Kurset har et bred definisjon av bioetikk, som dekker annvendelse av modern og tradisionelt bioteknologi, genteknologi, samt miljøforvaltning. Den dekker etiske, rettslig somt sosialle aspekter av bioteknologi of miljøforskning.

Forelesninger holdes intensivt første uken av emnet med følgende temaer: 1: Lovgivning 2: Risikovurdering og konsekvensanalyse 3: Etikk og etiske vurderinger Resterende del av emnet skal studentene skrive en semesteroppgave i selvvalgt tema.

 Kunnskap: 

Studentene skal kjenne til de mest relevante lover som regulerer bruk av bio- og genteknologi, og anvendelsen av disse. Lovgivningen krever konsekvens- og risikovurdering samt etisk argumentasjon. Studentene skal kjenne de viktigste etiske teori, prinsippene og dilemma av relvans for evaluering av bioteknologi og miljøforskning.

Ferdigheter:

 Studentene skal være i stand til å lese juridiske tekster og føre en etisk argumentasjon om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved anvendelse av moderne bioteknologi slik det kreves ved søknader om utsetting eller feltforsøk for genmodifiserte organismer, eller for å utføre klinisk forskning innen genteknologi. Studentener skal kunne identifisere de relevante etiske argumenter og verdier knyttet til både bioteknologi og vurderinge av miljøforvalting.

Generell kompetanse:

Studenten skal ha kunnskap om de bio- og genteknologiske metoder og konfliktområder, og grenselandet mellom politikk og vitenskap. Studentene skal ha forståelse av bio- og genteknologiens mange muligheter, risiko forbundet med teknologiene, de etiske dilemmaene, og bakgrunnen for hvorfor vi har den reguleringen vi har i dag.

Norsk bioteknologi og genteknologi lover.

Internasjonale artikler som endres fra år til år vil danne nyttig bakgrunnskunnskap for studentenes semesteroppgaver.