NMBU gratulerer!

Karoline Bakke Wethal vant Alf Bjørseths inspirasjonspris

  • Karoline Bakke Wethal vant Alf Bjørseths inspirasjonspris

    Karoline Bakke Wethal (t.h) fikk Alf Bjørseths inspirasjonspris for 2020. Bakke Wethal står sammen med prisutdeler Tone Bjørseth-Andersen. Bakke Wethal får prisen på 100 000 kroner for sitt arbeid med «Big Data» fra melkeroboter.

    Foto
    Håkon Sparre, NMBU

Karoline Bakke Wethal er først ute med å bruke data fra melkerobot for genetiske analyser av flere viktige egenskaper for Norsk Rødt Fe (NRF). Arbeidet hun har gjort i doktorgraden belønnes hun nå med inspirasjonspris.

Karoline Bakke Wethal vant Alf Bjørseths inspirasjonspris

 

En glad og overrasket prisvinner, Karoline Bakke Wethal, etter å ha fått tildelt Alf Bjørseths inspirasjonspris i 2020.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Doktoravhandlingen, som Bakke Wethal har tatt ved ved fakultet for Biovitenskap viser at data som registreres rutinemessig i melkeroboten gir nyttig informasjon. Dataene legger grunnlaget for at avlsarbeidet kan inkludere både nye egenskaper relatert til lynne og kuas oppførsel, jurhelse og effektivitet i melkeroboten og jurhelse for NRF.

Data fra melkeroboter
I arbeidet er det undersøkt hvordan nye fenotypemål registrert rutinemessig på kyr melket i automatiske melkesystemer (AMS) kan brukes i avlsarbeidet. Data ble hentet fra 77 norske melkekubesetninger med DeLaval melkerobot, og inkluderte mer enn 1 million daglige registreringer for 4883 NRF kyr. Nye egenskaper relatert til utmelkingshastighet, effektivitet i roboten, lynne og jurhelse hos NRF ble definert basert på data fra AMS. Forskningen til Bakke Wethal viser at potensialet for bruk av AMS-data er stort.

 Juryen sier i sin vurdering:

«Prisvinnerens avhandling er interessant, ambisiøs og innovativ».  

Juryen berømmet også at forskningen bak doktoravhandlingen er et resultat av et omfattende arbeid hvor etablert kunnskap er benyttet på en ny og original måte. 

Les mer i doktorgraden: Genetiske analyser av nye utmelkings, lynne og jurhelse-egenskaper hos Norsk Rødt Fe (NRF) med data fra automatiske melkesystemer.

Inspirasjonsprisen ble delt ut under den alternative doktorgradsseremonien: seminaret The Sustainability Revel – wit, science and the future, som fant sted 18. september. Wethal mottar 100 000,- kroner.

Vi gratulerer!

De to andre nominerte til prisen var:

David Lapeña Gómez

David Lapeña Gómez er nominert til pris for sitt doktorgradsarbeid.

Foto
Håkon Sparre

David Lapeña Gómez ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er nominert for sitt arbeid med å benytte biprodukter fra forskjellige norske næringer til produksjon av encelleprotein (SCP) i form av gjær for å bruke dette som fôr. Hele verdikjeden fra enzymatisk nedbrytning av gran og kjøttavfall, via fermentering og produksjon av gjær, til bruk av gjær i formulering av nytt fôr har blitt vist mulig. Dette fôret, som kjennetegnes av høyt protein innhold og positive helseeffekter, har også blitt testet i fôringsforsøk med laks, med gode resultater. Gómez har i sitt doktorarbeid vist at man kan lage norsk fôr i form av gjær ved å bruke nyutviklede bioprosesserings og fermenteringsprosesser.

Doktorgraden: Gjær produsert fra gransukker og hydrolysater av proteinrike biprodukter som en fôringrediens.

Pablo Duran

Papblo Duran er nominert til Imspirasjonsprisen.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

I doktorgradsarbeidet ved fakultet for Miljøvitenskap og naturforvaltning har Duran jobbet med rammeverket og funnet metoder som bidrar til bedre design av vindparker. Duran har utviklet avanserte metoder som benytter værprognoser. Rammeverket han har utviklet vil hjelpe vindkraftutbyggere ved at beregningene av vindenergien og ressursutnyttelsen blir mer nøyaktig fremstilt enn tidligere. Gjennom sitt arbeid har han også kuttet ned tiden det tar for å få frem gode analysedata. Det betyr at metodene som Duran introduserer kan gi hurtigere svar og bedre analyser. I tillegg fanger det nye rammeverket opp flere detaljer ved at tas hensyn til værprognoser via avanserte dynamiske modeller. Det gir mer avanserte data og mer nøyaktig ressursvurdering. Durans rammeverk klarer i tillegg å fange opp mesoskala vindbevegelser som kraftige bygeskyer, solgangsvind, små nedbørsbånd og polare lavtrykk. Det er en forbedring i forhold til de analysemetoder som per i dag benyttes i bransjen.
 
Doktorgraden: Ny metodikk for kobling av mesoskala og stasjonære CFD modeller for vindressurskartlegging.

Published 18. september 2020 - 16:12 - Updated 14. oktober 2020 - 9:37