Detaljer om emnet BIO340

BIO340 Bioetikk

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2019 .

Emneansvarlige: Deborah Helen Oughton
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Frekvens: Annethvert år (oddetallsår)
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Max 20 og minst 6 studenter
Undervises i periode:
Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka.
Første gang: Studieår 2003-2004
Fortrinnsrett: Ph.D.-studenter og mastergradsstudenter innen bio- og genteknologi, milkøvitenskap.
Emnets innhold:

Kurset har et bred definisjon av bioetikk, som dekker annvendelse av modern og tradisionelt bioteknologi, genteknologi, samt miljøforvaltning. Den dekker etiske, rettslig somt sosialle aspekter av bioteknologi of miljøforskning.

Forelesninger holdes intensivt første uken av emnet med følgende temaer: 1: Lovgivning 2: Risikovurdering og konsekvensanalyse 3: Etikk og etiske vurderinger Resterende del av emnet skal studentene skrive en semesteroppgave i selvvalgt tema.

Læringsutbytte:

 Kunnskap: 

Studentene skal kjenne til de mest relevante lover som regulerer bruk av bio- og genteknologi, og anvendelsen av disse. Lovgivningen krever konsekvens- og risikovurdering samt etisk argumentasjon. Studentene skal kjenne de viktigste etiske teori, prinsippene og dilemma av relvans for evaluering av bioteknologi og miljøforskning.

Ferdigheter:

 Studentene skal være i stand til å lese juridiske tekster og føre en etisk argumentasjon om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved anvendelse av moderne bioteknologi slik det kreves ved søknader om utsetting eller feltforsøk for genmodifiserte organismer, eller for å utføre klinisk forskning innen genteknologi. Studentener skal kunne identifisere de relevante etiske argumenter og verdier knyttet til både bioteknologi og vurderinge av miljøforvalting.

Generell kompetanse:

Studenten skal ha kunnskap om de bio- og genteknologiske metoder og konfliktområder, og grenselandet mellom politikk og vitenskap. Studentene skal ha forståelse av bio- og genteknologiens mange muligheter, risiko forbundet med teknologiene, de etiske dilemmaene, og bakgrunnen for hvorfor vi har den reguleringen vi har i dag.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, diskusjoner og skriving av semesteroppgave. Gjennom semesteroppgaven skal studentene dokumentere kunnskapen fra emnet gjennom en etisk evaluering av anvendelse av bio- eller genteknologi, eller miljøforvaltning.
Læringsstøtte:
Studentene fårindividuell veiledning av emneansvarlig.
Pensum:

Norsk bioteknologi og genteknologi lover.

Internasjonale artikler som endres fra år til år vil danne nyttig bakgrunnskunnskap for studentenes semesteroppgaver.

Forutsatte forkunnskaper:
Generell bio- og genteknologi eller solid generell biologi eller miljøvitenskap kompetanse.
Anbefalte forkunnskaper:
Obligatorisk aktivitet:
Obligatorisk deltagelse på forelesninger (80%) og oppgaveseminar.
Vurderingsordning:
Semesteroppgave. Karakterregel: Bestått / Ikke bestått
Sensor:
Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av semesteroppgaven.
Normert arbeidsmengde:
Strukturert undervisning: ca. 30 timer. Studentenes egeninnsats i form av semesteroppgaveskriving: ca. 120 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger og diskusjon 20 - 30 timer.
Eksamensdetaljer: Semesteroppgave: Bestått / Ikke bestått