Emnet er bygget opp av forelesninger med teori omkring in situ hybridisering og masse praktiske øvelser gjennom hele kurset. Vi vil i løpet av de tre ukene følge en prøve gjennom hele prosessen. Studentene kan gjerne ta med sitt eget biologisk materiale til første undervisningsdag, etter avtale med lærer, slik at det er forberedt. Studentene skal levere en labjournal til slutt, med godkjent/ikke godkjent.

Studentene skal kunne høste plante- eller dyremateriale, fiksere det i fikseringsvæske, støpe det inn i voks, snitte i mikrotom, feste til objektglass, lage prober av interessante gensekvenser, hybridisere med disse probene, fremkalle og se på resultatet. Man vil her kunne se hvilke gener som er aktive til enhver tid i en utviklingsprosess. De skal forstå hva dette kan brukes til i plantevitenskapen og hvilke begrensninger metoden har.

Forelesninger, laboratoriearbeid.

Forelesninger, Canvas og veiledning under øvelser.

Practical in situ hybridisation, by Trude Schwartzacher and Pat Heslop-Harrison (2002).

Molekylærbiologikunnskap

BOT130, BIO120.

Laboratorieøvinger og journal

Journal teller 100%

Sensor vil bli trukket inn i evalueringen.

Dette emnet er myntet på masterstudenter og stipendiater som arbeider med genekspresjon og som ønsker å lære seg teknikker for å studere genekspresjon i anatomiske snitt i planter eller dyr. Studentene kan ta med seg sine egne prøver som de vil kunne arbeide med. Vi vil fiksere prøvene, støpe dem inn i voks, snitte, hybridisere med egne eller utdelte prober, fremkalle og til slutt se på uttrykket under mikroskop.

Ca. 150 timer.

Realfag

-

Det vil stort sett være aktiviteter fra kl 0830 til kl 1600 hver dag de første to ukene av januarblokka, med noen modifikasjoner avhengig av tiden ting tar. Vi følger protokollen for RNA in situ hybi\ridisering og studentene er med på alt.