Merittering

 

NB! Forslag til meritteringssystem for NMBU ble sendt ut på intern høring høsten 2017 . Innspillene fra høringen er vurdert.

Forslaget til meritteringssystem vil våren 2019 bli vurdert i lys av oppfølgningen av nye krav til pedagogisk kompetanse i revidert forskrift om ansettelse og opprykk. Det tas sikte på vedtak i styret medio 2019.

 

Arbeidet med meritteringsystem ved NMBU

Utvikling av et meritteringssystem for NMBU var fra starten en del av rektors satsing på fremragende forskning og utdanning - 2015-2019. Etter innledende diskusjoner i Studieutvalget våren 2015 ble det vedtatt å avvente utviklingen av ordningene ved NTNU og UiB før NMBU gikk videre med utviklingsarbeidet. Ved årsskiftet 2016/2017 ble det igangsatt et prosjekt for å utvikle en ordning for NMBU.

Prosjektet fikk ytterligere forankring i stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen, Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (english version), som ble lagt frem vinteren 2017. Ifølge meldingen som ble behandlet i Stortinget i mai, skal universiteter og høgskoler utvikle systemer for å belønne gode undervisere og heve statusen for undervisningen ved norske utdanninginstitusjoner. Det stilles i meldingen krav om at alle universiteter og høyskoler etablerer meritteringssystemer for høyere utdanning senest våren 2019. Meritteringssystemene skal stimulere til økt undervisningsinnsats og belønne viktig utviklingsarbeid. Meldingen legger videre til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utforming av systemene. Kravet om etablering av meritteringssystem ble videreført og tydeliggjort i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrevet for 2018.

Arbeidsgruppen ved NMBU

Rektor nedsatte i februar 2017 en arbeidsgruppe, med oppgave å komme med forslag til en meritteringsordning for NMBU innen utgangen av 2017. Arbeidsgruppen ble ledet av tidligere prorektor for utdanning, Elin Børrud. Rektor ønsket at utviklingsarbeidet skal bygge på erfaringene fra de institusjonene, som hittil har utviklet ordninger i Norge, fremfor at NMBU skulle lage en egen utredning.

Arbeidsgruppen besto av følgende personer:

  • Leder for arbeidsgruppen: Prorektor Elin Børrud
  • Professor Geir Lieblein, BIOVIT (representant for vitenskapelig personale)
  • Førsteamanuensis Gustav Vaaje-Kolstad, KBM (representant for vitenskapelig personale)
  • Førsteamanuensis Mette Wik, HH (representant for tjenestemannsorganisasjonene)
  • Seniorrådgiver Mike Moulton, Læringssenteret
  • Studentrepresentant Ina Catharina Storrønning
  • Studentrepresentant Solveig Gillesberg

Sekretariat for gruppen var:

  • Elizabeth de Jong, Personal- og organisasjonsavdelingen
  • Katarina Klarén, Studieavdelingen

Mandat for arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen skulle utvikle og legge frem et forslag til meritteringssystem som skal motivere organisasjonen og den enkelte ansatte til heving av undervisningskompetanse og formalisere dokumentert kompetanse. Arbeidsgruppen skulle presisere hvilke former for støtte NMBU kan tilby og hvordan den organisatoriske tilretteleggingen og synliggjøringen skal være for å sidestille undervisning og forskning, vurdere hva som er nødvendig av kompetansehevingstiltak og foreslå nødvendige endringer i regelverk og rutiner.

Meritteringsystemet skulle angi:

  • hvilke kriterieområder som den enkelte søker skal vurderes etter
  • hvilke krav til dokumentasjon som skal gjelde
  • hvem som kan søke
  • hvem som skal vurdere søknadene, særlig sammensetning og oppnevning av bedømmelseskomite
  • hvordan bedømmelsesprosessen skal foregå
  • hvordan belønningen (individuell og organisatorisk) skal gi uttelling og hvilke plikter det medfører

Arbeidsgruppen skulle foreslå

  • hvordan søknadsprosessen kan gjøres så effektiv som mulig
  • hvilken støtte skal være tilgjengelig for underviserne som vil søke
  • hvordan ordningen skal reflekteres i stillingsutlysninger
  • oppfølging av meritteringsarbeidet i innkjøringsfasen
  • evalueringsform på tiltaket (etter 5 år)

Prosess

Arbeidsgruppen hadde en rekke møter under våren 2017, herunder også et møte med representanter fra UiB. De la frem sin rapport i september. Rapporten kan leses her.  

Et forslag basert på denne rapporten ble sendt ut på høring i orgasnisasjonen under høsten. Rektoratet har vurdert høringsinnspillene og ordningen er blitt gjennomgått. Det tas sikte på et vedtak i universitetsstyret i oktober 2018.

Forberedelsene til implementeringen er igangsatt. Den første utlysningsrunden planlegges til perioden november-mars med mål om utnevnelse av meritterte undervisere i juni 2019.

 

Mer om merittering  

Hva er et pedagogisk meritteringssystem?

Et pedagogisk meritteringssystem kan forstås som en ordning som med hjelp av et sett av kriterier, vurderinger og virkemidler stimulerer til og belønner, vitenskapelige ansatte for sitt arbeid, sine resultater og sin kompetanse innen undervisning.

Et pedagogisk meritteringssystem kan omfatte både belønning og plikter og det kan være individuelt og/eller kollektivt rettet. Det praktiseres de fleste steder som en frivillig ordning, som baseres på en søknad fra den enkelte ansatte. Dokumentasjonen i søknaden har ofte form av en pedagogisk mappe.

Eksisterende systemer er forskjellige når det kommer til antall kompetanse-nivåer. To eller tre nivåer er vanlig. I Norge er det hittil vanlig med to nivåer; pedagogisk basiskompetanse og et merittert kompetansenivå.

Hva er pedagogisk basiskompetanse?

Pedagogisk basiskompetanse er den kompetansen som kreves av alle ved tilsetting eller opprykk i faste, vitenskapelige stillinger. De generelle kravene er gitt i «Forskrift for om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». Kravet er likelydende beskrevet for universitetslektor, førsteamanuensis og professor. Loven åpner for at det kan fastsettes høyere krav for den enkelte stillingstype for hele eller deler av institusjonen.

UHR har laget veiledende retningslinjer, som kan utgjøre et utgangspunkt for en videre konkretisering ved institusjonene.

Pedagogisk basiskompetanse dreier seg med andre ord om obligatoriske krav. Det pedagogiske grunnkurset – Uniped – skal gi pedagogisk basiskompetanse, men kompetansen kan også erverves på annen måte.

Hva er en pedagogisk mappe/portefølje?

En pedagogisk mappe er en dokumentasjon som viser helheten i en undervisers pedagogiske kompetanse, og som kan fungere som grunnlag for vurdering ved feks ved ansettselse/opprykk, lønnskrav eller medarbeidssamtaler. De kan se forskjellige ut og ha forskjellig innhold, men det dreier seg generelt sett om en kvalitativ beskrivelse av kompetanse og resultater, som inkluderer både konkrete eksempler og refleksjoner som ligger til grunn.

Eksempler på deler/kapitler i en mappe:

  • Pedagogisk grunnsyn/egenrefleksjon
  • Undervisningsvirksomhet
  • Pedagogisk utdanning
  • Pedagogisk utviklingsarbeid
  • Utdanningsledelse/administrasjon
  • Forskning om utdanning

Hva er Scholarship of Teaching and Learning (SoTL)?

Mange meritteringssystemer viser til Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) som et teoretisk grunnlag. SoTL legger vekt på å likestille aktivitetene forskning og utdanning. Målet er at undervisere, basert på eksisterende kunnskap, setter studentenes læring i sentrum. Refleksjon rundt egen praksis og dokumentasjon av erfaringer og deling av kunnskap i et undervisningsfaglig fellesskap står sterkt. Utbredelse av et SoTL-perspektiv på undervisningen vil føre til mer forskning på utdanning og studentens læring og flere arenaer for deling av kunnskap.

SoTL knytter forskningen til fagmiljøet, og kunnskapsutvikling og språk vil utvikles der, og i mindre grad i tradisjonelle pedagogikkmiljøer.   

Et meritteringssystem som tar utgangspunkt i SoTL, vil vektlegge refleksjon og dokumentasjon av egne valg i undervisningen, utvikling over tid og en kollegial tilnærming til utdanning og kunnskapsutvikling. Belønningen gis ikke kun til individet, men til et helt fagmiljø, og det stilles krav om deling av spredning av resultater/samarbeid i utviklingsarbeidet.  

Universitetsadjunkt Per Andersson, Universitetspedagogisk och lärandestöd, Umeå universitet om SoTL (YouTube).

 

For videre lesing

Ny Nokut-rapport

Merittering av utdanningsfaglig komptanse - hvor er vi og hvor skal vi? 
Se også frokostmøte i regi av NOKUT av 29. mars.
Blogginnlegg fra NOKUTs direktør av 3. april: NOKUT-bloggen.

Om norske erfaringer

Om svenske erfaringer

Relatert lesing

Om pedagogisk mappe (UiT): film på nettsiden om merittering 

Om merittering, pedagogisk komeptanse og dokumentasjon (Umeå universitet)

 

Published 20. mars 2017 - 9:01 - Updated 22. november 2018 - 21:39