Ny bok om viktig, norsk landbrukshistorie

Det er mange som har fått sin utdannelse ved Norges landbrukshøgskole på Ås opp gjennom årene. Forfatteren av boka, Erling A. Tveit, ble selv uteksaminert der i 1969.

Boklansering - Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole (NMBU), forfattet av Erling A. Tveit

Foto
Kai Ole Hansch
Nesten 20 år senere returnerte han til høgskolen, og begynte som driftsleder på gårdsbruket den 1.januar 1988. I disse dager blir hans bok  - Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole (NMBU) - lansert. Gjennom 383 sider kan du lese hvordan gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole på Ås har utviklet seg, og vært en viktig brikke i landbrukets utvikling i Norge og frem til vår tid.

- Det har vært spesielt å drive gårdsbruket, med tilpasning av de mange ulike forsøk i drifta. Samtidig har en hatt  privilegiet å stille opp for forskning og undervisning. Hovedoppgaven både i eldre og nyre tid har vært å bistå høgskolens forskningsarbeid innen plante- og husdyrproduksjon, sier Tveit. [Saken fortsetter under bildet]

Forfatter av boken - Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole (NMBU) Erling A. Tveit. Han var selv driftsleder ved gårdsbruket fra 19988 til 1994

Foto
Privat

Den høiere Landbruksskole
Boka innleder med en omtale av det europeiske landbruket og de første former for landbruksopplæring i Norge. At man i England gikk over fra naturalhushold til salgsjordbruk, slik at det måtte produseres mer med mindre arbeidsinnsats.

I Norge skjønte man at det begynte å skje noe innen landbruket ute i verden, og slik kom de første tankene rundt Den høiere Landbruksskole, som til slutt endte opp på Ås.

Forbedring av jorda
Det ble utført mye arbeid med forbedring av jorda tilhørende landbrukshøgskolen. Et forsøksfelt for utprøving av nye planter ble også etablert, der man kunne gjøre forsøk med korn-, gressvekster og vekster av økonomisk verdi.

Datidens handelsgjødsel ble testet. På Ås var forventningene store, om at bruk av gjødsel på skolens jordbruksarealer skulle kunne gi avklarende resultater, og at det ut fra dette kunne gis anbefalinger i bruken av de forskjellige gjødselslag. Man begynte å snakke om nitrogen, kalium og fosfor som plantenæring.

Eget fjøs
Man gikk også til innkjøp av avlsdyr av gode husdyrraser fra utlandet, som ga grunnlaget for avlsarbeidet. Høsten 1862 startet også det første fôrforsøket, et ernæringsforsøk. Hvor hensikten var å finne ut hvor mye fôr hvert dyr kunne fortære og hvilken tilvekst man kunne oppnå. Senere ble et eget fjøs opprettet for en mer omfattende forsøksvirksomhet.

Ulike nye maskiner og redskaper kom for utprøving og bedømmelse ved gårdsbruket. Alt fra håndredskap til hesteredskap, og senere traktorer og traktorredskaper. Med de økende krav til tekniske løsninger medførte dette til etableringen av maskinprøveanstalten.

Bistå høgskolen
I tekst og bilder gir boka oss et godt innblikk i forhistorien og utviklingen av gårdsbruket, og dens hovedoppgave som hele tiden har vært å bistå høgskolen. Ikke bare for å gi studentene praksisopplæring, men også i forskningsarbeidet innen plante- og husdyrproduksjonen.

Således har det vært et viktig bidrag i utviklingen av landbruket i Norge slik vi kjenner det i dag.

Senter for hudyrforsøk
I 1994 ble Senter for husdyrforsøk (SHF) etablert, som et samarbeidstiltak mellom daværende UMB og NVH (Norges veterinærhøgskole). En prosess som forfatteren selv var en del av, før han sluttet som driftsleder ved gårdsbruket, og startet ved en annen avdeling ved NMBU.

Dagens anlegg
I vår tid har senteret blitt fornyet som en del av prosessen med å flytte veterinærfasilitetene fra Oslo til Ås, og dagens anlegg sto innflyttingsklart i mars 2015 og består av 12.000 kvm bygg, med plass til både storfe, småfe (sau og geit), og gris. I tillegg har Fakultet for Biovitenskap en stoffskifteavdeling vegg i vegg med storfeavdelingen.

Ås gård SHF Senter for husdyrforsøk.

Foto
Fra Ingvar Selmer-Olsen ØB?

Fjørfenæringen og NMBU ytret også om å få reist et fjørfehus ved Ås gård. Noe som resulterte i et samarbeid mellom en samlet næring og NMBU, og i desember 2019 stod huset klart for innflytting. Et bygg på 1500 kvm

Ikke egne forskere
SHF har ikke selv ansatte forskere, derfor er de fleste forskningsprosjekter initiert og i regi av BIOVIT, Veterinærhøgskolen, Realtek og KMB ved NMBU.

Andre forskningsinstitusjoner ved Campus Ås som Veterinærinstituttet, Bioforsk, Nibio og Nofima kommer også med sine oppdrag til senteret. På denne måten bidrar SHF fortsatt som en viktig brikke i utviklingen av moderne husdyrhold.

I tillegg til forskning, brukes senteret i dag til praktisk utdanning av veterinærstudenter fra Norges veterinærhøgskole, og til undervisning av studenter for husdyrfag ved universitetet. Dessuten kan studentene ha mindre egne forsøk i forbindelse med masteroppgaver.

Lytt også til NMBU-Poddens intervju med Erling A. Tveit om boka:

Via Libsyn, via Spotify

 

Published 23. november 2020 - 14:44 - Updated 13. mai 2021 - 12:04