KSU system og rammer
Kvalitetssikringssystemet NMBU

Kvalitetssystemet for utdanninga ved NMBU

NMBUs kvalitetssystem for å sikra og utvikla kvalitet i utdanninga.

Kvalitetssikringssystemet NMBU

Innhaldsoversyn:

Innleiing
NMBUs kvalitetsforståing
      Strategi
      Læringsfilosofi
      Studiekvalitetsområde
             Inntak 
             Rammekvalitet
             Programdesign og programleing
             Læring (undervising og vurdering)
             Relevans (samfunn og arbeidsliv)
             Læringsutbytte
Prosessar i kvalitetsarbeidet og organisering av arbeidet
       Systematisk utvikling av emne
       Systematisk utvikling av studieprogram
       Systematisk utvikling av studieprogramporteføljen
       LMUs årsrapport
       NMBUs årsrapport
       Kopling verksemdstyring
Ansvar og roller – organisering av kvalitetsarbeidet

Innleiing

Kvalitetsarbeidet ved NMBU skal bidra til at NMBU når dei måla som er sette med utgangspunkt i strategien og læringsfilosofien til universitetet.

NMBUs kvalitetssystem for utdanning er ei felles og overordna ramme for arbeidet med å etablera, halda ved like, kontrollera og vidareutvikla studietilbod. Systemet består av skildringar av ansvar, roller og rapporteringslinjer og eit sett med rutinar for ulike prosessar og aktivitetar.

Nasjonale lover og forskrifter, NMBUs strategi og læringsfilosofi og dessutan eigne forskrifter og avgjerder, er styrande for og definerer krav til studietilbodet ved NMBU og korleis vi organiserer arbeidet med å utvikla og sikra dette. NMBUs styringsreglement er utgangspunktet for organiseringa og fordelinga av styresmakt og dessutan ansvar for arbeidet som kvalitetssystemet beskriv.

NMBUs kvalitetssystem skal bidra til:

 

  • Å gjennomføra NMBUs strategi og oppnå måla som er sett for NMBUs utdanningsverksemd
  • Å sikra at vi oppfyller lover og forskrifter på utdanningsområdet
  • Å klargjera ansvar og roller tilsette og studentar har i kvalitetsarbeidet
  • Å leggja til rette for ei kontinuerleg og systematisk utvikling av emne, studieprogram og portefølje og for medarbeidarutvikling
  • Å avdekkja sviktande kvalitet
  • Å sikra god flyt av relevant og tilstrekkeleg styringsinformasjon gjennom organisasjonen som kan danna grunnlag for avgjerder om ressurstildeling og tiltak innan utdanningsområdet

Kvalitetsutvikling av utdanning og undervising er ein kontinuerleg lærings- og endringsprosess, som skjer studienært i tett samspel med den faglege utviklinga. NMBU legg til grunn at fakulteta innanfor ramma av systemet sjølv bestemmer korleis dei organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

NMBUs kvalitetsforståing

NMBUs kvalitetsforståing blir representert i NMBUs strategi og NMBUs læringsfilosofi. NMBUs kvalitetsområde uttrykkjer dei ulike delane av kvalitetsforståinga og er dei områda, der vi følgjer status og utvikling. 

NMBUs strategi

NMBUs strategi set retninga for utviklinga av studietilbodet. Den overordna satsinga til strategien er «Felles innsats for ei berekraftig framtid». Gjennom ypparleg forsking, utdanning, innovasjon og formidling innanfor miljø- og biovitskap skal NMBU bidra med ny kunnskap for å realisera FNs berekraftsmål. Å utdanna kandidatar med eit tankesett for berekraft er ein nøkkel til å lykkast med dette. Kunnskapsdeling og utstrekt nasjonalt og internasjonalt samarbeid må ligga til grunn.

Dei to mest sentrale måla åt strategien for utdanningsverksemda til universitetet er at

  • NMBU skal utdanna kandidatar som er kompetente, reflekterte og har internasjonalt perspektiv som kan bidra til endring og utvikling
  • NMBU skal leggja til rette for at forskinga og utdanninga gir innovasjon og verdiskaping for ei bærekraftig samfunnsutvikling.

Det er peikt ut fire innsatsområde som støttar opp under den overordna satsinga: Tverrfaglegheit, Det digitale samfunnet, Læring for livet, og Eit samla universitet. Desse fire innsatsområda representerer viktige utviklingsområde for studietilboda ved NMBU.

NMBUs læringsfilosofi

NMBUs læringsfilosofi speglar korleis vi ønskjer at det skal leggjast til rette for læring gjennom studietida ved NMBU. Ho reflekterer synet åt universitetet på læring og er eit utgangspunkt for utviklinga av undervisinga ved universitetet.

Universitetet ønskjer å legga til rette for at studentane utviklar kunnskapar, evner og kompetanse gjennom

  • inkluderende læringsmiljøer og gode «faglege heimar» for både studentar og tilsette
  • studentaktive prosessar som fremmar refleksjon og sjølvstende
  • at studentane tek ansvar for si eiga læring og er læringsressursar for kvarandre
  • at undervisarane  fremmar læringsprosessane gjennom konstruktive tilbakemeldingar

NMBUs studiekvalitetsområde

Kvalitet i studier handlar om å leggja til rette for at studentane skal oppnå det definerte læringsutbyttet for studieprogram og emne. Høg studiekvalitet blir påverka av ei rekkje ulike faktorar: alt frå startkompetansen til søkjarar, standard på undervisingsutstyr og lokale, kompetansen åt tilsette, og kor egna  undervisings- og vurderingsformene åt dei administrative rammene rundt gjennomføring av utdanninga er. Å definera kvalitetsområde hjelper til med å strukturera merksemda og følgja status og utvikling i kvalitetsarbeidet.

Figuren under viser dei kvalitetsområda NMBU har valt ut som viktige for læringa åt studentane, og dessutan prosessen fram til læringsutbyttet på kandidaten etter end utdanning. Kvalitetsområda ligg til grunn for arbeid med og vurdering av kvalitet i utdanninga ved NMBU.

Illustrasjon av kvalitetsområder som påvirker studentenes læringsbane og - utbytte.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 

Inntak

Rekruttering, informasjon, opptak og mottak. Startkompetansen åt studentane påverkar læringsbanen åt studentane og det læringsutbyttet dei vil ha som ferdige kandidatar. Startkompetansen omfattar både den generelle og den spesifikke faglege kompetansen studentane har med seg, og også motivasjonen åt studentane, ambisjon og forvitenskap.

Rammekvalitet

Det fysiske, organisatoriske og psykososiale læringsmiljøet og det faglege miljøet rundt utdanningane. Eit godt og inkluderande læringsmiljø inneber at fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold er lagt til rette på ein slik måte at studentane kan tileigna seg det definerte læringsutbytte i eit trygt fagleg fellesskap med studentar og tilsette. Fagmiljø med høg internasjonal kompetanse som arbeider kontinuerleg for fornying av kunnskap og for å vera i front av utviklinga både innan forsking og utdanning, er heilt avgjerande for å kunna tilby forskingsbasert undervising. NMBUs ambisjon om gode faglege heimar er eit viktig element.

Programdesign og programleiing

Studiets faglege innhald, organisering og leiing. Eit godt programdesign inneber at studiet er bygd opp på ein slik måte at studentane tileignar seg læringsutbyttet gjennom studiets undervisings- og vurderingsformer, og at studiet støttar ein god progresjon. Integrasjon av forsking, utdanning og innovasjon i eit internasjonalt og tverrfagleg perspektiv skal gi kandidatar som kan bidra til utvikling og verdiskaping for ei berekraftig samfunnsutvikling. God programleiing skal sikra at tilsette, studentar og eksterne aktørar bidrar aktivt i utviklinga av studieprogramma.

Læring (undervisning og vurdering)

Utdanningsfagleg kompetanse, lærings- og vurderingsformer, studentane sin eigeninnsats og andre forhold som bidrar til læring. For å kunna tilby gode og relevante lærings- og vurderingsformer må undervisarar ha god utdanningsfagleg kompetanse. Dette inneber mellom anna å skapa samstemd undervising og å leggja undervisinga på riktig nivå innanfor eit studieprogram. Undervisarar skal legga til rette for læringa til studenten gjennom studentaktive prosessar som fremmar refleksjon og sjølvstende. Dette skal bidra til ein livslang læringsprosess. Digitale ressursar for læring og vurdering skal takast i bruk for å auka læringsutbyttet til studentane.

Relevans (samfunn og arbeidsliv)

Relevansen til utdanninga for samfunnet, arbeidslivet og den langsiktige verdiskapinga. NMBU skal utdanna kandidatar som er rusta for å møta dei store globale samfunnsutfordringane, og som kan bidra til endring og utvikling. NMBUs kandidatar skal kunna arbeida i ein internasjonal, tverrfagleg kontekst og meistra generiske evner som er relevante for samfunnet og arbeidslivet. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv er derfor avgjerande for å oppnå høg relevans i studieprogramma.

Læringsutbytte

Studentanes faglege prestasjonar, oppnådde læringsutbytte og progresjon. Læringsutbyttet til studenten er det studenten har med seg av kunnskap, evner og generell kompetanse etter ende studiar. Læringsutbytteskildringane skal vera relevante og oppdaterte, og dei skal utrusta studentane med eit tankesett for berekraft og evne til å samhandla i tverrfaglege team. Resten av dei kvalitetsområda dannar grunnlaget for studentane sitt oppnådde læringsutbytte.

Kvalitetsområda er nedfelte som merksemdpunkt i dei systematiske prosessane for utvikling av emne, studieprogram og portefølje. Områda er òg utgangspunkt for rapportering av utdanningskvalitet, og merksemda i rapporteringa kan flyttast mellom dei ulike kvalitetsområda over tid ut frå risiko og kunnskapsbehov.

Prosessar i kvalitetsarbeidet og organisering av arbeidet

Den samla kvalitetsforståinga som ligg i strategi og læringsfilosofi utgjer utgangspunktet for dei alle fasane til kvalitetsarbeidet: planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling – beskrive som eit læringshjul (Figur under). Dette læringshjulet skal vera grunnlaget for all utvikling av utdanning og undervising.

Illustrasjon av læringshjulets alle faser; planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

Det er læringshjulet til fakulteta – på emne- og på programnivå – som er grunnsteinane i kvalitetsarbeidet åt universitetet. Fagmiljøa forvaltar dei viktigaste standardane innanfor kvart kvalitetsområde, og det er der det løypande utviklingsarbeidet finn stad. Dei er tettast på læringsbanen åt studenten og best kan vurdera samanhengane mellom læringsaktivitetar, vurderingsformer, læringsutbytte, oppbygginga av studieprogramma og NMBUs strategiske mål innan utdanning. Å sikra at læringshjulet åt fakulteta går rundt er ansvaret åt dekanen, det er ein del av ein undervisarars yrkesutøving og profesjonalitet, og det inngår i rolla som student.

For å støtta opp under det kontinuerlege utviklingsarbeidet er det lagt til rette for systematiske årlege og periodiske prosessar (illustrasjon av systematiske prosessar og samanhengen mellom desse, bachelor- og masterprogram og illustrasjon av systematiske prosessar og samanhengen mellom desse, bachelor- og masterprogram). Desse prosessane blir organiserte etter prinsippet om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding blir handtert på lågast mogleg nivå. Rutinane skal sikra at relevante aktørar og studentar blir inkluderte i prosessane og at dei som skal avgjera får det grunnlagsmaterialet dei treng for å setja retninga for utviklinga åt universitetet. Ei tydeleg og gjennomtenkt fordeling av oppgåver og ansvar i arbeidet er viktig for å sikra god kvalitet i prosessane. 

Avvikshandtering (feilretting og betring) er i seg sjølv ein føresetnad for eit fungerande kvalitetssystem. Ordinære linjer og kanalar skal romma mesteparten av tilbakemeldingar og tiltak. Representasjon i styre, råd, utval og grupper skal saman med evalueringane gi alle involverte partar, studentar og tilsette, moglegheit til å ta opp utfordringar og betringspunkt. Tilbakemeldingar skal handterast på lågast moglege nivå. I tillegg har studentane ein eigen kanal, «Si frå», for å melda frå om avvik, når oppfølging gjennom andre kanalar er prøvde eller ikkje er mogleg.

I tillegg til dei systematiske prosessane har NMBU ei rekke støttefunksjonar og incentivordningar som skal støtta opp under utviklingsarbeidet. Døme på dette er Læringssenteret og Universitetsbiblioteket, støtte til utvikling av innovativ undervising, NMBUs utdanningspris og i tillegg Alf Bjørseths inspirasjonspris for beste ph.d.-prosjekt innan naturvitskaplege fag.

Prosessar i kvalitetsarbeidet

Systematisk utvikling av emne

Evaluering av emna ved NMBU har ei sentral rolle i arbeidet med utvikling av kvaliteten i undervisinga. Evalueringa er ein integrert del i det løypande arbeidet rundt emnet og skal bidra til aktiv deltaking i eiga læring for studentane. Emneevalueringar blir gjennomførte i tri trinn: årleg undervegsevaluering og sluttevaluering, og dessutan periodisk evaluering av emne.

Den som er emneansvarleg skal utarbeida ein emnerapport kvar gong eit emne blir tilbode. Rapporten skal gi ei samla vurdering av resultat frå emneevalueringa til studentane og dessutan lista betringstiltak. Emnerapportane er tilgjengeleg på nett både for tilsette og studentar ved NMBU. Fakulteta bestemmer sjølv vidare oppfølging av emnerapportane. Rapportane er i hovudsak dokumentasjonen til fakultetet for eige bruk i utviklinga av emne og er viktige grunnlag for programevalueringar.

Ei periodisk emneevaluering skal ha merksemd på heilskapen i eit emne, samanhengar mellom emne, og plassen åt emnet i studieprogrammet. Fagmiljøet står fritt til å utforma denne evalueringa på ein måte som tener utviklinga av emnet. Det kan gjennomførast periodisk evaluering av fleire emne samtidig viss formålstenleg. Studentar, fagfellar og andre relevante representantar frå fagmiljøet skal delta i evalueringa.

Nye emne – uansett om dei inngår som del av eit studieprogram eller blir gitt som enkeltståande emne, for eksempel som EVU-tilbud –  blir i samsvar med allereie oppretta rutine.

Systematisk utvikling av studieprogram

Formålet med evaluering av studieprogramma ved NMBU, er som ved evaluering av emne, å legga til rette for kontinuerleg arbeid med kvaliteten i utdanninga. Ei studieprogramevaluering er ein sjekk av at overordna læringsmål og elementa åt programmet som emne/kurs, obligatoriske seminar, forskingsaktivitetar m.m. er oppdaterte og relevante. Evalueringa skal òg sikra at utviklinga av programma er i tråd med NMBUs strategi og har relevans for arbeidsmarknaden og samfunnet generelt. Evalueringsarbeidet skal vera kriteriebasert og sørgja for at krava i vegleiaren Krav til gradsprogram ved NMBU, er oppfylte. NMBUs rettleiar dekkjer alle krav til gradsprogram som finst i nasjonale lover, forskrifter, avgjerder og NMBUs eigne forskrifter. Årleg og periodisk programevaluering skal i kombinasjon gi miljøet rundt programmet nødvendig kunnskap til å utvikla studieprogrammet vidare.

Årleg programevaluering

Det blirgjennomført årleg programevaluering av kvart enkelt bachelor- , master- og ph.d.-program ved NMBU. Dekanen har overordna ansvar for dei årlege programevalueringane.

Det er programleiar i tett samarbeid med programrådet som evaluerer programma. Resultatet av den årlege programevalueringa kjem fram i ein kortfatta programrapport. Rapporten gir ei vurdering av kvaliteten i programmet, omtale av kvalitetsarbeidet som blir gjort og effekten av dette arbeidet. I tillegg blir det foreslått nye tiltak for å forbetra kvaliteten i programmet. Programrapportane vil over tid visa tiltak og utviklingsarbeid som er sett i verk for eit program og kva effekt desse har hatt på kvalitetsutviklinga. Rapportane gir òg programmiljøet moglegheita til å synleggjera behovet for endring av ressursar eller andre faktorar som påverkar programmiljøet.

Gjennom den årlege evalueringa av programma, blir det kontrollert at programma oppfyller alle krav som blir stilte åt gradsprogram ved NMBU. Eventuelle avvik som blir avdekte gjennom kontrollen skal komma fram av programrapporten og følgjast opp med tiltak.

Basert på bachelor- og masterstudieprogramrapportane er dekanen ansvarleg for at det blir utarbeidd ei overordna vurdering av kvaliteten i programma ved fakultetet. Dette er kvalitetsrapporten frå fakultetet. Rapporten inneheld òg innspelet fakultetet har til studieprogramporteføljen for neste år (inkludert skiping og nedlegging av studieprogram) og dessutan forslag til kva program som skal gjennomgå periodisk evaluering. Nye studieprogram som skal innlemmast i porteføljen, må utviklast i samsvar med beskriven rutine.

Periodisk programevaluering

Ei periodisk evaluering av bachelor-, master- og ph.d.-program er eit komplement til den årlege programevalueringa og skal bidra med eit heilskapleg og eksternt blikk på forma og innhaldet i programmet. Ho skal på linje med den årlege evalueringa, vera eit reiskap for fagmiljøa i arbeidet deira med å vidareutvikla programmet.

Systematisk utvikling av studieprogramportefølgja

NMBUs studieprogramportefølje skal til kvar tid vera i samsvar med strategi og samfunnsoppdrag og eit uttrykk for NMBUs forskingsbaserte kunnskapsutvikling. Utvikling av studieprogramporteføljen er eit kontinuerleg arbeid som skjer gjennom fakulteta sine årlege og periodiske evalueringar av studieprogramma, gjennom vurderinga av porteføljen til fakultetet i ulike forum på fakultetet, gjennom utvikling av nye program og nedlegging av gamle, og vidare gjennom diskusjon av årlege rapportar for utdanningskvalitet på ulike nivå.

Studieprogramporteføljebehandlinga

Den sentrale porteføljebehandlinga byggjer på grunnlaget åt fakulteta i form av program- og kvalitetsrapportar. Studiedirektør og forskingsdirektør vurderer rapportane og førebur behandlinga av studieprogramporteføljen i rektorat og leiargruppa åt rektor. Saka blir deretter lagd fram for universitetsstyret (US). US vedtar studieprogramporteføljen til universitetet for kommande år i november/desember kvart år. Prosessen skal sikra ei strategisk utvikling av NMBUs studietilbod.  US vedtar betringsområda for gjeldande år for forskarutdanninga på grunnlag av årsrapporten.

Årleg rapportering om studiekvalitet åt universitetsstyret

Det vert lagt fram to årlege rapportar for universitetsstyret på studiekvalitetsområdet; Kvalitetsmeldingen og Årsrapport for Forskarutdanninga ved NMBU. Dette er den årlege informasjonen som rektor til universitetsstyret om måloppnåing og arbeid på studiekvalitetsområdet. Innhaldet i rapportane byggjer på programrapporteringa åt fakulteta. Rapporteringa skal ta for seg status på studiekvalitetsområdet og tiltak for å auka måloppnåinga. Tiltaka er forankra i NMBUs studieutval (NMBU-SU) og forskingsutval (NMBU-FU). Læringsmiljøutvalet (LMU) gir innspel åt tiltak rundt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Kvalitetssystemet i seg sjølv blir òg vurdert og endringar til systemet kan foreslåast.

 Illustrasjon av systematiske prosessar for kvalitetsarbeid på bachelor- og masternivå

 

Illustrasjon av det systematiske kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, bachelor- og masternivå.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 Illustrasjon av systematiske prosessar for kvalitetsarbeid innan forskarutdanninga

 

Illustrasjon av systematisk kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, forskerutdanningen.

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

 LMUs årsrapport

Læringsmiljøutvalgets årsrapport gir universitetsstyret ein status og vurderingar av både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet ved NMBU.

NMBUs årsrapport

NMBUs årsrapport er universitetets årlege melding åt kunnskapsdepartementet (KD). Årsrapporten gir ei oppsummering av NMBUs aktivitetar og resultat fra året knytt opp mot KDs sektormål, institusjon si styring og kontroll og på same vis, vurdering av NMBUs framtidsutsikter. Årsrapporten ligg til grunn for styringsdialogen mellom universitetet og KD.

Prosessane si kopling åt verksemdstyringa

NMBUs overordna mål for arbeidet med studiekvalitet er skildra i institusjonens verksemdsmål. I tillegg kjem regjeringas overordna målstruktur for høgare utdanning.

Måla er med på å setja retninga for all verksemd ved universitetet. Det er til kvar tid knytte styringsparametrar og resultatkrav åt desse måla. Desse uttrykkjer kva departement, styret og leiing ønskjer å ha merksemd på i styringa og ambisjonsnivået for arbeidet. Rapportering og dialog rundt utviklinga over tid, internt så vel som opp mot departementet, skal ta utgangspunkt i desse merksemdpunkta.

Kvalitetssystemet har ei kopling til annan verksemdsstyring i det det genererer eit grunnlag for rapportering på mål og styringsparametrar og dermed òg for avgjerder om ressurstildeling og tiltak på ulike nivå i organisasjonen.

Det blir gjennomført årleg styringsdialog mellom leiinga ved universitetet og fakulteta om oppnådde resultat, gjennomføringsplaner for året, og dei meir langsiktige utviklingstrekka. Styringsdialog- møta blir lagde opp som ein arena der ein skal ha reell diskusjon om oppnådde resultat. I etterkant av styringsdialogmøtet utarbeider rektor ein skriftleg oppsummering som blir sendt kvart fakultet. På utdanningsområdet er programrapporteringa eit viktig grunnlag for dialogen, i tillegg til datagrunnlag frå FS/DBH og frå større student-/kandidatundersøkingar.

Vidare går resultata av rapportering og styringsdialog inn i universitetets årshjul for verksemdsstyring med plan- og budsjettkonferansar, behandling av konkrete saker og tertialrapportering åt US.

Årshjul for prosesser i kvalitetssystemet

Foto
Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.

Ansvar og roller – organisering av kvalitetsarbeidet 

Myndigheit, ansvar og rollefordeling i NMBUs kvalitetssystem for utdanning er beskriven under, med basis i NMBUs styringsreglement (som følgjer Universitets- og høgskulelova), retningslinjer for NMBUs råd- og utval og stillingsskildringar.


Oversikt over ansvar og roller i organiseringa av NMBUs kvalitetsarbeid.

Published 12. juni 2019 - 11:23 - Updated 10. september 2020 - 9:44