LAA215 Byrom, form og konstruksjoner

Studiepoeng:15

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Jenny Blandina Osuldsen

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:Maks. 35

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:Total arbeidsmengde 375 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka og vårparallellen.

Om dette emnet

Kursets innhold fokuserer på landskapsarkitekten som prosjekterende formgiver i en urban kontekst hvor utvikling av formgivningsprosessen spiller sammen med teknisk forståelse av terrengforming, materialer, bærekraft, detaljering og visualisering til byggbare prosjekt. Kurset er bygget opp med hurtigoppgaver hvor 2 er individuelle og 2 er gruppeoppgave med ulike tema innenfor materialer og konstruksjoner i detaljprosjektering, samt analysearbeider. Hovedvekten legges på en større, helhetlig prosjekteringsoppgave i urbant miljø i et begrenset område, hvor detaljeringsgraden er høy. Prosjekteringens faser vil foregå i ulike perioder: 1. Registrering og analysefase, 2. Ideutvikling og konseptuell tilnærming. 3. Bearbeiding, utvikling og formgiving. 4. Detaljering og visualisering for byggbart prosjekt. Forelesninger, seminarer og øvelser vil belyse aktuelle tema og problemstillinger knyttet til oppgavene og detaljprosjektering generelt, samt gi en innføring i ulike aktuelle materialer. Det legges opp til refleksjon av egne arbeider og økt forståelse gjennom gruppearbeid og utferder. Ekstern sensor deltar ved konseptgjennomgang og sluttpresentasjon hvor studentene har muntlige presentasjoner.

Dette lærer du

Kunnskap: Studentene får kunnskap om ulike landskapsarkitektoniske utfordringer og metoder i forhold til å prosjektere på detaljnivå, spesielt i en stedsspesifikk og urban kontekst. De får utvidet kunnskap i formgiving knyttet til stedsspesifikke designløsninger, valg av bærekraftige løsninger, bruk av uterom og romforståelse. De får inngående kunnskap om aktuell materialbruk, kunnskap om programmering av uterom og reflektere rundt hvem som er brukerne av det offentlig rom. Studentene får kunnskap om landskapsarkitektprofesjonens rolle og samspill med andre profesjoner og fagfelt. De får kunnskap om nyere nasjonale og internasjonale landskapsarkitekturanlegg, og ulike bærekraftige løsningsmetoder og profesjonens utfordringer i en samfunnsfaglig setting. Ferdigheter: Studentene skal kunne anvende prosjekteringens mange faser. De skal kunne innhente og bruke relevant kunnskap til å foreslå løsninger på konstruktive og formmessige utfordringer knyttet til prosjektering av urbane strukturer med forståelse for hager, parker, plasser og byrom, fra konseptutvikling til detaljert formgiving, med universell utforming som en selvfølgelig integrert del av prosjekteringen. Studentene skal få øvelse i å utvikle kreative konstruksjonsløsninger, materialforståelse, og få et forhold til bærekraftige/miljøvennlige materialer og løsninger som er varige over tid. Studentene skal kunne bruke relevante og aktuelle faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Dette gjelder både analoge og digitale verktøy. De skal kunne visualisere og presentere et middels komplekst landskapsarkitekturprosjekt, fra analyse og konsept til detaljerte konstruksjonstegninger for byggbart prosjekt. Generell kompetanse: Studenten får oversikt over aktuell arkitektur og landskapsarkitektur som kan tjene som forbilder for ulike løsninger. Gjennom studentenes individuelle arbeid skal evnen til selvstendig oppgaveløsning utvikles ved å ta valg og utforme og utforske detaljløsninger sammen med evnen til selvstendig, faglig tenkning og refleksjon. Studentens eget uttrykk som landskapsarkitekt utvikles og formes gjennom utforskning av teknikker, formvalg og fordypning i eget prosjekt.
  • Studentene vil jobbe med flere øvelser knyttet til en større prosjektoppgave gjennom hele semesteret. Prosjektoppgaven vil være prosjektering av et byrom som er en reell case. I individuelle hurtigoppgaver trener studentene på oppgaveløsning, ved å teste ulike metoder, ta valg for form og materialbruk og sammenfatte presentasjon av egen formgivning. Kunnskap tilegnes fra forelesninger og litteratur samt øvelser, diskusjoner, befaringer og oppgaver. Det er flere muntlige presentasjoner hvor studentene øver på visuell og verbal formidling, både individuelt og i gruppeoppgaver. Alle øvelsesarbeider sammenfattes med refleksjonstekster om eget arbeid, kunnskapsutfordringer og hva de har lært. Studentene får øvelse i prosjekteringsmetodikk fra analyse, konseptutvikling og helhetlig prosjektering til detaljutforming. De får øvelse i visuell og verbal kommunikasjon, samt øvelse i bruk av nødvendige digitale hjelpemidler det er naturlig å bruke som prosjekterende landskapsarkitekt. "Learning by doing" er essensielt for all prosjekteringserfaring og studentene legger ned stor arbeidsmengde i å teste ut formgivning gjennom tegning, skisser, modellarbeid, diagrammer og visualiseringer gjennom digitale og analoge verktøy.
  • Studentene får løpende ukentlig veiledning, individuelt og i grupper. Canvas benyttes som informasjonskanal. Emneansvarlig er tilgjengelig på mail.
  • Det er ikke et formelt, teoretisk pensum i emnet, men forelesninger gjennom semesteret. Ulike håndbøker og veiledere deles med studentene på Canvas. Statens vegvesen sine håndbøker, bl.a. Veg og gateutforming N100, Gode eksempler på universell utforming og arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning, Faglige råd. Anbefalt pensumbøker: Astrid Zimmerman: Constructing Landscape, materials, techniques, structural components. Birkhauser 2008, 2.utgave 2015, Holgersen & Dam: Befæstelser 2002, samt annen anbefalt litteratur gjøres kjent ved kursstart og underveis i kurset.
  • Godkjent bachelor i landskapsarkitektur fra annet lærested eller gjennomført 2 studieår i landskapsarkitekturprogrammet ved NMBU, samt bestått LAA224, forming med vegetasjon ved NMBU eller tilsvarende.
  • Mappeevaluering: karaktersetting av individuell prosjektoppgave med muntlig presentasjon. Karaktersettes med bokstavkarakter A-F.
  • Sensor deltar på felles gjennomganger med konseptfase gjennomgang og sluttpresentasjon, begge i plenum med studentene. Øvrige aktiviteter/oppgaver skal godkjennes av emneansvarlig lærer.
  • 3 obligatoriske aktiviteter som skal godkjennes.

    Innlevering på alle obligatoriske øvelser og oppgaver.

    80% oppmøte på forelesning, veiledning, seminarer, gjennomganger og utferder

  • Ved gjentak av emnet må emnet tas i sin helhet.
  • Forelesninger, øvelser og gjennomganger ca 110 timer. Veiledning: 3-4 timer pr student inklusiv gruppeveiledninger. Befaringer: ca 25 timer.
  • M-LA - 3de trinn
  • Med LAA216, gis det reduksjon med 5 stp. Det gis fritak for en felles oppgave og en felles utferd for studenter som har gjennomført LAA216 (tidligere år) før de tar LAA215.
  • Bokstavkarakterer
  • GSK og Godkjent bachelor i landskapsarkitektur fra annet lærested eller godkjent toårig grunnblokk i landskapsarkitektur ved NMBU eller tilsvarende.