Mattilsynets praktiske arbeid med inspeksjoner, der kunnskapene fra 6. semester er det viktigste faglige grunnlaget. Fellesundervisningen i smittevern for alle differensieringsretningene bygger på alt som har vært undervist tidligere ved NMBU Veterinærhøgskolen. Det gjelder også den videre undervisningen av ProdMat-differensieringsstudentene. Disse studentene får mer praktisk innsikt i produksjonshygiene, og i kurset i veterinær samfunnsmedisin får studentene mer utdypende undervisning i lovverk, epidemiologi, risikovurdering, dyrevelferd og spesielle læringsmål som Hygienepakken beskriver for den offentlige veterinær i Mattilsynet.

Læringsutbytte:

Formål og læringsutbytte

Undervisningen i mattrygghet skal gi studentene omfattende kunnskaper om de sykdomsfremkallende mikroorganismene og toksiske stoffene som kan overføres i næringskjedene, med hovedvekt på de animalske, og hvordan helsefare kan forebygges. Studentene skal tilegne seg forståelse av at kvaliteten på de ferdige næringsmidlene er avhengig både av helsetilstanden til de matproduserende dyrene, av miljøet dyrene lever i og selve håndteringen av næringsmidlene. De skal opparbeide seg kompetanse til å kunne avgjøre hvilke laboratorieanalyser av næringsmidler som er nødvendige og hensiktsmessige ved ulike problemstillinger, samt kunnskap til å vurdere resultatene av slike analyser.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.3, 1.4, 1.5, 1.8, 1.9, 1.10, 1.11, 1.12, 2.1, 2.2, 2.3, 2.5, 2.6, 2.7, 2.8, 2.9, 3.6, 3.8, 3.16, 3.17, 3.20

Etter endt undervisning skal studenten:

Ha utviklet forståelse for mattrygghet som en svært viktig del av veterinær samfunnsmedisin og som bindeledd mellom veterinærmedisin og human samfunnsmedisin. Studenten skal ha utviklet evne til å innhente og anvende kunnskap, og evne til samarbeid og kritisk tenking innenfor området.

Kunne redegjøre for zoonoser, andre agens og toksiske stoffer/miljøgifter som kan overføres i næringskjedene, med hovedvekt på animalske smitteveier.

Kjenne til prinsippene for påvisning av patogene bakterier og undersøkelse for mikrobiologisk kvalitet på næringsmidler og vann, kunne gjennomføre slike analyser, og vurdere betydningen av analyseresultater.

Ta forhåndsregler for å unngå smitte i næringskjeden.

Utføre epidemiologisk utbruddsoppklaring av matbårne sykdommer.

Utføre en enkel mikrobiologisk/toksikologisk risikovurdering.

Ha et bevisst forhold til dyrevelferd ved transport til slakterier og i slakteriet.

Kjenne til innholdet i lover og forskrifter som er knyttet til trygg matproduksjon.

Ha lært seg å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier, og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.

Pensum:

Læremidler

Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde på Fronter.

Anbefalte forkunnskaper:
Blokkene forut i studiet som f. eks. mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi.
Obligatorisk aktivitet:

Obligatorisk undervisning:

Ekskursjon til slakteri, inkludert forberedelse og oppsummering.

Laboratoriekurset, inkludert forelesning i laboratorieteori ved oppstart Epi-spill

Utbruddsoppklaring. Arbeidet går over et par uker, men tidsbruk for å løse oppgaven vil variere noe mellom gruppene.

Oppgaver i mattrygghet/risikovurdering

Det tillates opptil 10 % fravær fra den obligatoriske undervisningen. Ved fravær utover det kreves legeattest. Unntatt fra de 10 % er: ekskursjon til slakteri, forelesningene i laboratorieteori, presentasjonene av utbruddsoppklaring, og oppgaver i mattrygghet/risikovurdering Her kreves det legeattest ved fravær. For å kunne få delta i kurset i kjøttkontroll på slakteri i 9. semester må slakteriekskursjonen være godkjent..

Ved legeattest vil det lages et spesialtilpasset opplegg slik at det blir mulig å få studiepoeng i faget forutsatt at fraværet ikke er lenger enn 1 uke. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravene er godkjent.

Studiekrav i tillegg til de to deleksamene (MC-test og avsluttende muntlig eksamen):

1) Slakterieksursjon: Deltatt/ikke deltatt

2) Laboratorieteori: Deltatt/ikke deltatt

3) Utbruddsoppgave: godkjent/ikke godkjent. Vurderes etter innlevert spørreskjema, bestillingsliste, rapport og presentasjon (20 min gruppevis). Alle hjelpemidler tillatt. Ved ikke bestått må studenten levere ny rapport, og holde ny presentasjon med eksaminasjon senest i august.

4) Oppgaver i mattrygghet/risikovurdering: Innlevering/presentasjoner som vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsordning:

Eksamen: (MATTRY)

Det stilles ikke krav om at de ulike studiekravene må være oppfylt og at MC-testen må være bestått for å gå opp til avsluttende muntlig eksamen, men det vurderes hvor mye fravær som tolereres for å kunne avlegge avsluttende eksamen av blokka.

Avsluttende muntlig eksamen inkluderer spørsmål fra hele pensum.

Vurdering: Graderte karakterer.

Deleksamen 1: Multiple choice

Deleksamen arrangeres etter 6 uker. Vurdering bestått/ikke bestått. Konten arrangeres etter kort tid (ca. 2-5 uker) dersom det er studenter som stryker eller har gyldig fravær i henhold til retningslinjer vedlegg forskrift. Dersom det er studenter som trekker seg eller ikke avlegger eksamen, må den tas neste år. Studenter får gå opp i avsluttende eksamen selv om deleksamen ikke er bestått, men studiepoeng blir ikke gitt før deleksamen 1 er bestått.

Poengberegning (oppgis på oppgavearket):

Riktig svar: 1 poeng. Ikke besvart: 0 poeng. Feil svar: - 1/2 poeng. Man kan ikke få mindre enn 0 poeng. Det kreves 50 % riktig for å bestå.

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Deleksamen 2: Avsluttende muntlig eksamen over 3 dager.

Kontinuasjon i august

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Karakter i faget:

Vurdering: Graderte karakterer A-E.

Sensor:
Merknader:

Krav til eget utstyr

Ingen spesielle krav. Laboratoriefrakk er tilgjengelig på kurssalen.

HMS

Det henvises til instruks for kurssalen (mikrobiologisalen).

Det er påbudt med frakk på kurssal. Egne frakker i de fag det jobbes med mikrobiologi. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn og utgang.

Det gis opplæring i brannvern. Det er påbudt med tøyfrakker når det jobbes med gass.

Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nød-dusj. Gassanlegg er sentralstyrt med stoppekran. Studentene blir vist stoppekran ved første besøk. Antall gassenheter er redusert til et minimum. Gassanlegg blir kontrollert i forkant av undervisningen 2 ganger årlig. Det er egne avtrekksskap som benyttes der det brukes kjemikalier.

Da arbeid med infeksjonsfagene representerer en reel smitterisiko gis det grundig opplæring og en rekke sikkerhetstiltak er iverksatt (Se infeksjonslære).

Det informeres muntlig og skriftlig (skriftlig om Listeria monocytogenes) om at særlig hensyn må tas for studenter med nedsatt immunforsvar eller som er gravide. Studenter i en slik risikogruppe må selv informere kursleder om sin tilstand, og det blir sørget for at disse studentene ikke får utdelt oppgaver eller kulturer med L. monocytogenes eller Salmonella Typhimurium.

Normert arbeidsmengde:
Overlapp:
VETMATTRY
Eksamensdetaljer: :