Håp for truede arter i hule eikestammer

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har i samarbeid med NINA utviklet og satt i gang et overvåkingsopplegg for hule eiker. Dette er første gang det settes i gang en representativ overvåking av en utvalgt naturtype i nasjonal skala.

Det er forskere ved Institutt for naturforvaltning ved NMBU som retter forskerblikkene inn i de mange hule eikestammene rundt om i landet. Hensikten med forskningen er å få oversikt over utviklingen av de hule eikene våre.

En hul eik kan kalles for et hotspot-habitat. Alts et sted der en mengde sjeldne og truede arter lever sammen p et lite areal. Photo: Anne Sverdrup-Thygeson

Et viktig levested i tilbakegang

En hul eik er nemlig ikke bare et tre. Eika er et levested for hundrevis av arter som bare kan leve akkurat her.

- Derfor kan vi kalle en hul eik for et «hotspot-habitat». Altså et sted der en mengde sjeldne og truede arter lever sammen på et lite areal. Om vi passer godt på disse trærne, kan vi samtidig ta vare på alle de truede artene som lever der, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson.

Sverdrup-Thygeson er opptatt av at det drives en kunnskapsbasert forvaltning og at de riktige tiltakene blir satt i verk. Og for å få det til kreves det forskning.

- Da må forvaltningen vite hvordan det går med de hule eikene som finnes i Norge. Da er det viktig at vi har en overvåking som er lagt opp slik at den gir representative tall, med andre ord at den kan si noe om tilstanden for alle norske hule eiker, selv om vi bare har mulighet til å følge med på noen av dem i felt, forklarer professoren.

Overvåker eik

Prosjektet er allerede godt i gang og hver feltsesong gir ny og bedre kunnskap.

- Overvåkingsopplegget som NMBU og NINA har utviklet er godt i gang. Arbeidet er en del av ARKO-prosjektet, som igjen er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”, finansiert av en rekke direktorater, sier Sverdrup-Thygeson.

Biologisk mangfold

- I ARKO-prosjektet har vi forsket på hule eiker i ti år. Vi har vist at disse trærne inneholder et utrolig mangfold av både insekter, sopp og lav. Det er fordi det finnes så mange forskjellige små leveområder på og i en hul eik – fra den mørke, fuktige vedmulden i eikas indre, til de soltørkede døde greinene i toppen av krona. Hvert lille levested har forskjellige arter, og mange av dem er utrolig sære når det gjelder hvor de kan klare å leve, sier Sverdrup-Thygeson.

Spesielt viktig

Fordi hule eiker er så spesielle, er det viktig å passe godt på dem.

- Vi vet fra arbeidet i ARKO at det er et betydelig bortfall av grove, hule eiker. I fjor undersøkte vi 30 områder der det fantes fine eikemiljøer med grove og hule eiker på 1980-tallet, og fant at i mer enn 20 prosent av disse hadde eiker blitt hogd eller dødd.  En nasjonal overvåking av eik er derfor viktig for å gi gode og representative tall på utviklingen, slik at forvaltningen får et godt kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger.

Stammen i hule eiker er bosted for mange truede arter. Photo: Anne Sverdrup-Thygeson