En nylig fullført studie ved Dyresykehuset – hest viser at det tilsynelatende ikke er sammenheng mellom halsproblemer og hjerterytmeforstyrrelser under belastning for varmblods- og kaldblodstravere. Halsproblemer, som fører til at hesten får mindre luft, vil da ha størst effekt på den øvrige muskulaturen, og dermed prestasjonsevnen.
Veterinærerne ved Dyresykehuset – hest har nylig fullført en studie som viser at det til tilsynelatende er ingen sammenheng mellom halsproblemer og forekomst av hjerterytmeforstyrrelser under belastning. Type og forekomst av rytmeforstyrrelser hos disse hestene var ikke annerledes enn hva man finner hos normalt presterende hester. Dette tyder på at halsproblemer som resulterer i at hesten får mindre luft har størst effekt på den øvrige muskulaturen og dermed prestasjonsevnen.
Her på Dyresykehuset – Hest (DSH) har vi gjennom flere år opparbeidet oss bred erfaring i utredning av travhester med nedsatt prestasjon, og ved tredemølleundersøkelser kjører vi rutinemessig hestene med EKG samtidig som de blir lyst i halsen. En gruppe av våre veterinærer har nylig publisert en artikkel i et velrennomert internasjonalt tidsskrift (The Veterinary Journal) som omhandler hjerterytmeforstyrrelser hos travere som kommer inn for utredning i forbindelse med nedsatt prestasjon.
De fleste hjerterytmeforstyrrelser var ikke farlige
I denne studien, som var et samarbeide med en amerikansk kollega og hjertespesialist, Dr. JoAnn Slack, undersøkte vi i hvilken grad hester med problemer i halsen også hadde hjerterytmeforstyrrelser. Her fant vi at for det første er det vanlig med hjerterytmeforstyrrelser under belastning både hos varmblods- og kaldblodstravere (77-78 prosent). For de aller fleste av hestene var dette rytmeforstyrrelser som ikke er ansett som farlige, og som også tidligere har blitt rapportert hos normalt presterende hester under belastning. Videre fant vi at ca. 15 prosent av hestene hadde mer alvorlige rytmeforstyrrelser umiddelbart etter belastning, noe som også har blitt rapportert hos normalt presterende varmblodstravere de første minuttene etter at de har gått løp.
Varmblodstravere har oftere alvorlige rytmeforstyrrelser enn kaldblodstravere
De aller fleste av hestene i vår studie med alvorlige rytmeforstyrrelser var varmblodstravere. Vi fant også en klar sammenheng mellom disse mer kompliserte hjerterytmeforstyrrelsene, og hestens makspuls under belastning. Jo høyere den var, jo større var sjansen for at disse skulle oppstå. Hos kaldblodshestene var det derimot få hester med disse litt mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelsene etter anstrengelse, selv med høy makspuls. Dette er interessant i seg selv, ikke minst fordi vanlige hjerterytmeproblemer hos varmblodtravere som for eksempel forkammerflimmer er svært sjeldent (hvis i det hele tatt) rapportert hos kaldblodstravere. Dette er noe man burde utforske videre. Vi fant ingen sammenheng mellom alvorlig halslidelser, og forekomst eller type av hjerterytmeforstyrrelser. Dette tyder på at halsproblemer som resulterer i at hesten får mindre luft har størst effekt på den øvrige muskulaturen som igjen vil påvirke prestasjonsevnen.
Denne type prestasjonsutredning kan hjelpe til med å finne ut av problemene den enkelte hest måtte ha. Likeledes kan man ved å samle og publisere denne type resultater fra mange hester, slik som i denne studien, bidra til at andre hester og eiere kan dra nytte av dette.