NMBU har etablert en meritteringsordning som gir universitetets undervisere en mulighet for å få sin undervisningskompetanse vurdert.
Merittert underviser
Status som Merittert underviser tildeles personer som over tid og systematisk har videreutviklet sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen.
Utfyllende informasjon av meritteringsordningen med kriterier og detaljer om søknadens innhold og bedømming samt en mal for søknaden finner du her: Meritteringsordningen
Det vil bli mulig å søke om merittering 2.hvert år. Neste utlyning blir i 2024.
Mer om merittering
Hva er et pedagogisk meritteringssystem?
Et pedagogisk meritteringssystem kan forstås som en ordning som med hjelp av et sett av kriterier, vurderinger og virkemidler stimulerer til og belønner, vitenskapelige ansatte for sitt arbeid, sine resultater og sin kompetanse innen undervisning.
Et pedagogisk meritteringssystem kan omfatte både belønning og plikter og det kan være individuelt og/eller kollektivt rettet. Det praktiseres de fleste steder som en frivillig ordning, som baseres på en søknad fra den enkelte ansatte. Dokumentasjonen i søknaden har ofte form av en pedagogisk mappe.
Eksisterende systemer er forskjellige når det kommer til antall kompetanse-nivåer. To eller tre nivåer er vanlig. I Norge er det hittil vanlig med to nivåer; pedagogisk basiskompetanse og et merittert kompetansenivå.
Hva er pedagogisk basiskompetanse?
Pedagogisk basiskompetanse er den kompetansen som kreves av alle ved tilsetting eller opprykk i faste, vitenskapelige stillinger. De generelle kravene er gitt i «Forskrift for om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». Kravet er likelydende beskrevet for universitetslektor, førsteamanuensis og professor. Loven åpner for at det kan fastsettes høyere krav for den enkelte stillingstype for hele eller deler av institusjonen.
UHR har laget veiledende retningslinjer, som kan utgjøre et utgangspunkt for en videre konkretisering ved institusjonene.
Pedagogisk basiskompetanse dreier seg med andre ord om obligatoriske krav. Det pedagogiske grunnkurset – Uniped – skal gi pedagogisk basiskompetanse, men kompetansen kan også erverves på annen måte.
Hva er en pedagogisk mappe/portefølje?
En pedagogisk mappe er en dokumentasjon som viser helheten i en undervisers pedagogiske kompetanse, og som kan fungere som grunnlag for vurdering ved feks ved ansettselse/opprykk, lønnskrav eller medarbeidssamtaler. De kan se forskjellige ut og ha forskjellig innhold, men det dreier seg generelt sett om en kvalitativ beskrivelse av kompetanse og resultater, som inkluderer både konkrete eksempler og refleksjoner som ligger til grunn.
Eksempler på deler/kapitler i en mappe:
- Pedagogisk grunnsyn/egenrefleksjon
- Undervisningsvirksomhet
- Pedagogisk utdanning
- Pedagogisk utviklingsarbeid
- Utdanningsledelse/administrasjon
- Forskning om utdanning
Et refleksjonsnotat er et vesentlig del av en søknad om merittering. Her er eksempler på refleksjonnotater skrevet av undervisere tidligere meritterte ved NMBU:
Professor Morten Sørlie, KBM
Professor Elin Børrud, LandSam
Professor Geir Lieblein, Biovit
Førstelektor Solveig Strangstadstuen, Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap, RealTek
Hva er Scholarship of Teaching and Learning (SoTL)?
Mange meritteringssystemer viser til Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) som et teoretisk grunnlag. SoTL legger vekt på å likestille aktivitetene forskning og utdanning. Målet er at undervisere, basert på eksisterende kunnskap, setter studentenes læring i sentrum. Refleksjon rundt egen praksis og dokumentasjon av erfaringer og deling av kunnskap i et undervisningsfaglig fellesskap står sterkt. Utbredelse av et SoTL-perspektiv på undervisningen vil føre til mer forskning på utdanning og studentens læring og flere arenaer for deling av kunnskap.
SoTL knytter forskningen til fagmiljøet, og kunnskapsutvikling og språk vil utvikles der, og i mindre grad i tradisjonelle pedagogikkmiljøer.
Et meritteringssystem som tar utgangspunkt i SoTL, vil vektlegge refleksjon og dokumentasjon av egne valg i undervisningen, utvikling over tid og en kollegial tilnærming til utdanning og kunnskapsutvikling. Belønningen gis ikke kun til individet, men til et helt fagmiljø, og det stilles krav om deling av spredning av resultater/samarbeid i utviklingsarbeidet.