Å beskrive forventet læringsutbytte

Innhold

Bakgrunn
Hva er læringsutbytte og kompetansebeskrivelser?
Hvorfor læringsutbyttebeskrivelser?
Tommelfingerregler for utforming og vurdering
Sjekkliste
Presentasjoner:

Bakgrunn

Desember 2011 ble Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

"Målet med arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom landene, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring."

Les mer om hele rammeverket her. Rammeverket er en videreføring av to internasjonale prosesser; EQF og Bolognaprosessen.

EQF (European Qualifications Framework) omfatter allmennutdanning, yrkesopplæring, høyere utdanning og voksenopplæring.
I Bologna-prosessen (samarbeid om høyere utdanning mellom 47 land i Europa) ble det vedtatt et overordnet kvalifikasjonsrammeverk som består av læringsutbyttebeskrivelser for de tre hovednivåene i høyere utdaning, bachelor, master og PhD.

Opp

Hva er læringsutbytte og kompetansebeskrivelser?

Et læringsutbytte er det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess.

Forventet læringsutbytte skal beskrives på to nivåer:

Overordnet - for hele utdanningen
Emnenivå - for hver del av utdanningen som gir studiepoeng

Den overordnete beskrivelsen er den som står på vitnemålet. Det er nyttig å sjekke hvordan beskrivelsen ser ut på et faktisk vitnemål. Dette er slik kandidater, potensielle arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner vil se beskrivelsen.

Beskrivelse av læringsutbyttet er grunnlag for vurdering. Siden vurderinger er knyttet til studiepoeng, er det på emnenivået man faktisk vil måle oppnådd læringsutbytte.

Kategoriene

Forventet læringsutbytte for studieprogrammet skal beskrives i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Disse er definert slik:

Kunnskaper
forståelse av fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer og teorier innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Ferdigheter
evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
Generell kompetanse
å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Opp

Hvorfor læringsutbyttebeskrivelser?

I stedet for å beskrive arbeidsmetoder og hvordan studenten skal ha lært, skal studentenes læring settes i sentrum. Et formål med dette er at det skal være mulig å få vurdert kompetanse oppnådd på ulike måter, også utenfor det formelle utdanningssystemet. For å komme raskt inn i denne måten å tenke på, kan det være nyttig å se for seg arbeidsgivere som målgruppe. De er gjerne ikke opptatt av hva slags oppgaver eller aktiviteter studentene har gjennomført i utdanningen, men hva slags oppgaver de er i stand til å utføre i en arbeidssituasjon.

Forståelige nivåer og progresjon mellom nivåene

Innføringen av rammeverket innebærer ikke en endring i nivået på utdanningene og studentene/kandidatene. Kompetansen vi forventer at en bachelorkandidat har oppnådd, er ikke vesentlig endret. Beskrivelsene skal derimot være til hjelp for å gjøre forskjeller og sammenheng mellom nivåene mer tydelig og forståelig. For å skape felles koder for nivåbeskrivelser, inneholder de generiske beskrivelsene en del ordsammensetninger, særlig verbkonstruksjoner, som har spesifikke betydninger innenfor rammeverket. Fordi rammeverket har en indre sammenheng, der ulike nivåer står i et forhold til nivået under og over, er det nødvendig å ha lest og fått øye på disse sammenhengene. Da kan man unngå at man i vanvare bruker ord som angir kompetanse på et for høyt eller for lavt nivå. Å ha gjort seg kjent med helheten og sammenhengene i rammeverket, mellom nivåene og mellom kategoriene, er helt nødvendig for å kunne utforme gode beskrivelser.

Dette fører med seg en del beskrivelser som kan oppleves uvant. Et eksempel på dette er den første generiske beskrivelsen av kunnskaper. I NKR angir “bred kunnskap”, “avansert kunnskap” og “i kunnskapsfronten” helt spesifikke nivåer, henholdsvis bachelor, master og ph.d. Sett fra perspektivet til noen som underviser på universitetsnivå, vil det ofte oppleves naturlig å tenke på bachelornivået som grunnleggende. Sett fra rammeverket, har sammensetningen “grunnleggende kunnskap” en helt klar definisjon, nemlig kunnskapsnivået man forventer av noen som har bestått grunnskoleutdanning. På emnenivået kan det være ønskelig å få frem at et emne er første introduksjon. Da går det for eksempel an å skrive at emnet gir “kunnskap om grunnleggende [kjemi / biologi / annet fag]“.

Pedagogisk/didaktisk verktøy

Læringsutbyttebeskrivelsene er en del av avtalen mellom institusjonen, underviserne og studentene. De skal fungere som en forventningsavklaring både for de ansatte og studentene. Dersom beskrivelsene er gode, studenter og undervisere kjenner dem og vurderingsformene faktisk er egnet til å teste og vurdere om kompetansen er oppnådd, skal det ikke dukke opp overraskelser for studentene underveis i emner eller utdanning.

Det kan være en utfordring å få studenter til å sette seg godt inn i emneplanen. Særlig kan det i obligatoriske emner være lett for studentene å ikke lese emneplaner godt, nettopp fordi det gjennom å være obligatorisk er gjort så tydelig at emnet er nyttig og vesentlig. Da vil man kunne forvente at om man bare følger opplegget og leser pensum, vil man få det man skal ha. Et dokument som man kan være sikker på blir lest, er oppgavetekster. Ved å legge inn kompetansebeskrivelsene for emnet i oppgaveteksten, vil man sikre at studentene leser dem. Da blir selve oppgavebeskrivelsen en mulighet til å gjøre det tydeligere for studentene hva oppgaven er til for. Det er også en mulighet til å aktivisere studentenes refleksjon over hvordan, hva og hvorfor de lærer noe. Dere kan be studentene vurdere hvilke deler av læringsutbyttet som er relevant for å løse den aktuelle oppgaven, og å tenke gjennom hvordan de gjennom oppgaven best viser at de har oppnådd denne kompetansen.

Det er mulig å bruke læringsutbytte i stedet for pensum som førende for hvordan studentene skal lære, og noen undervisere har valgt å la studentene selv måtte finne og bruke fagstoff som dekker kompetansebeskrivelsene. Dette er et ytterpunkt, men kan være en arbeidsform som tydelig leder frem til kompetanse i nettopp å finne, vurdere og bruke fagstoff i en (nytt) område. Dette er kompetanse som rammeverket tydelig definerer at alle kandidater fra høyere utdanning skal oppnå.

Kommunikasjonsverktøy mot yrkesliv og samfunnet generelt

I Produktivitetskommisjonens andre rapport (s.25) hevdes det at “[k]andidatene utdannet ved universiteter og høyskoler er, når de går ut i arbeidslivet, den største kanalen for kunnskapsspredning fra universitets- og høyskolesektoren (UH-sektor) til næringslivet.” Dette er et selvstendig argument for å gjøre et grundig arbeid med utforming av læringsutbyttebeskrivelsene. Rammeverket bygger for eksempel på en forståelse av at alle kandidater som får vitnemål for å ha bestått mastergrad, skal være i stand til å “bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser”. For en arbeidsgiver vil det være svært relevant å kunne lese en konkret og forståelig beskrivelse av hva slags nytenking og innovasjonsprosesser kandidatene kan bidra til.

I et arbeidsliv som vil preges av nye muligheter for automatisering, vil kompetanse som å kunne jobbe kreativt, i ustrukturerte miljøer, i samarbeid med andre, være svært attraktiv kompetanse. Dersom dere gjennom læringsutbyttebeskrivelsene kan vise at kandidatene gjennom utdanningene får slik kompetanse, og dere uttrykker denne kompetansen på konkret og fagspesifikt, vil det kunne være et fortrinn for dem når de skal søke jobb, og for å forstå hva de kan bruke kompetansen sin til.

Lette godkjenning av tidligere avlagt utdanning eller utenlandsk utdanning

Gjennom et felles rammeverk, samt at hvert enkelt land som forholder seg til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) har gjennomført en henvisningsprosess, skal det være lettere å vurdere kompetanse på tvers av institusjoner og land. Ulike land har ulike antall nivåer. Irland har for eksempel ti nivåer, mot Norges 8. Henvisningsprosessen gjør at man kan forstå hvilket nivå i det irske systemet som tilsvarer et gitt nivå i det norske systemet.

Ved å ha en mer standardisert beskrivelse av kompetanse, skal det bli lettere å vurdere opptak og innpassing mellom institusjoner - gode læringsutbyttebeskrivelser på emne- og programnivå skal gjøre det lettere å vurdere om tidligere utdanning skal gi opptak, innpassing eller fritak.

Opp

Tommelfingerregler for utforming og vurdering

Forventet læringsutbytte skal være en beskrivelse av hva kandidaten:

kan
vet
er i stand til å gjøre

Ikke en beskrivelse av

mål
arbeidskrav
obligatorisk undervisning
har fått av kompetanse før eller utenfor utdanningen

Både på emne- og studieprogramnivå skal formen være ganske lik - studentene/kandidatene skal ha kunnskaper på et nivå innenfor et fagområde, de skal kunne bruke kunnskaper til å løse problemstillinger, og gjennom kunnskaper og ferdigheter skal de kunne formidle kunnskaper og så videre. Siden noen ord har en verdi som angir hvilket nivå utdanningen er på, for eksempel skillet mellom “bred kunnskap” (bachelor) og “avansert kunnskap” (master), og man først kommer frem til det nivået når man har fullført utdanningen, kan det være vanskelig å finne riktig måte å skille mellom nivået på emnenivå. Særlig gjelder det i de tilfeller der man underviser i “samme” emne på bachelor og master, der masteremnet er en ganske direkte fortsettelse av bacheloremnet. I slike emner bør man likevel prøve å beskrive forskjellene - det kan for eksempel være snakk om at man i emnet på bachelornivå bruker en lærebok, mens man på masternivå bruker primærkilder og forskningsartikler. Da kan man på masternivået for eksempel prøve å formulere en beskrivelse som får frem at studentene skal finne og bruke forskningsartikler for å løse problemstillinger.

Det er ikke nødvendig å gjenta kompetanse som er beskrevet i studentens vitnemål fra nivået under. Dere skal heller ikke ta med kompetanse fra aktiviteter som ikke er en del av utdanningen.

Faglig innhold/profil

Læringsutbyttebeskrivelsene skal kommunisere med studenter, undervisere, yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner. Det er ikke et mål at noen som ikke har kjennskap til fagområdet skal forstå alle deler av læringsutbyttet, men det er en fordel for studentene om beskrivelsen også er med på å vise hvordan kompetansen de får kan være nyttig utenfor det spesifikke fagområdet. En god beskrivelse kommuniserer både godt med fagfolkene i fagområdet, og med studenter som ennå ikke er sosialisert inn i kunnskapsfellesskapet.

De skal gi innsikt i utdanningens faglige innhold og profil, og bidra til forståelse av hva som skiller utdanninger. Når noe er likt i ulike utdanninger, kan det gjerne beskrives likt, men det skal være mulig å skille mellom en bachelor fra et fakultet og en master fra et annet fakultet.

Beskrivelsen må være konkret og faglig. For at beskrivelsene ikke skal bli unødvendig lange og tungleste, er det viktig at det som står der har en klar betydning og funksjon.

Samtidig som det er viktig å ha konkrete og klare beskrivelser, må de ikke være så spesifikke og lite fleksible at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. Et eksempel på dette er at dere ikke bør vise til spesifikke versjoner av programvare, men heller vise til typen programvare eller helst hva slags problemer studentene bruker programvaren til å løse.

Kompetansebeskrivelser, læring og vurdering

Kompetansebeskrivelsene på emnenivå må være egnet som målestokk for vurdering av oppnådd kompetanse, og lærings- og vurderingsformene må være tilpasset kompetansebeskrivelsene.

Det er derfor nødvendig å sikre at emnebeskrivelsene tydelig formidler det dere faktisk mener er det vesentlige formålet med emnet, og at læringsformene dere velger er egnet til å gi denne kompetansen. Underveis og til slutt må dere velge vurderingsformer som gjør at dere får vurdert om studentene har oppnådd forventet kompetanse. Valg av undervisningsform har betydning for hva studentene opplever som viktig i emnet, og vurderingsformen må oppleves som relevant og i samsvar med hvordan de har tilegnet seg stoffet.

Opp

Sjekkliste

Har dere:

samarbeidet om utformingen av kompetansebeskrivelsene?
forstått alt som står i beskrivelsen? Er det kommet med unøyaktige formuleringer eller generelle begreper som ikke bidrar til å forstå kompetansen kandidatene skal ha?
testet den overordnete beskrivelsen på andre studenter, fagfolk og potensielle arbeidsgivere?
sjekket hvordan beskrivelsen ser ut på et faktisk vitnemål?
sjekket at emnene til sammen leder frem til forventet læringsutbytte for hele utdanningen?

Opp