HFX205 Beiteøkologi og beitebruk

Studiepoeng:5

Ansvarlig fakultet:Fakultet for biovitenskap

Emneansvarlig:Øystein Holand

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:125 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i juniblokka. Emnet har undervisning/vurdering i juniblokka.

Om dette emnet

Emnet gir en oversikt over betydningen og verdien av beite som fôrressurs for husdyr og ville hjortedyr i Norge. Det gis en kort innføring i rammevilkår for beitebruk (naturgitte, juridiske, økonomiske/politiske). Ulike kategorier av beite i utmark (vegetasjonstyper m.m.) og på innmark mht. kvalitet (næringsverdi) og kvantitet (avling og beitekapasitet). Beiteøkosystemer med tilpasninger mellom planter og beitedyr (bl.a. atferdsmessige og fysiologiske tilpasninger, beiteresistens) herunder innvirkning av beiting på biodiversitet og kulturlandskap. Kurset kombinerer husdyrfag, økologi, etologi, plantefag og botanikk, men hovedvekten legges på husdyrfag og økologi. Gjennom feltregistreringer og bearbeidelse av innsamla data knyttes den gjennomgåtte teorien til praktisk beitebruk og forvaltning. Metodikk for forskning på beiterelaterte temaer blir demonstrert. Studentene velger selv, i samråd med lærer, tema for obligatoriske temaoppgaver.

Dette lærer du

Studentene skal få en oversikt over betydningen og verdien av beite som fôrressurs for husdyr og ville hjortedyr. Studentene skal kjenne til beitehistorikk, og betydning og verdi av beite som fôr i dagens situasjon. De skal kjenne rammevilkår for beitebruk (naturgitte, juridiske, økonomiske/politiske). Studentene skal kunne forstå tilpasninger mellom planter og beitedyr (bl.a. atferdsmessige og fysiologiske tilpasninger, beiteresistens). De skal kjenne til de ulike kategorier beite i utmark (vegetasjonstyper m.m.) og på innmark, og kjenne metoder for å beregne beitekapasitet. Deltakerne skal også vite hvordan vi måler plantekvantitet og -kvalitet, og hvilke faktorer som påvirker dette. Kursdeltakerne skal forstå beitevaner hos tamme og ville beitedyr i Norge, vite betydningen av artene og ha kunnskap om hvordan de påvirker kulturlandskapet. Det er økende konflikter rundt utmarksforvaltning, og studentene skal kjenne grunnlaget for konfliktene og argumentasjonen fra de ulike partene. Det teoretiske grunnlaget kurset gir skal skape interesse for - og kompetanse til - å fordype seg innen beiterelaterte tema for hovedfag og i videre arbeid. Studentene skal gjennom kurset få en forståelse for at dyrevelferd er et sentralt og viktig tema også innen beitebruk. Studentene skal forstå utmarksforvaltning som et felt i skjæringspunktet økologi-naturvern-samfunnsfag, og kjenne argumenter fra ulike konflikter. Studentene skal også kunne forstå beitingens betydning og bruk av beitedyr til skjøtsel av kulturlandskapet.
  • Det er lagt opp til en variert bruk av undervisningsformer i emnet. Ved innføring i emnet vil det bli gitt noen forelesninger i utvalgte tema. Seminar/kollokvier med lærere til stede vil også bli brukt. Studentene skal gruppevis arbeide med temaoppgaver (obligatoriske) som seinere presenteres for resten av klassen. Arbeid med øvingsoppgaver er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer feltarbeid, hvor studentene foretar ulike registreringer på beite med ulike husdyrslag, bearbeiding av data etterfulgt av presentasjon og diskusjon av resultatene.
  • Oversikt over litteratur blir gitt ved oppstart.
  • HFE200 (eller ZOOL100 + BOT100, grunnleggende kunnskaper innen zoologi og botanikk).
  • 3 timers skriftlig eksamen teller 100%.
  • I tillegg til eksamensutarbeidingen/-evalueringen skal ekstern sensor gi innspill til generelt kursopplegg.
  • Temaoppgave og kollokvier. Feltarbeid (registreringer, databearbeidelse, presentasjon og diskusjon av resultatene).
  • Forelesninger: 24 timer. Øvinger/kollokvier/temaoppgaver: 30 timer. Feltarbeid m.m.: 30 timer.
  • Bestått/ Ikke bestått
  • Realfag