Spørreskjema

Bruk av spørreskjema som evalueringsform gjør det enkelt å sammenligne emner eller programmer med hverandre over tid. Imidlertid kan slik standardisering føre til at studentene opplever evalueringen som rutinepreget og kan miste interessen for å gi konstruktive tilbakemeldinger. Derfor bør det lages få, men gode spørreskjemaer fremfor mindre skjemaer hvor de må svare på spørsmål flere ganger. Det er også viktig å huske at studentenes motivasjon for å delta i evaluering av studietilbudet er svært avhengig av at resultatene tilbakeføres og kommenteres fra lærestedets side.

 

Råd til praktisk gjennomføring av spørreundersøkelser

  • Det er tidkrevende å både lage og å bearbeide spørreundersøkelser. Tenk derfor nøye gjennom hva du ønsker tilbakemelding på og hvordan du har tenkt å bruke den informasjonen du henter inn.

  • Legg evalueringen til et tidspunkt der studentene har rukket å gjøre seg erfaringer.

  • Annonser evalueringen på forhånd slik at studentene har tid til å foreberede seg.

  • Forklar studentene betydningen av deres tilbakemeldinger og hvordan informasjonen vil bearbeides og brukes av personalet.

  • Det vil ofte være nødvendig å sende ut en påminnelse, men unngå å gjøre dette for mange ganger, da purringer vil kunne skape irritasjon blant studentene. Dette kan føre til at de sender inn svar bare for å unngå å bli purret på, og man risikerer da å innhente feilaktig informasjon.

Utforming av spørsmål og svaralternativ
Gode spørsmål og svaralternativ er nøkkelen til et godt spørreskjema. Start med å kartlegge og prioritere hvilke områder du ønsker studentenes tilbakemelding på. Deretter lager du utkast til spørsmål som dekker disse områdene. For å hjelpe deg på vei har vi opprettet en spørsmålsbank. Hent spørsmål direkte fra banken eller benytt den som inspirasjon. Nedenfor finner du en rekke tips og anbefalinger for hvordan man kan utforme gode spørsmål og svaralternativer.

  1. Unngå å ta med spørsmål som du ikke har andre intensjoner med enn at det "hadde vært kjekt å vite". Spør bare om forhold som gir informasjon du har en intensjon med.

  2. Formuler spørsmål som bare spør om én ting om gangen. Eksempel: "I hvilken grad synes du foreleseren klarte å skape engasjement og diskusjon i klassen?" Alternativt: "I hvilken grad synes du foreleseren klarte å skape engasjement?"

  3. Unngå ledende og verdiladde spørsmål. Husk at også rekkefølgen på spørsmålene kan virke ledende.

  4. Varier mellom enkle spørsmål (for eksempel bakgrunnsvariabler som kjønn og alder), påstander (enig/uenig) og vurderinger (stor grad/liten grad, tilfreds/utilfreds). Ved bruk av påstander - tenk nøye gjennom bruken av henholdsvis positive og negative formuleringer.

  5. Unngå å bruke mange spørsmål uten svaralternativer, dvs spørsmål med åpne svar. Det krever mer innsats fra studentene å formulere egne svar enn å krysse av et passende alternativ. I mange tilfeller vil det være vanskelig å lage forhåndsdefinerte svarkategorier, men det kan være verdt en ekstra innsats for å få svar overhodet. I en del tilfeller er det likevel mest naturlig å ikke forhåndsdefinere svarkategorier, som for eksempel "Har du konkrete forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre?"

  6. Sørg for å lage utfyllende svaralternativer som oppleves som meningsfulle for samtlige av de studentene evalueringen omfatter. Det kan skape unødvendig irritasjon blant studentene dersom de ikke kjenner seg igjen i de forhåndsdefinerte svarkategoriene. Som et resultat av dette vil en del kunne miste motivasjonen og svare mer eller mindre villkårlig. Slike tilbakemeldinger kan bidra til å gi et feilaktig inntrykk av studentenes synspunkter.

  7. Svaralternativene bør så langt som mulig være gjensidig utelukkende. Hvis dette ikke lar seg gjøre bør studentene få muligheten til å sette flere kryss - hvilket bør presiseres i spørsmålet.

  8. Etterstreb en logisk struktur i spørreskjemaet. Det er som regel en god idé å gruppere de ulike spørsmålene tematisk. Hvis spørreskjemaet inneholder mange spørsmål kan man vurdere å gjøre skjemaet mer oversiktlig og ryddig ved hjelp av overskrifter. Overdreven bruk av spørsmål av typen "Dersom du svarte nei på forrige spørsmål, kan du angi hvorfor du valgte å ikke delta i denne undervisningen?" kan bidra til at skjemaet virker innfløkt og lite oversiktlig. Legg også litt jobb i layout og korrekturlesing. Et rotete og lite gjennomarbeidet skjema tas ofte useriøst slik at både svarprosent og validiteten på svarene blir skadelidende. 

  9. Det kan være en god idé å teste spørsmålene på en utenforstående og be om tilbakemelding før du sender ut. Ofte er det vanskelig å se at et begrep kan ha flere betydninger eller at det mangler svaralternativer el.l.

The University of Idaho har laget en liste over "menu items" som ikke er direkte forslag til spørsmål men til tematikk for hva spørsmålene i en studentevaluering kan dreie seg om.

Analyse av resultater fra spørreskjema
Når spørreskjemaene er samlet inn gjenstår arbeidet med å sammenstille informasjonen. Som et resultat av at skjemaet ofte innholder svar i form av både avkrysning og skrevet tekst, får man både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Husk at de tilbakemeldingene studentene gir gjenspeiler den enkeltes students subjektive opplevelse av noe. Resultatene forteller derfor ikke nødvendigvis hvordan noe er, men hvordan noe oppleves.

  • Det er viktig å lese studentenes svar i lys av eventuelle kontekstuelle faktorer som kan ha påvirket tilbakemeldingene. Sykdom i lærerstaben, nyansettelser, reformer, ombygginger, endringer i rutiner el.l kan påvirke studentenes tilbakemeldinger både direkte og indirekte.

  • Vær klar over hva et tallmateriale sier noe om og hva det faktisk ikke sier noe om. Hvis for eksempel 43% av et studentkull på 250 studenter har svart at de er svært enige i påstanden "Jeg er fornøyd med min egen studieinnsats dette semesteret" betyr dette bare at nesten halvparten av studentene er fornøyd med sin egen studieinnsats dette semesteret. Resultatet bør ikke generaliseres til å gjelde noe annet enn akkurat dette.

  • Vær forsiktig med å trekke slutninger om årsaker og virkninger. Dersom et kurs får svært dårlige tilbakemeldinger betyr ikke dette nødvendigvis at undervisningen er dårlig. Det kan tenkes andre forklaringer til denne type tilbakemeldinger som at tema for kurset er vanskelig og/eller at svært få studenter er engasjert i den spesifikke tematikken kurset tar opp.

  • En høy svarprosent er selvfølgelig alltid ønskelig, men i tilfeller der denne er lavere enn forventet bør du forsøke å skaffe degg informasjon om hvorfor den er lav og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha for dine konklusjoner. Dersom det er systematiske skjevheter i hvem som svarer kan det tenkes at man får et feilaktig inntrykk av hva den totale studentmassen egentlig mener.

 

Published 8. juli 2015 - 16:06 - Updated 27. mars 2019 - 14:30