NMBU-gründere får millionstøtte til teknologi som skal gjenkjenne laks

  • Laks som svømmer mot strømmen i en av Ryfylkes elver i Rogaland.
    Foto
    Shutterstock

Studentgründere fra NMBU får millionstøtte fra Forskningsrådet til å utvikle kunstig intelligens som gjenkjenner hvert enkelt individ i laksemerden.

NMBU-gründere får millionstøtte til teknologi som skal gjenkjenne laks

Salmogram er navnet på et foto- og datasystem som har som mål å kunne gjenkjenne og følge hver enkelt laks i en laksemerd på sikt. 

Det er utviklet av Mathias Elvestad, som har studert Entreprenørskap og innovasjon, og Hågen Toverud og Vetle Brekmo som begge tar Maskin, prosess og produktutvikling (Sivilingeniør) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Selskapet fikk nylig innvilget én million kroner fra Forskningsrådets Studententreprenørskapsordning (STUD-ENT) til å videreutvikle forretningsidéen sin.

Gründertrioen trekker frem undervisningen og kompetanse fra forskningsmiljøet rundt NMBU som vesentlig for å kunne gjennomføre prosjektet.

Bruker kunstig intelligens

– Veldig kort og enkelt fortalt bruker vi vår egenutviklede kunstige intelligens på bilder for å se trekk på oppdrettslaks som er av økonomisk interesse innen akvakulturdrift, sier Mathias Elvestad.

– Her starter vi med laks og med å kunne identifisere og følge enkeltindivider gjennom hele livssyklusen. Videre vil vi bruke samme modell mot størrelsesmålinger, vekst, kjønn og fiskehelseindikatorer på individnivå, forklarer han.

Dette vil gi mulighet til å følge fisken hele veien frem til slakt, og skape et bedre datagrunnlag gjennom hele verdikjeden som kan være med å optimalisere driften.

– Vi har allerede kommet et godt stykke og har så langt fått lovende resultater - med god hjelp av Bjarne Gjerde ved NOFIMA, og Andreas Flø og Odd-Ivar Lekang ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi, opplyser Elvestad. [Saken fortsetter under bildet]

Salmogram. Fra venstre: Mathias Elvestad, Vetle Brekmo, Hågen Toverud.

Salmogram. Fra venstre: Mathias Elvestad, Vetle Brekmo, Hågen Toverud.

Foto
Forskningsrådet

Penger til å jobbe videre

Støtten fra Forskningsrådet betyr at gründerne nå kan jobbe videre med å videreutvikle kameraløsninger for å hente bilder av høy kvalitet som blir treningsdata til modellen.

– Midlene vil gå til treningen av vår kunstige intelligens. Det vil også finansiere eksterne bidrag fra støttepartnere, og lønn internt slik at vi kan fokusere på prosjektet uten å bli underernært. Målet er å gjennomføre en større pilot der vi får testet løsningen i større skala, og over tid, forteller han.

Unikt samarbeid ved NMBU

Elvestad sier forskningsmiljøet rundt NMBU har vært vesentlig for å kunne gjennomføre prosjektet:

– Vi er heldige som har et prosjekt der undervisning og kompetansen som finnes ved NMBU i stor grad blir anvendt, og knyttet sammen. Entreprenørskap, akvakultur engineering, bildebehandling, datavitenskap og marin biologi er blant flere av kompetanseområdene vi må ha erfaring med for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt - og da er det veldig nyttig å ha såpass lett tilgang til forskningsmiljøet rundt oss.

Han trekker blant annet fram den praktiske tilnærmingen til læring ved Eik Idéverksted som vesentlig for prosjektet.

– Dette har gitt oss god erfaring med gjennomføring av industriprosjekter innen teknisk prosjektledelse, og rask prototyping. Det at utstyr, maskiner og verktøy er tilgjengelig for bruk gjør at vi raskere kan gjennomføre endringer og teste hypoteser. Det alene er ikke alltid nok, og det unike med Eik Idéverksted er kombinasjonen mellom miljøet med lærevillige problemløsere og engasjerte ildsjeler som Kristian og Ola Omberg som kan sparre og gi råd hele veien.

– Vi ser at innovasjonsmiljøet rundt NMBU vokser takket være dette, og det gjør at «start-upene» som kommer herfra deler erfaring - da føler man seg tryggere når man satser, påpeker han.

NMBU-gründerne har også hatt god dialog med Ard Innovation og er en inkubatorbedrift hos Inkubator Ås, som har bidratt til enda mer erfaringsoverføring og sparring fra andre.

NMBU dekker spennende områder
Han sier NMBU dekker mange spennende områder innen blant annet primærbehov, fornybare energiløsninger og bioøkonomi, som fører til et godt innovasjonsmiljø og bidrar til risikoavlastning ved kommersialisering.

Nå ser gründertrioen frem til å lære mer, og bidra til å styrke miljøet ytterligere.

– Så vi er veldig glade for at vi er blitt vurdert verdige til Forny STUD-ENT. Nå gjenstår det bare å kjøre hardt på, avslutter han.

Les også: Disse studentene utvikler teknologi som gjenkjenner hver enkelt laks (Tekfisk)

Published 30. mai 2019 - 13:50 - Updated 31. mai 2019 - 9:05