KSU system og rammer
Kvalitetssikringssystemet NMBU

Kvalitetssystemet for utdanningen ved NMBU

NMBUs kvalitetssystem for å sikre og utvikle kvalitet i utdanning.

Kvalitetssikringssystemet NMBU

Innholdsfortegnelse:

Innledning
NMBUs kvalitetsforståelse
      Strategi
      Læringsfilosofi
      Studiekvalitetsområder
             Inntak 
             Rammekvalitet
             Programdesign og programledelse
             Læring (undervisning og vurdering)
             Relevans (samfunn og arbeidsliv)
             Læringsutbytte
Prosesser i kvalitetsarbeidet og organisering av arbeidet
       Systematisk utvikling av emner
       Systematisk utvikling av studieprogram
       Systematisk utvikling av studieprogramporteføljen
       LMUs årsrapport
       NMBUs årsrapport
       Kobling virksomhetsstyring
Ansvar og roller – organisering av kvalitetsarbeidet

Innledning

Kvalitetsarbeidet ved NMBU skal bidra til at NMBU når de målene som er satt med utgangspunkt i universitetets strategi og læringsfilosofi.

NMBUs kvalitetssystem for utdanning er en felles og overordnet ramme for arbeidet med å etablere, vedlikeholde, kontrollere og videreutvikle studietilbud. Systemet består av beskrivelser av ansvar, roller og rapporteringslinjer og et sett med rutiner for ulike prosesser og aktiviteter.

Nasjonale lover og forskrifter, NMBUs strategi og læringsfilosofi samt egne forskrifter og bestemmelser, er styrende for og definerer krav til studietilbudet ved NMBU og hvordan vi organiserer arbeidet med å utvikle og sikre dette. NMBUs styringsreglement er utgangspunktet for organiseringen og fordelingen av myndighet samt ansvar for arbeidet som kvalitetssystemet beskriver.

NMBUs kvalitetssystem skal bidra til:

  • Å gjennomføre NMBUs strategi og oppnå målene som er satt for NMBUs utdanningsvirksomhet
  • Å sikre at vi oppfyller lover og forskrifter på utdanningsområdet
  • Å klargjøre ansvar og roller ansatte og studenter har i kvalitetsarbeidet
  • Å legge til rette for en kontinuerlig og systematisk utvikling av emner, studieprogram og portefølje og for medarbeiderutvikling
  • Å avdekke sviktende kvalitet
  • Å sikre god flyt av relevant og tilstrekkelig styringsinformasjon gjennom organisasjonen som kan danne grunnlag for beslutninger om ressurstildeling og tiltak innen utdanningsområdet

Kvalitetsutvikling av utdanning og undervisning er en kontinuerlig lærings- og endringsprosess, som foregår studienært i tett samspill med den faglige utviklingen. NMBU legger til grunn at fakultetene innenfor rammen av systemet selv bestemmer hvordan de organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

NMBUs kvalitetsforståelse

NMBUs kvalitetsforståelse representeres i NMBUs strategi og NMBUs læringsfilosofi. NMBUs kvalitetsområder uttrykker de ulike delene av kvalitetsforståelsen og er de områdene, hvor vi følger status og utvikling.  

NMBUs strategi

NMBUs strategi setter retningen for utviklingen av studietilbudet. Strategiens overordnede satsing er «Felles innsats for en bærekraftig fremtid». Gjennom fremragende forskning, utdanning, innovasjon og formidling innenfor miljø- og biovitenskap skal NMBU bidra med ny kunnskap for å realisere FNs bærekraftsmål. Å utdanne kandidater med et tankesett for bærekraft er en nøkkel til å lykkes med dette. Kunnskapsdeling og utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid må ligge til grunn.

Strategiens to mest sentrale mål for universitetets utdanningsvirksomhet er at

  • NMBU skal utdanne kandidater som er kompetente, reflekterte og har internasjonalt perspektiv som kan bidra til endring og utvikling
  • NMBU skal legge til rette for at forskningen og utdanningen gir innovasjon og verdiskapning for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Det er pekt ut fire innsatsområder som støtter opp under den overordnede satsingen: Tverrfaglighet, Det digitale samfunn, Læring for livet, og Et samlet universitet. Disse fire innsatsområdene representerer viktige utviklingsområder for studietilbudene ved NMBU.

NMBUs læringsfilosofi

NMBUs læringsfilosofi gjenspeiler hvordan vi ønsker at det skal legges til rette for læring gjennom studietiden ved NMBU. Den reflekterer universitetets syn på læring og er et utgangspunkt for utviklingen av undervisningen ved universitetet.

Universitetet ønsker å legge til rette for at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom

  • inkluderende læringsmiljøer og gode «faglige hjem» for både studenter og ansatte
  • studentaktive prosesser som fremmer refleksjon og selvstendighet
  • at studentene tar ansvar for sin egen læring og er læringsressurser for hverandre
  • at underviserne fremmer læringsprosessene gjennom konstruktive tilbakemeldinger.

NMBUs studiekvalitetsområder

Kvalitet i studier handler om å legge til rette for at studentene skal oppnå det definerte læringsutbyttet for studieprogram og emner. Høy studiekvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer: alt fra søkeres startkompetanse, standard på undervisningsutstyr og lokaler, ansattes kompetanse, undervisnings- og vurderingsformers egnethet til de administrative rammene rundt gjennomføring av utdanningen. Å definere kvalitetsområder hjelper til med å strukturere oppmerksomheten og følge status og utvikling i kvalitetsarbeidet.

Figuren under viser de kvalitetsområdene NMBU har valgt ut som viktige for studentenes læring, samt prosessen frem til kandidatens læringsutbytte etter endt utdanning. Kvalitetsområdene ligger til grunn for arbeid med og vurdering av kvalitet i utdanning ved NMBU.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 

Inntak

Rekruttering, informasjon, opptak og mottak. Studentenes startkompetanse påvirker studentenes læringsbane og det læringsutbyttet de vil ha som ferdige kandidater. Startkompetansen innbefatter både den generelle og den spesifikke faglige kompetansen studentene har med seg, og også studentenes motivasjon, ambisjon og nysgjerrighet. 

Rammekvalitet

Det fysiske, organisatoriske og psykososiale læringsmiljøet og det faglige miljøet rundt utdanningene. Et godt og inkluderende læringsmiljø innebærer at fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold er lagt til rette på en slik måte at studentene kan tilegne seg det definerte læringsutbytte i et trygt faglig fellesskap med studenter og ansatte. Fagmiljøer med høy internasjonal kompetanse som arbeider kontinuerlig for fornyelse av kunnskap og for å være i front av utviklingen både innen forskning og utdanning, er helt avgjørende for å kunne tilby forskningsbasert undervisning. NMBUs ambisjon om gode faglige hjem er et viktig element. 

Programdesign og programledelse

Studiets faglige innhold, organisering og ledelse. Et godt programdesign innebærer at studiet er bygget opp på en slik måte at studentene tilegner seg læringsutbyttet gjennom studiets undervisnings- og vurderingsformer, og at studiet støtter en god progresjon. Integrasjon av forskning, utdanning og innovasjon i et internasjonalt og tverrfaglig perspektiv skal gi kandidater som kan bidra til utvikling og verdiskapning for en bærekraftig samfunnsutvikling. God programledelse skal sikre at ansatte, studenter og eksterne aktører bidrar aktivt i utviklingen av studieprogrammene.

Læring (undervisning og vurdering)

Utdanningsfaglig kompetanse, lærings- og vurderingsformer, studentenes egeninnsats og andre forhold som bidrar til læring. For å kunne tilby gode og relevante lærings- og vurderingsformer må undervisere ha god utdanningsfaglig kompetanse. Dette innebærer blant annet å skape samstemt undervisning og å legge undervisningen på riktig nivå innenfor et studieprogram. Undervisere skal legge til rette for studentens læring gjennom studentaktive prosesser som fremmer refleksjon og selvstendighet. Dette skal bidra til en livslang læringsprosess. Digitale ressurser for læring og vurdering skal tas i bruk for å øke læringsutbyttet til studentene.

Relevans (samfunn og arbeidsliv)

Utdanningens relevans for samfunnet, arbeidslivet og den langsiktige verdiskapningen. NMBU skal utdanne kandidater som er rustet for å møte de store globale samfunnsutfordringene, og som kan bidra til endring og utvikling. NMBUs kandidater skal kunne arbeide i en internasjonal, tverrfaglig kontekst og beherske generiske ferdigheter som er relevante for samfunnet og arbeidslivet. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv er derfor avgjørende for å oppnå høy relevans i studieprogrammene.

Læringsutbytte

Studentenes faglige prestasjoner, oppnådde læringsutbytte og progresjon. Studentens læringsutbytte er det studenten har med seg av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter endte studier. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være relevante og oppdaterte, og de skal utruste studentene med et tankesett for bærekraft og evnen til å samhandle i tverrfaglige team. De øvrige kvalitetsområdene danner grunnlaget for studentenes oppnådde læringsutbytte.

Kvalitetsområdene er nedfelt som oppmerksomhetspunkter i de systematiske prosessene for utvikling av emner, studieprogram og portefølje. Områdene er også utgangspunkt for rapportering av utdanningskvalitet, og oppmerksomheten i rapporteringen kan flyttes mellom de ulike kvalitetsområdene over tid ut fra risiko og kunnskapsbehov.

Prosesser i kvalitetsarbeidet og organisering av arbeidet

Den samlede kvalitetsforståelsen som ligger i strategi og læringsfilosofi utgjør utgangspunktet for kvalitetsarbeidets alle faser: planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling – beskrevet som et læringshjul (Figur under). Dette læringshjulet skal være grunnlaget for all utvikling av utdanning og undervisning.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

Det er fakultetenes læringshjul – på emne- og på programnivå – som er grunnsteinene i universitetets kvalitetsarbeid. Fagmiljøene forvalter de viktigste standardene innenfor hvert kvalitetsområde, og det er der det løpende utviklingsarbeidet finner sted. De er tettest på studentens læringsbane og kan best kan vurdere sammenhengene mellom læringsaktiviteter, vurderingsformer, læringsutbytte, oppbyggingen av studieprogrammene og NMBUs strategiske mål innen utdanning. Å sikre at fakultetenes læringshjul går rundt er dekanens ansvar, det er en del av en underviseres yrkesutøving og profesjonalitet, og det inngår i rollen som student.

For å støtte opp under det kontinuerlige utviklingsarbeidet er det lagt til rette for systematiske årlige og periodiske prosesser (illustrasjon av systematiske prosesser og sammenhengen mellom disse, bachelor- og masterprogram og illustrasjon av systematiske prosesser og sammenhengen mellom disse, bachelor- og masterprogram). Disse prosessene organiseres etter prinsippet om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding håndteres på lavest mulig nivå. Rutinene skal sikre at relevante aktører og studenter inkluderes i prosessene og at besluttende organer får det grunnlagsmaterialet de trenger for å sette retningen for universitetets utvikling. En tydelig og gjennomtenkt fordeling av oppgaver og ansvar i arbeidet er viktig for å sikre god kvalitet i prosessene.  

Avvikshåndtering (feilretting og forbedring) er i seg selv en forutsetning for et fungerende kvalitetssystem. Ordinære linjer og kanaler skal romme mesteparten av tilbakemeldinger og tiltak. Representasjon i styrer, råd, utvalg og grupper skal sammen med evalueringene gi alle involverte parter, studenter og ansatte, mulighet til å ta opp utfordringer og forbedringspunkter. Tilbakemeldinger skal håndteres på lavest mulige nivå. I tillegg har studentene en egen kanal, «Si fra», for å melde fra om avvik, når oppfølging gjennom andre kanaler er prøvd eller ikke er mulig.

I tillegg til de systematiske prosessene har NMBU en rekke støttefunksjoner og incentivordninger som skal støtte opp under utviklingsarbeidet. Eksempler på dette er Læringssenteret og Universitetsbiblioteket, støtte til utvikling av innovativ undervisning, NMBUs utdanningspris og i tillegg Alf Bjørseths inspirasjonspris for beste ph.d.-prosjekt innen naturvitenskapelige fag.

Prosesser i kvalitetsarbeidet

Systematisk utvikling av emner

Evaluering av emnene ved NMBU har en sentral rolle i arbeidet med utvikling av kvaliteten i undervisningen. Evalueringen er en integrert del i det løpende arbeid rundt emnet og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Emneevalueringer gjennomføres i tre trinn: årlig underveisevaluering og sluttevaluering, samt periodisk evaluering av emner.

Den som er emneansvarlig skal utarbeide en emnerapport hver gang et emne tilbys. Rapporten skal gi en samlet vurdering av resultater fra studentenes emneevaluering samt liste forbedringstiltak. Emnerapportene er tilgjengelig på nett både for ansatte og studenter ved NMBU. Fakultetene bestemmer selv videre oppfølging av emnerapportene. Rapportene er i hovedsak fakultetets dokumentasjon for eget bruk i utviklingen av emner og er viktige grunnlag for programevalueringer.

En periodisk emneevaluering skal ha oppmerksomhet på helheten i et emne, sammenhenger mellom emner, og emnets plass i studieprogrammet. Fagmiljøet står fritt til å utforme denne evalueringen på en måte som tjener utviklingen av emnet. Det kan gjennomføres periodisk evaluering av flere emner samtidig hvis hensiktsmessig. Studenter, fagfeller og andre relevante representanter fra fagmiljøet skal delta i evalueringen.

Nye emner – uansett om de inngår som del av et studieprogram eller gis som enkeltstående emner, for eksempel som EVU-tilbud – opprettes i henhold til en beskrevet rutine.

Systematisk utvikling av studieprogram

Formålet med evaluering av studieprogrammene ved NMBU, er som ved evaluering av emner, å legge til rette for kontinuerlig arbeid med kvaliteten i utdanningen. En studieprogramevaluering er en sjekk av at overordnete læringsmål og programmets elementer som emner/kurs, obligatoriske seminarer, forskningsaktiviteter m.m. er oppdaterte og relevante. Evalueringen skal også sikre at utviklingen av programmene er i tråd med NMBUs strartegi og har relevans for arbeidsmarkedet og samfunnet generelt. Evalueringsarbeidet skal være kriteriebasert og sørge for at kravene i veilederen Krav til gradsprogram ved NMBU, er oppfylte. NMBUs veileder dekker alle krav til gradsprogram som finnes i nasjonale lover, forskrifter, bestemmelser og NMBUs egne forskrifter. Årlig og periodisk programevaluering skal i kombinasjon gi miljøet rundt programmet nødvendig kunnskap til å utvikle studieprogrammet videre.

Årlig programevaluering

Det gjennomføres årlig programevaluering av hvert enkelt bachelor- , master- og ph.d.-program ved NMBU. Dekanen har overordnet ansvar for de årlige programevalueringene.

Det er programleder i tett samarbeid med programrådet som evaluerer programmene. Resultatet av den årlige programevalueringen fremkommer i en kortfattet programrapport. Rapporten gir en vurdering av kvaliteten i programmet, omtale av kvalitetsarbeidet som gjøres og effekten av dette arbeidet. I tillegg foreslås nye tiltak for å forbedre kvaliteten i programmet. Programrapportene vil over tid vise tiltak og utviklingsarbeid som er iverksatt for et program og hvilken effekt disse har hatt på kvalitetsutviklingen. Rapportene gir også programmiljøet muligheten til å synliggjøre behovet for endring av ressurser eller andre faktorer som påvirker programmiljøet.

Gjennom den årlige evalueringen av programmene, kontrolleres det at programmene oppfyller alle krav som stilles til gradsprogram ved NMBU. Eventuelle avvik som avdekkes gjennom kontrollen skal fremkomme av programrapporten og følges opp med tiltak.

Basert på bachelor- og masterstudieprogramrapportene er dekanen ansvarlig for at det utarbeides en overordnet vurdering av kvaliteten i programmene ved fakultetet. Dette er fakultetets kvalitetsrapport. Rapporten inneholder også fakultetets innspill til neste års studieprogramportefølje (inkludert opprettelse og nedleggelse av studieprogram) samt forslag til hvilke programmer som skal gjennomgå periodisk evaluering. Nye studieprogram som skal innlemmes i porteføljen, må utvikles i henhold til beskrevet rutine.

Periodisk programevaluering

En periodisk evaluering av bachelor-, master- og ph.d.-program er et komplement til den årlige programevalueringen og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. Den skal på linje med den årlige evalueringen, være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å videreutvikle programmet.

Systematisk utvikling av studieprogramporteføljen

NMBUs studieprogramportefølje skal til enhver tid være i samsvar med strategi og samfunnsoppdrag og et uttrykk for NMBUs forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Utvikling av studieprogramporteføljen er et kontinuerlig arbeid som skjer gjennom fakultetenes årlige og periodiske evalueringer av studieprogrammene, gjennom vurderingen av fakultetets portefølje i ulike fora på fakultetet, gjennom utvikling av nye program og nedlegging av gamle, og videre gjennom diskusjon av årlige rapporter for utdanningskvalitet på ulike nivåer.

Studieprogramporteføljebehandlingen

Den sentrale porteføljebehandlingen bygger på fakultetenes grunnlag i form av program- og kvalitetsrapporter. Studiedirektør og forskningsdirektør vurderer rapportene og forbereder behandlingen av studieprogramporteføljen i rektorat og rektors ledergruppe. Saken legges deretter fram for universitetsstyret (US). US vedtar universitetets studieprogramportefølje for kommende år i november/desember hvert år. Prosessen skal sikre en strategisk utvikling av NMBUs studietilbud.  US vedtar forbedringsområdene for gjeldende år for forskerutdanningen på grunnlag av årsrapporten.

Årlig rapportering om studiekvalitet til universitetsstyret

Det legges frem to årlige rapporter for universitetsstyret på studiekvalitetsområdet; Kvalitetsmeldingen og Årsrapport for Forskerutdanningen ved NMBU. Dette er rektors årlige informasjon til universitetsstyret om måloppnåelse og arbeid på studiekvalitetsområdet. Innholdet i rapportene bygger på fakultetenes programrapportering. Rapporteringen skal ta for seg status på studiekvalitetsområdet og tiltak for å øke måloppnåelsen. Tiltakene er forankret i NMBUs studieutvalg (NMBU-SU) og forskningsutvalg (NMBU-FU). Læringsmiljøutvalget (LMU) gir innspill til tiltak vedrørende fysisk og psykososialt læringsmiljø. Kvalitetssystemet i seg selv blir også vurdert og endringer til systemet kan foreslås.

 Illustrasjon av systematiske prosesser for kvalitetsarbeid på bachelor- og masternivå

 

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 Illustrasjon av systematiske prosesser for kvalitetsarbeid innen forskerutdanningen

 

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 LMUs årsrapport

Læringsmiljøutvalgets årsrapport gir universitetsstyret en status og vurderinger av både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet ved NMBU

NMBUs årsrapport

NMBUs årsrapport er universitetets årlige melding til kunnskapsdepartementet (KD). Årsrapporten gir en oppsummering av NMBUs aktiviteter og resultater fra året knyttet opp mot KDs sektormål, institusjonens styring og kontroll samt vurdering av NMBUs framtidsutsikter. Årsrapporten ligger til grunn for styringsdialogen mellom universitetet og KD.

Prosessenes kobling til virksomhetsstyringen

NMBUs overordnede mål for arbeidet med studiekvalitet er beskrevet i institusjonens virksomhetsmål. I tillegg kommer regjeringens overordnede målstruktur for høyere utdanning.

Målene er med på å sette retningen for all virksomhet ved universitetet. Det er til enhver tid knyttet styringsparametere og resultatkrav til disse målene. Disse uttrykker hva departement, styret og ledelse ønsker å ha oppmerksomhet på i styringen og ambisjonsnivået for arbeidet. Rapportering og dialog rundt utviklingen over tid, internt så vel som opp mot departementet, skal ta utgangspunkt i disse oppmerksomhetspunktene.

Kvalitetssystemet har en kobling til øvrig virksomhetsstyring idet det genererer et grunnlag for rapportering på mål og styringsparametere og dermed også for beslutninger om ressurstildeling og tiltak på ulike nivåer i organisasjonen.

Det gjennomføres årlig styringsdialog mellom universitetets ledelse og fakultetene om oppnådde resultater, gjennomføringsplaner for året, og de mer langsiktige utviklingstrekk. Styringsdialog- møtene legges opp som en arena der man skal ha reell diskusjon om oppnådde resultater. I etterkant av styringsdialogmøtet utarbeider rektor en skriftlig oppsummering som sendes hvert fakultet. På utdanningsområdet er programrapporteringen et viktig grunnlag for dialogen, i tillegg til datagrunnlag fra FS/DBH og fra større student-/kandidatundersøkelser.

Videre går resultatene av rapportering og styringsdialog inn i universitetets årshjul for virksomhetsstyring med plan- og budsjettkonferanser, behandling av konkrete saker og tertialrapportering til US. 

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

Ansvar og roller – organisering av kvalitetsarbeidet 

Myndighet, ansvar og rollefordeling i NMBUs kvalitetssystem for utdanning er beskrevet under, med basis i NMBUs styringsreglement (som følger Universitets- og høyskoleloven), retningslinjer for NMBUs råd- og utvalg og stillingsbeskrivelser.
Oversikt over ansvar og roller i organiseringen av NMBUs kvalitetsarbeid.

Published 12. juni 2019 - 11:23 - Updated 1. desember 2020 - 12:54