LAA224 Forming med vegetasjon

Studiepoeng:15

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Corinna Susanne Clewing

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:Maks. 40 min.

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:Total arbeidsmengde er 375 timer, hvorav omtrent 160 timer er strukturerte læringsaktiviteter. Omtrent 215 timer brukes til selvstendig arbeid med prosjektoppgaver og øvelser og til selvstudium.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i både blokkperioden og høstparallellen.

Om dette emnet

Emnet tar for seg hvordan vegetasjon kan brukes som virkemiddel i formgivingen av våre omgivelser, og med henblikk på plantenes funksjonelle, økologiske og estetiske kvaliteter. Studentene introduseres for aktuelle prosjekteringsmetoder og gis en innføring i hvilke vurderinger som er relevante å foreta i arbeidet med vegetasjon som et levende materiale. Emnet gir et innblikk i landskapsarkitektens rolle som planlegger og forvalter av vegetasjon i ulike sammenhenger.

Emnet er bygget opp som en serie med oppgaver og øvelser. Forelesninger og utferder åpner nye perspektiver og gir kunnskap som støtter opp under studentenes arbeid med oppgavene. Oppgavene gir rom for å utforske vegetasjon som formingselement, samt trening i å finne løsninger på ulike problemstillinger innen plantebruk og formgivning. Øvelsene i tegning, form og farge gir mulighet til å utforske kreative metoder og teknikker til bruk i prosjektering og visuell formidling.

Oppgaveløsningene gjennomgås dels i studentgrupper og dels i plenum. Dette for at utfordringer, muligheter og løsninger i studentenes ulike besvarelser kan diskuteres i fellesskap og formidles til medstudenter.

Dette lærer du

Studenter som har fullført emnet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte.

Kunnskaper: Studentene skal kunne: - forstå vegetasjon som dynamisk system og skjøtselens betydning for formgivningsprosessen, - anvende egnete prinsipper for plantekomposisjon med henblikk på situasjon, tilsiktet funksjon og uttrykk, - bruke faglitteratur, lov- og regelverk og andre kunnskapskilder i plantevalg og -sammensetting, - bruke sentrale fagbegreper innenfor estetiske fag og plantefag i sin argumentasjon.

Ferdigheter: Studentene skal kunne: - utvikle forslag til beplantning i ulike situasjoner og skala, -bruke vegetasjon som et strukturerende og romdannende landskapselement, - foreslå egnete plantearter (busker, trær og stauder) for et sted på grunnlag av økologiske, funksjonelle og estetiske vurderinger, - bruke analyseverktøy og kreative metoder for idéutvikling som utgangspunkt for formgivning, plantekomposisjon og plantevalg, - utvikle et konsept og bruke det i formgivningsprosessen.

De skal kunne: - utforske og formidle beplantingens karakteristiske trekk og dynamikk med ulike visuelle verktøy og teknikker, - utvikle tydelig formspråk og estetiske kvaliteter i eget arbeid, - kommunisere sine forslag gjennom skisser, modeller, illustrasjons- og planteplaner.

Generell kompetanse: Studentene skal kunne: - analysere og kritisk vurdere sine egne og andres beplantningsforslag og formingsgrep og bidra i en diskusjon om løsninger av spesifikke formgivingsoppgaver, - kunne dokumentere sin egen prosess frem til endelig resultat og reflektere kritisk over dette, - kunne gjøre rede for vegetasjonens betydning i samfunnsaktuelle problemstillinger (klimatilpasning mm.) og ha innsikt i etiske problemstillinger knyttet til plantebruk og biologisk mangfold.

  • Emnet tar i bruk ulike læringsaktiviter: forelesninger, prosjektarbeid både i grupper og individuell, befaringer, diskusjoner i plenum, selvstendige litteraturstudier, praktiske øvelser i formgiving og visuell formidling, visuell journal.
  • Studentene får løpende faglig veiledning.
  • Forelesninger. Det vil bli opplyst om litteratur til støtte ved emneoppstart og et utvalg av aktuell litteratur gjøres tilgjengelig under kurset. Anbefalt litteratur: Robinson, N. (2016): The Planting Design Handbook, 3.ed., Routledge. Oppslagsverk om ulike typer planter (trær, busker, stauder).
  • Kunnskap om norske plantesamfunn tilsvarende PHG113 og kjennskap til landskapsplantene tilsvarende pensum i PHG213. Ferdigheter i prosjektering, ideutvikling, formgivning og visuell framstilling tilsvarende de to første studieårene i LA-programmet ved NMBU.
  • Mappevurdering i slutten av semesteret. Følgende deler inngår: prosjekteringsoppgave (gruppeinnlevering), dvs. visuell-skriftlig presentasjon av løsningsforslaget samt modell, justerende muntlig presentasjon av besvarelsen, visuell dokumentasjon av arbeidsprosessen (individuell) med et skriftlig refleksjonsnotat. Karakterregel: A-F
  • Ekstern sensor deltar i vurdering av selve opplegget for bedømmelse av studentenes prestasjoner. Dessuten deltar vedkommende ved gjennomgang av den karaktergivende oppgaven i plenum og i sensureringen av det innleverte materiale.
  • Øvelser i form og tegning i blokkperioden samt 2 øvingsoppgaver. Alle øvelser/oppgaver må være godkjent.

    Gjennomganger og noen.befaringer.

  • Ved gjentak av emnet må emnet tas i sin helhet.

    Enkeltstudenter kan tas ut av et gruppearbeid for å levere individuelt, dersom emneansvarlig vurderer det som nødvendig for å evaluere studentens prestasjon.

    Studenter må som regel dekke reisekostnader til utferder/befaringer i regionen selv.

  • Forelesninger: ca. 24 timer. Befaringer og utferder: ca. 30 timer. Felles oppgaveevalueringer: ca. 35 timer. Oppgavearbeid med veiledning: ca. 5 timer. Formingsverksted: ca. 65 timer.
  • M-LA. 3 trinn
  • Bokstavkarakterer
  • GSK