– Jeg savner større innsats for grønn omstilling og livslang læring i neste års budsjett, sier NMBU-rektor Sjur Baardsen.
Regjeringen la i dag, onsdag, frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2021. Forslaget bærer peg av en videreføring av tiltakene som ble innført etter at koronapandemien kom til Norge tidligere i år. Sjur Baardsen mener fortsatt at grønn omstilling er viktig.
– Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Men budsjettet oser likevel ikke av grønn omstilling. Det burde det gjøre i større grad, for selv om korona er en forferdelig krise for hele verden, står andre og muligens langt verre kriser i kø, sier Baardsen og fortsetter:
– Også 2021 blir et vanskelig år økonomisk for Norge. Men verdens utfordringer med å nå bærekraftsmålene blir ikke mindre. Da er det nettopp disse utfordringene våre vi må investere i. Og det betyr å investere mer i forskning, utdanning og innovasjon generelt og til grønn omstilling spesielt.
Vil ha mer til livslang læring
Baardsen savner også økt satsing på livslang læring.
– Regjeringa har gjort noen viktige prioriteringer på dette feltet i løpet av året. Så følger de opp noe i budsjettet for neste år. Men jeg savner enda mer fleksibilitet og økt satsing på etter- og videreutdanning.
Åtteårsregelen for studiestøtte i Lånekassen endres. I stedet vil studiestøtten få en studiepoengbasert tidsramme for lån og stipend. Dette skal skape fleksibilitet for deltidsstudier.
– Jeg er positiv til at de endrer åtteårsregelen hos Lånekassen, slik at det blir enklere for deltidsstuderende å få studiestøtte. Totalt sett er dette en start, men jeg hadde ønska meg en enda større satsing, slik at det blir enklere for akademia og næringslivet å samarbeide om kompetanseløftene vi trenger.
Trygt budsjett
– For vår egen del er vi naturligvis fornøyde med en realøkning i vår ramme på 4,5 prosent. Så ser det også ut til at studieplassene vi fikk i revidert, blir permanente. Det er kjempebra.
Så er Samlokaliseringsprosjektet forsinka, både som følge av korona og andre faktorer. Forsinkelsen har påført involverte aktører ekstrakostnader, og det er veldig bra at dette er dekka til en viss grad i neste års budsjett. Men det er vil fortsatt være et behov for videre oppfølging her. Det nye bygget betyr svært mye for utviklingen i veterinærfaget og for både menneskehelse, dyrehelse og smittevern. Det at Norge er i verdenstoppen på dyrehelse, kan vi takke våre gode veterinærer og dyrepleiere for. Kvaliteten på dette bygget er avgjørende for å opprettholde denne gode standarden, sier Baardsen.
Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen til Veterinærbygget til 8,35 milliarder kroner. Det er en økning på over 300 millioner fra forrige prisoverslag.