Course code TBA220

TBA220 Konstruksjonsteknikk bygg

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2014 - 2015.

Emneansvarlige: Einar Nathan
Medvirkende: Otto Christian Sørensen
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Institutt for matematiske realfag og teknologi
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen, vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2004-2005
Siste gang: 2014H
Fortrinnsrett: 5-årig master, Byggeteknikk og arkitektur. (M-BA)
Undervises hvor?:
Emnets innhold:
Emnets hovedinnhold er konstruksjonsteknikk. Vår: Stål som konstruksjonsmateriale, spenninger i stål, dimensjonering av stålbjelker inklusive vippingsbegrepet og nedbøyningskontroll, dimensjonering av søyler, innføring av punktlaster på bjelker, stegavstivning, vippingsavstivning. Dimensjonering av sveiste og boltede forbindelser. Tre som konstruksjonsmateriale, spenninger i trevirke, innvirkning av fuktighet og lastvarighet på styrkeegenskaper, limtre, dimensjonering av trebjelker inklusive vippingsbegrepet og nedbøyningskontroll, brannpåvirkning, dimensjonering av søyler, endeinnsnitt i limtrebjelker, sammensatte tverrsnitt, kryssfinér, limte bjelker med tynne steg. Høst: Mekaniske treforbindelsesmidler: spikere, bolter, treskruer, tømmerforbindere, stavdybler, innlimte bolter, spikerplater. Betong som konstruksjonsmateriale, armeringsstål, dimensjonering av korte søyler, dimensjonering av bjelker og plater, trykkarmering i bjelker, T-tverrsnitt, skjærarmering i bjelker, moment og aksialkraft, M-N-diagram for søyletverrsnitt, slanke trykkstaver. Nedbøyningsberegninger, rissvidde-beregninger, svinn og kryp, minimumsarmering, armeringsregler (plassering av armering og overdekningskrav), forankring av armering, skjøting av armering. Introduksjon til spennarmerte elementer.
Læringsutbytte:
Etter gjennomført emne skal studentene kunne dimensjonere bærende bygningsdeler i stål, tre og betong, samt ha fått en innføring i utforming og dimensjonering av tre- og stålforbindelser og i armeringsføring i betongkonstruksjoners knutepunkter. Studentene skal videre ha fått en innføring i dimensjonering av spennarmerte betongelementer. Studentene skal lære å forstå teorien for hvordan stål, tre og betong fungerer i bæreverk. Studentene skal forstå hvordan man benytter reglene i Norsk Standard til dimensjonering av konstruksjoner slik at disse oppfyller krav til konstruktiv sikkerhet og bruksegenskaper. Studentene skal bli fortrolige med deler av innholdet i Norsk Standard 3472 (Prosjektering av stålkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler), Norsk Standard 3473 (Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler) og Norsk Standard 3470 (Prosjektering av trekonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler) og kunne benytte disse til dimensjonering av konstruksjoner. Studentene skal forstå betydningen av korrekt dimensjonering og sammenføyning av konstruksjonsdeler av hensyn til sikkerhet, funksjon, pålitelighet, estetikk og økonomi (materialforbruk, tidsforbruk ved bygging, levetid/vedlikehold).
Læringsaktiviteter:
Forelesninger. Øvinger.
Læringsstøtte:
Hovedlærerer, utenom forelesningstimer, vanligvis tilstede på sitt kontor.
Pensum:
Pensumliste og oversikt over temaer som skal foreleses blir utdelt ved emnestart. Litteratur: E. Berge: Armert betong (kompendium). Svein Ivar Sørensen: Betongkonstruksjoner. Christian Sørensen: Trekonstruksjoner (kompendium). Christian Sørensen: Stålkonstruksjoner (kompendium).
Forutsatte forkunnskaper:
TBM120: Fasthetslære og grunnleggende beregningsteknikk (tidligere kode TBA200).
Obligatorisk aktivitet:
Obligatoriske ukentlige innleveringsoppgaver.
Vurderingsordning:
To skriftlige prøver, hver på 3 timer.
Sensor:
Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til instituttets retningslinjer for sensur.
Merknader:
Tilsvarende emne inngår i studier ved ingeniørhøgskoler og universiteter i Norge og andre land.
Normert arbeidsmengde:
For et kurs på 10 studiepoeng må det normalt påregnes ca. 300 timers arbeid totalt. Det vil si at i tillegg til strukturert undervisningstid må det påregnes ca. 5 timers arbeid pr uke.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesning: 104 timer (4 timer pr uke). Øvinger: 52 timer (2 timer pr uke).
Eksamensdetaljer: :