Presisjonslandbruk. GNSS / GIS / IoT. Agriculture 4.0. Digitalisering i landbruket. Automasjon, bruk av sensorer, droner og feltroboter i landbruket. Pløying og redusert jordarbeiding. Hvordan redusere jordpakking. Spredning av gjødselstoffer.. Såfrøetablering. Høsting av korn og frø. Grasproduksjonsteknikk. Potetproduksjonsteknikk. Traktorer og basismaskiner for jordbruk.Kjemisk og alternativ plantevern. Funksjonstest av sprøyteutstyr. Studentene kan følge autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler (ta autorisasjonskursbevis).

Studenten skal opparbeide seg kunnskap om agroteknologiske muligheter og metoder for å oppnå best mulig produktkvalitet og redusere miljøbelastninger i landbruksproduksjonen, og ha oversikt over aktuelle tiltak og deres betydning. Studenten skal kunne forstå norsk landbruk skal kunne dra nytte av presisjonslandbruk og tilhørende teknologi. Det innebærer en innsikt i hvordan ulike maskintyper, innstillinger og bruk må tilpasses ulike driftsforhold herunder jordtyper, biologiske forhold, klimaforhold m.v.

Emnet behandler de viktigste agrotekniske fagområdene hva angår miljø og matkvalitet.  Studentene velger relevante tema som de presenterer i forelesningene for de andre studentene. Dette gir en mer aktiv undervisning og stimulerer til felles diskusjon. I tillegg legges det opp til relevante tekniske øvelser og utferd til et modernisert gårdsbruk (presisjonslandbruk).

Lærerertilgjengelig forveiledning og råd utenforden strukturerte undervisningstiden og via e-post.

Det vil bli stilt til rådighet en rekke ulike nasjonale og internasjonale fagbøker innen presisjonslandbruk og  landbruksteknikk i henhold til valg av tema i prosjektoppgave i tillegg til materiale fra internett m.m.

JORD101 - Jordlære. PJH102 - Innføringsemne i plantevitenskap, eller tilsvarende kunnskaper.  Studenten bør ha en praktisk erfaring fra norsk landbruk. Dette kan kompenseres ved å gjennomgå grunnleggende faglitteratur på egenhånd.

Kunnskap og erfaring fra praktisk landbruksproduksjon vil være en fordel for utbyttet av kurset.

Presentasjon av et valgfritt tema i forelesningene. Øvelser og en dags utferd.

Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til instituttets retningslinjer for sensur.

Prosjektoppgave og utarbeidelse av presentasjon ca. 40 timer. Forelesninger inkludert presentasjoner fra studentene ca. 60 timer. Demonstrasjoner og øvelser med hjemmearbeid, ca. 40 timer. Utferd, ca. 10 timer.  Dette kan avvike og tilpasses noe i henhold til antall studenter.

GSK

Utarbeiding av presentasjon over valgfritt tema ca. 40 timer. Forelesninger inkludert presentasjoner fra studentene ca. 60 timer. Demonstrasjoner og øvelser med hjemmearbeid, ca. 30 timer. Utferd, ca. 10 timer. Ved et lavt studentantall styrkes andel prosjektarbeid i forhold til antall forelesninger.  Dette kan avvike og tilpasses noe i henhold til antall studenter.