Detaljer om emnet KJM350

KJM350 Stråling og radiokjemi

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2014 .

Emneansvarlige: Lindis Skipperud
Medvirkende: Ole Christian Lind, Marit Betty Nandrup Pettersen, Tove Loftaas, Brit Salbu, Deborah Helen Oughton
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Institutt for miljøvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Maks 15 og min 5 studenter sammen med KJM352.
Undervises i periode:
Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i augustblokka, høstparallellen, .
Første gang: Studieår 2007-2008
Fortrinnsrett: Kjemi, Radioøkologi, Miljø og naturressurser:M-KJEMI, M-RAD, M-MINA.
Emnets innhold:
Forelesninger: Radioaktive nukliders egenskaper inklusivt halveringstid, stråletyper, og radiotoksitet, strålingens biologiske effekter og strålevern, bruk av enkle målemetoder. Laboratorieøvelser: Tracermetoder og bruk av enkle målemetoder for alfa, beta og gammastråling til kvalitativ og kvantitativ analyse. Eventuell repetisjon av stoff som fremstår som vanskelig.
Læringsutbytte:
Studentene skal ha oversikt over radionukliders egenskaper og radioaktiv stråling, bruk av radioaktive tracere og enkle målemetoder samt strålevern. Kurset gir tillatelse til bruk av åpne ioniserende strålekilder. Studentene skal etter kurset: Studentene skal forstå radioaktive nukliders egenskaper inklusivt halveringstid, stråletyper, radiotoksisitet og ha innsikt i strålingens biologiske effekter og effektivt strålevern. Studentene skal være i stand til å benytte enkle tracermetoder og enkle målemetoder for alfa-, beta- og gamma-stråling til kvalitativ og kvantitativ analyse anvendt til forskningsoppgaver. Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap om radioaktive stoffer og strålevern slik at studentene blir godkjent som brukere av ioniserende kilder som de kan anvende i sine forskningsoppgaver. Studentene skal forstå at radioaktivitet er et fenomen som mennesker alltid har vært utsatt for, at radioaktivitet kan benyttes til gode formål (kreftterapi) og at tiltak kan iverksettes for å redusere uønskede virkninger av radioaktiv stråling. Kunnskap er viktig for å redusere unødig angst og uro knyttet til radioaktivitet hos befolkningen. Studentene skal lære hvordan man forbereder og presenterer teknisk og vitenskapelig informasjon, både muntlig og skriftlig. De vil lære seg å tenke kritisk, og løse komplekse og multidisiplinære problemer, i tillegg til å tolke aktuell forskningslitteratur.
Læringsaktiviteter:
Radiokjemi og kunnskap om radioaktiv stråling er et eksperimentelt fag hvor forelesninger og laboratorieøvelser er nøye integrert. Forelesningene brukes til å utvikle grunnleggende forståelse av atomkjernen og strålingens natur, og hvordan vi kan benytte atomkjernens egenskaper til kvalitativ og kvantitativ analyse. Laboratorieøvelsene er nøye tilpasset forelesninger slik at teoretiske forelesninger blir omsatt til praktisk laboratoriearbeid. Gjennom laboratoriejournaler følges studentenes læringsevne slik at misforståelser kan rettes gjennom kursprogresjonen. Gjennom 6 laboratorieoppgaver skal studenten ha praktisk innføring i alle sentrale deler av pensum. Godkjennelse av journaler er en forutsetning for å avlegge eksamen. Bestått eksamen gir studentene tillatelse til bruk av ioniserende kilder i deres forskningsoppgaver.
Læringsstøtte:
Forelesninger, laboratorieveiledning, litteratur(lærebok og fagartikler), journalveiledning.
Pensum:
G.R. Choppin, J.-O. Liljenzin og J. Rydberg Radiochemistry and nuclear chemistry. 3rd ed., 2002. Støttelitteratur: Publiserte artikler.
Forutsatte forkunnskaper:
KJM100, KJM120
Anbefalte forkunnskaper:
MATH100, FYS100.
Obligatorisk aktivitet:
-
Vurderingsordning:
Lab-rapporter/lab journaler (6 øvelser, må være godkjent før slutteksamen) og skriftlig 3-timers slutteksamen. Lab-rapporter teller 50%. Skriftlig slutteksamen (3 t) teller 50%. Begge deler må være bestått for å bestå kurset.
Sensor:
Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av skriftlig eksamen.
Merknader:
Undervisningsdelen av emnet KJM350 går i augustblokka. I høstparallellen skal studentene utarbeide laboratorie journaler og det blir arrangert repetisjonsforelesninger. Eksamen avholdes i høstparallellen. Dette emnet danner basis for KJM351 Radioøkologi som kan tas i høstparallellen i samme semester. Kurset er obligatorisk for masterstudiet i radioøkologi og for kjemi, fagområde radiokjemi. Anbefalt for masterstudiet i kjemi, fagområde miljøkjemi og fagområde analytisk kjemi, samt for masterstudiet i Miljø og naturressurser.
Normert arbeidsmengde:
Ca 300 timer totalt.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger: 22 timer. Laboratorieøvelser: 6 øvelser: 30 timer. Journalskriving og oppfølging.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått