Det er disse slimlagene som betegnes biofilm, og her er mikroorganismene organiserte slik at de mange ulike artene utnytter hverandres egenskaper og bygger strukturer som gjør dem motstandsdyktige i ulike miljøer. DNA-analyser av biofilmen identifiserer bakteriene og gir grunnlag for tiltak. Biofilm spiser ikke metall, men utvikler vanligvis lokale korrosive miljøer.